Foto: Rådet.
I dagens nyhetsbrev kan du lese om ukens toppmøter i Brussel, oppdatert militærplan, Russlands rubelkrav, ACER-rapport, transatlantisk datadelting, at Tyskland avslutter russiske olje- og kull kontrakter, EUs plan for å unngå matkrise, Digital Markets Act, lovnad om økt LNG-eksport, og gjenvalgt rådspresident.
Ukrainakrigen hovedtema i toppmøtene i Brussel denne uken
USAs president Joe Biden, statslederne i Nato-landene og EUs medlemsland er på plass i Brussel for å diskutere hvordan presse Russland til å stoppe invasjonen av Ukraina. Torsdag formiddag var det et krisemøte i Nato, etterfulgt av et møte for G7-landene og et toppmøte for de 27 medlemmene av EU.
Les mer om krisemøtet i Nato her
Vesten må stå samlet
President Joe Biden foreslår å kaste Russland ut av G20-forumet, eller å invitere Ukraina inn – noe Polen har tidligere foreslått. I tillegg vil USA innføre nye sanksjoner mot Russland, blant annet ved å fryse verdier som folkevalgte medlemmer av den russiske nasjonalforsamlingen måtte ha i USA. Målet er at alle sanksjonene (og opprettholdelsen av dem), samt et samlet Vesten, vil påføre store nok smerter i Russland til å stoppe landets krigføring i Ukraina.
Ler mer om G7-landenes møte her
EU-ledere godkjenner oppdatert militærplan
EU-ledere støttet en betydelig revidert militærstrategi under toppmøtet i dag. Strategien ser for seg opprettelsen av en EU-styrke for rask utplassering på opptil 5000 soldater. "EUs strategiske kompass skal være vår guide for en sterkere forsvarspolitikk og styrke våre europeiske forsvarsevner," tvitret Rådets president, Charles Michel, fredag 25. mars.
Les mer fra EU-toppmøtene her
EU avviser Russlands valutakrav
Putin kunngjorde onsdag at "uvennlige land", som inkluderer EU-land og USA, må betale for russisk gassimport i rubler. I etterkant av Putins rubelkrav, økte både europeiske gasspriser og bekymringer over gassforsyning til EU, som importerer 40 % av gassen sin fra Russland. Betaling i rubler ville styrket den russiske valutaen, som har falt siden invasjonen 24. februar. Putins tale løftet rubelen 9% mot dollaren på onsdag. En rekke EU-ledere avviste Putins krav, og viste til kontrakter som fastslår at betalinger skal gjennomføres i enten euro eller dollar. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, sa at "dette vil være en ensidig beslutning og et klart kontraktsbrudd, og det vil være et forsøk på å omgå sanksjonene."
Les mer her
EU og USA i prinsippet enige om transatlantisk datadeling
Foruten det transatlantiske samarbeidet innen energi og sikkerhet, fant Biden og von der Leyen også tid til å diskutere internasjonal datadeling mellom partene. Frem til 2020 ble transatlantisk datadeling muliggjort av "Privacy Shield"-avtalen, men opphørte grunnet amerikanske overvåkingsregler. Fredag annonserte presidentene at de i prinsippet har kommet til enighet om en ny avtale, som skal ivareta hensynene til sikkerhet og databeskyttelse.
Les mer her
Tyskland: Avslutter alle russisk olje og kull-kontrakter i løpet av året
Tyskland planlegger å avslutte sin import av russisk olje og kull innen utgangen av året. "Våre bedrifter lar kontraktene sine med russiske leverandører utløpe, og fornyer dem ikke, men bytter til andre leverandører i et vanvittig tempo," sa Robert Habeck, da han i dag presenterte rapporten om Tysklands energisikkerhet. Tyskland importerer 55% av naturgassen sin, 52% av steinkullet og 34% av oljen fra Russland. "Hver leveringskontrakt som avsluttes, skader Putin," sa Habeck.
Les mer her
Uenighet om strømpris: EU lederne forventes å avvente ACER-rapport
Fredag kveld fortsetter diskusjonen mellom EUs 27 regjeringssjefer om hvordan løse energikrisen. Energiprisene har nådd på historiske høyder i Europa og Spania har sett masseprotester og streiker som reaksjon på skyhøye drivstoffpriser. Spania, Portugal, Italia, Belgia og Hellas ber derfor om at EU griper inn i markedet med reguleringer. På den andre siden står Norden, Tyskland og Nederland som frykter markedsintervensjon vil forverre forsyningssikkerheten på lang sikt. Ønsket fra Sør-Europa er en makspris på gass og strøm. Det er ventet at toppmøtet vil be avvente rapport om til ACER, byrået for samarbeid mellom energiregulatorer, som kommer i april.
Les mer her
Les konklusjonene når de kommer her
Les Kommisjonens rapport om fordeler og ulemper med markedsintervensjon her
Digital Markets Act: EU tøyler teknologigigantene
Torsdag 24. mars kveld ble Europaparlamentet og Rådet enige om Digital Markets Act (DMA). DMA etablerer en rekke forbud og forpliktelser for store, multinasjonale teknologigiganter som Google, Meta, Apple, Amazon, samt andre mindre plattformer. Hensikten er å sette en stopper for den stadig økende dominansen til Big Tech-selskaper, og på den måten gjøre den digitale sektoren mer rettferdig og konkurransedyktig. DMA tar sikte på å sikre at ingen stor nettplattform som fungerer som en «portvakt» for et stort antall brukere, misbruker sin posisjon til skade for selskaper som ønsker å få tilgang til slike brukere. Nå gjenstår kun en formell godkjenning fra Parlamentet og Rådet. Når den er vedtatt, vil DMA tre i kraft etter seks måneder og være direkte gjeldende i hele EU.
EUs plan for å unngå matkrise
Russlands invasjon av Ukraina truer matforsyningen i hele verden. EU fremlegger en liste med tiltak utformet for å bekjempe høye matpriser gjennom å øke matproduksjonen, som kan kategoriseres i fem hovedpunkter:
1- Kommisjonen tillater land å oppheve noen miljøregler fra Green Deal for å frigjøre land for matproduksjon.
2- EU-landene oppfordres til å velge alternativer til gass, plantevernmidler og gjødsel for å redusere importbehovet fra Russland og Hviterussland.
3- Kommisjonen planlegger å finansiere transport av 50 000 tonn drivstoff til Ukrainsk jordbruk hver uke for å øke produksjonen.
4- Hvete er avgjørende for å mette verdens befolkning, hvor prisen har steget med 70% siden invasjonen. EU ser nå til andre deler av verden som kan produsere hvete, blant annet Afrika.
5- EU setter av 500 millioner euro fra EUs krisefond til bøndene, for å håndtere økende drivstoff- og gjødselkostnader.
Les mer her
Rådspresident gjenvalgt
Charles Michel ble torsdag 24. mars gjenvalgt for en andre periode som president i Det europeiske råd. Den tidligere belgiske statsministeren ble utnevnt til jobben i 2019, og hans første to og et halvt års periode avsluttes i mai.
Les mer her