NHO

Innhold

NHO Europanytt 20.11.2020

Nyhet, NHO Brussel

Publisert

#005

Foto: European Council

I dagens Europanytt kan du lese siste nytt om forhandlingene mellom EU og Storbritannia, om kommisjonens advarsel mot høy gjeldsstiftelse samt om de europeiske arbeidslivsaktørenes felles uttalelse om budsjettprosessen.

Brexit
Det er fortsatt ikke noen enighet om veien videre mellom EU og Storbritannia. Covid-smitte har ført til et uheldig opphold i samtalene, spesielt etter rapporter om at en avtale kunne stå klar tidlig neste uke. Regnskapsfirmaet KPMG anslo nylig at mangel på en avtale vil mer enn halvere britisk BNP-vekst i 2021, fra anslåtte 10,1% til 4,4%.

Situasjonen er også kritisk for Storbritannias naboland. Under gårsdagens toppledermøte tok Frankrikes Emmanuel Macron opp det presserende behovet for å aktivere beredskapsplaner som følge av et no-deal-utfall. Belgias De Croo poengterte videre at forhandlingene nå har gått såpass på overtid, at man ikke lenger kan håpe på en enighet rundt konfliktpunktene.

Mer om forhandlingene // Mer om KPMGs prognoser.

 

Rådet oppmuntrer til en Covid-tilpasset industristrategi
I mars la kommisjonen frem en industristrategipakke for å få fortgang på den grønne og digitale omstillingen ved å styrke det indre marked og støtte SMBer. Siden mars har Covid-19 påført store skader på land og selskapers økonomi, og blottlagt alvorlige svakheter i kritiske verdikjeder innen flere sektorer. Kommisjonen utvikler derfor en oppdatert strategi for våren 2021.

Rådet understreker denne uken betydningen av å styrke SMBers konkurranseevne, samt målet om "strategisk autonomi" for Europa. Konkurranseevnen, verdikjedene og markedet skal styrkes gjennom bl.a. industrielle økosystemer, industriallianser (deriblant hydrogen, batterier, kritiske råvarer), Important Projects of Common European Interest (IPCEI) og velfungerende fellesstandarder. Gjenreisningspakken (Next GenerationEU/ Recovery and Resilience Facility) og langtidsbudsjettet er nøklene til å sparke i gang økonomien og omstillingen. Samtidig ber Rådet om at den nye strategien inkluderer såkalte Key Performance Indicators (KPIs), noe også  European Round Table for Industry (ERT) peker på.

Rådets pressemelding om en ny industristrategi // ERTs KPI-råd til EU.

 

Kommisjonen advarer medlemsland mot høy gjeldsstiftelse
Onsdag publiserte Europakommisjonen den såkalte høstpakken i det europeiske semester, som brukes til å overvåke, analysere og rapportere om tilstanden i medlemslandenes økonomi. Høstpakken inkluderer bl.a. kommentarer og anbefalinger til medlemslandenes budsjettutkast, samt forslag til en felles sysselsettingsrapport for 2021.

I mars frøs EU gjelds- og underskuddsregelverket ut 2021, for å oppmuntre til økte smitteverns- og økonomiske tiltak. Nå anmoder kommisjonen EU-regjeringene om bevissthet om øket statsgjeld, og at de finansielle støttetiltakene er midlertidige, målrettede og sikrer rettferdig og bærekraftig gjenreisning. Høy privat gjeld og nye nedstengninger kan føre til bedriftskonkurser og utfordre bankene.

Les mer på kommisjonens hjemmesider.

 

Toppmøtet brakte ingen løsning på budsjettkonflikten med Polen og Ungarn
Videotoppmøtet førte ikke til en løsning på veto-situasjonen, og signalene fra Angela Merkel og Charles Michel tydet på at de ikke forventer en snarlig avklaring. Om man ikke skulle komme til en enighet skal alternativet være å benytte seg av fjorårets budsjett som en plan-B. Dette budsjettet vil imidlertid ikke være forespeilet økonomisk nedgang i et koronarammet Europa, og mangle både midler og viktige instrumenter.

Forut for møtet oppfordret arbeidslivets parter på europeisk nivå medlemslandene om å godkjenne budsjett- og gjenreisningspakkeavtalene. Å sikre en kjapp iverksettelse av tiltakene er viktig for den økonomiske gjenreisningen i Europa, og det begynner nå å haste både for bedrifter og arbeidstakerne. I uttalelsen understreker BusinessEurope, hvor NHO er medlem, at dette ikke er tiden for politisk spill, og at et kompromiss er avgjørende nødvendig. 

Konklusjonene fra toppmøtet // Fellesuttalelsen fra arbeidslivsaktørene.

 

EUs strategi for offshore fornybar energi
Torsdag la kommisjonen frem sin strategi for offshore fornybar energi frem mot 2050. Strategien legger opp til et høyt ambisjonsnivå for utbygging av havenergi, og da særlig havvind i Europa de neste tiårene. Kommisjonen ønsker å en offshore-vindkapasitet på 60GW i 2030, og hele 300GW i 2050, samt viktigheten av å utnytte potensiale for havenergi, deriblant bølge-, tidevanns- og flytende solcelleinstallasjoner. Totalt sett fordrer strategien en 25 ganger større offshore-fornybarhetskapasitet enn den vi har i dag, og det er anslått at dette vil koste nærmere 800 milliarder euro. Strategien vil åpne flere muligheter for jobbskaping, innovasjon og konkurransevirksomhet, og det kan åpnes et betydelig marked for eksport av teknologi og tjenester knyttet til havvindutbygginger fra en stor bredde av norsk energinæring godt posisjonert for å ta markedsandeler.

Les mer her.

 

Kommisjonen legger frem forslag til definisjoner for bærekraftig finans
Kommisjonen la i dag frem utkast til delegert rettsakt for å tydeliggjøre hva som kan defineres som bærekraftig ihht. taksonomireguleringen. Kommisjonen har nå lagt frem sitt forslag til hvilke tekniske kriterier som skal gjelde for at en investering som faller innenfor dette regelverket anses som bærekraftig, når det trer  i kraft 1/1/2022. De neste fire ukene vil det være anledning å gi kommisjonen konkrete innspill knyttet til de foreslåtte kriteriene, før muligheten til å gjøre endringer i rammeverket lukkes for siste gang.

Les den delegerte rettsakten // Les de tekniske kriteriene her og her.

 

Ny handelsavtale i Asia-Stillehavsregionen: Hvilke konsekvenser for EU?
15. november inngikk femten land fra Asia-Stillehavsregionen en handelsavtale som dekker 30% av verdens befolkning og 28% av global handel, Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP). Avtalen er mest ambisiøs innen varehandel og opprinnelsesregler, og ekskluderer en stor andel handel i tjenester og landbruk. Det er likevel forventet at den vil bidra til en regional BNP-vekstrate på opptil tre ganger tilsvarende vekst i EU og USA i et tiårsperspektiv. Avtalen setter på mange måter Kina i sentrum, og kan oppfattes som et alternativ til den feilslåtte TPP-avtalen, som inkluderte USA på bekostning av nettopp Kina.

Det er klart at RCEP vil ha både langtids strategiske og geopolitiske konsekvenser, men den direkte økonomiske effekten på Europa er anslått å være liten, selv om denne nok vil øke gradvis. Den største utfordringen for EU er sannsynligvis handelsomleding, av europeiske eksportvarer til viktige markeder hvor EU har høye tollsatser, via handelspartnere som Sør-Korea og Japan. Den europeiske utenrikstjenesten har uttalt at de håper at avtalen vil bidra til økt regelbasert samarbeid og multilateral økonomisk integrasjon.

Bruegels analyse // Den europeiske utenrikstjenestes uttalelse.

 

Høy oppslutning om EU, også i Storbritannia
En rapport fra Pew Research Center viser at det er god, og ikke minst økende oppslutning om det europeiske prosjektet. Dette tyder på at EU til tross for økonomisk nedgang, har skapt tillit til sin egen håndtering av covid-pandemien. Blant de åtte utvalgte landene i rapporten er samtlige i favør av EU, samt har tillit til Angela Merkel og Emmanuel Macron, statslederne i de to viktigste medlemslandene. Tyskland opplever sine høyeste tall siden 2004. Også i utmeldte Storbritannia er flertallet positivt til EU, og positivitetsraten har økt med 6% siden i fjor, og er på det høyeste nivået Pew har rapportert.

Også blant befolkningen i våre naboland, Sverige og Danmark er et stort flertall positivt innstilt til EU. I motsetning til egne regjeringer som inngår i den nøysomme EU-gruppen med blant annet Nederland, mener de også at den økonomiske situasjonen er god, og at EU ikke bruker for mye penger.

Les mer her.

 

Brusselkalenderen

Sjekk ut vår kalender og hold deg oppdatert på hva som skjer i Brussel og EU.