I dagens Europanytt kan du lese om at kommisjonen vil klassifisere gass og kjernekraft som bærekraftig i sin taksonomi, økende omikronsmitte i EU, nytt formannskap i EU, 20 års jubileum for euroen, nedstenging av kjernekraft i Tyskland og tilbakeblikk på UKs første år utenfor EU.
Kommisjonen vil definere gass og kjernekraft som bærekraftig
Nyttårsaften ble det klart at EU-kommisjonen ønsker å inkludere gass og kjernekraft i taksonomi over bærekraftige investeringer. Taksonomien klargjør hvilke næringer EU anser som bærekraftige å investere i for den finansielle sektoren. Formålet er å dreie investeringer over mot bærekraftige selskaper og produksjonsformer. Dersom vedtaket til kommisjonen går igjennom betyr dette investorer nå kan ha kjernekraft og gass i sine bærekraftige porteføljer og at gassprosjekter fortsatt kan støttes av den europeiske investeringsbanken. Det stilles to vilkår. Kjernekraftverk blir definert som bærekraftige dersom vertslandet kan garantere sikker deponering av det kjernefysiske avfallet. Gasskraftverk må ha et CO2-utslippsnivå på under 270 gram per kilowatt/time for å bli definert som bærekraftig.. EU-landene har frist fram til 12. januar til å komme med synspunkter. For å blokkere forslaget må minst 15 medlemsland som representer minst 65% av EUs befolkning legge ned veto.
Les mer her
Omikron: Flere EU land reduserer karantenetid til tross for stigende smittetrend
Flere EU-land reduserer karantenetid til tross for stigende smittetrend. Som følge av økende smitte av omikronvarianten med påfølgende isolasjon og karantene over hele Europa, risikerer Europa kritisk mangel på arbeidskraft. Hellas kunngjorde at de halverer karantenetid for smittede mennesker fra 10 til fem dager, og Storbritannia reduserer karantenetiden til syv dager ved negativ covidtest på smittedag seks og syv.. Kombinasjonen av frykt for kritisk mangel på arbeidskraft, høy vaksinedekning og omikron, som gir et mildere sykdomsforløp, har resultert i redusert karantenetid til tross for stigende smittetrend.
Les mer her
Frankrike har overtatt formannskapet i EU
Den 1. januar flagret EU flagget under triumfbuen for å symbolisere starten på det franske formannskapet over det europeiske rådet. President Emmanuel Macron har lansert en ambisiøs agenda for landets seks måneder lange jobb ved roret i Rådet. Agendaen omfatter digitalisering, klima, skatt og industripolitikk. For norsk næringslivs del blir det spesielt viktig å følge med på franskmennenes ønske om en enda sterkere satsning på industripolitikk, sterkere regulering av digitale giganter og innføringen av en karbongrenseskatt (CBAM).
Les mer her // Les mer om kommende møter og den franske agendaen på presidentskapet hjemmeside
20 år med euro
Selv om euroen offisielt ble innført 1. januar 1999, ble den en håndgripelig realitet 1. januar 2002, da de første euromyntene og sedlene ble satt i omløp. Euroens historie har vært kort, men turbulent. Resesjonen i 2008, krisen i eurosonen i 2010, deflasjonspresset i 2015-2019 og korona-pandemien har alle satt sitt preg på euroen og den europeiske sentralbankens historie. Euroen har hatt store betydning for penge og finanspolitikken til både rike land som Tyskland og land med mindre moderniserte pengesystemer som Spania og Portugal, og har som planlagt fjernet valutarisikoen for investeringer og handel mellom Euro-landene.
Les mer her
Nyttårsaften stengte Tyskland tre av sine seks siste kjernekraftverk
Reaktorene Brokdorf, Grohnde og Gundremmingen C, stengte forrige fredag ned etter å ha vært i drift i 35 år. Den foregående Merkel-regjeringen bestemte seg for å fremskynde utfasingen av atomkraft etter at Japans Fukushima-reaktor smeltet sammen i 2011.Dette betyr at utfasingen av kjernekraft i Europas største økonomi nå nærmer seg fullbyrdet. De tre siste atomkraftverkene – Isar 2, Emsland og Neckarwestheim II, vil bli slått av innen utgangen av 2022.De seks atomkraftverkene bidro til rundt 12 % av elektrisitetsproduksjonen i Tyskland i 2021, viste foreløpige tall fra kraftbransjens organisasjon BDEW. Tyskland nye regjering som mål å at fornybar energi skal å dekke 80 % av elektrisitetsbehovet innen 2030 gjennom å utvide vind- og solenergiinfrastrukturen. Utfasingen av en energitype som flere EU-land anser som ren og billig, er et irreversibelt skritt for Europas største økonomi, som i likhet med resten av Europa står overfor ambisiøse klimamål og økende kraftpriser.
Les mer her
Ett år siden Brexit
Å reetablere et forhold etter 47 år med økonomisk integrering i EU viser seg å være en langsom og kostbar prosess. 1. januar 2021 trådte den nye avtalen mellom EU og UK, Trade and Cooperation Agreement, i kraft, og samarbeidet har dessverre ikke gått knirkefritt etter det. For både britiske og europeiske bedrifter har det vært svært problematisk å gå inn i en ny relasjon. Overordnet er den estimerte kostnaden for UK ved å forlate EU er en nedgang på 4 prosent i BNP. Mangelen på arbeidskraft er blitt den nye normen i mange bransjer, og mindre bedrifter særlig opplever utfordringer med eksport. Også bønder og fiskere sliter som følge av Brexit. Storbritannias nye tollregler trådte i kraft 1. januar 2022, og vil være en utfordring for både britiske og EU-bedrifter. Utfordringer som følge av dette er ventet å vokse utover 2022.
Det er fortsatt ikke oppnådd enighet om en reforhandlet Nord-Irland protokoll, og det er en fortsatt utfordring at UK regelmessig "truer" med å utløse artikkel 16 i denne protokollen og innføre egne tiltak.
Les politicos samlesak om Storbritannias første år utenfor EU her