Ingebjørg Harto: Korona, Europa og Norge

Artikkel skrevet av Ingebjørg Harto, direktør NHO Brussel. Først publisert i Nationen 8.april 2020.

Koronakrisen rammer Norge og den rammer Europa, den rammer det norske og det europeiske næringslivet. Mennesker vil dø, bedrifter vil dø og arbeidsplasser vil gå tapt både i Norge og i Europa. Europa er vårt største marked, og nesten 80% av vår eksport går dit. Bedriftene som har vært stengt ned direkte eller indirekte på grunn av myndighetenes tiltak her til lands kan forhåpentligvis etter hvert åpne igjen. For bedrifter som er avhengig av et europeisk marked eller produkter som kommer fra europeiske bedrifter, er det minst like viktig at også Europa kommer i gang igjen. Pandemiutviklingen og hvilke økonomiske støttetiltak og kompenserende tiltak som europeiske land hver for seg og EU samlet kan makte og evne å iverksette vil påvirke det.

Hvert enkelt europeisk land har både på likt og ulikt vis håndtert de smitte- og helsemessige sidene av pandemien og de økonomiske effektene av disse. Det er de enkelte medlemsstatene i EU som har ansvar for befolkningens helse, sosiale utgifter, landets egen økonomi, skatte og avgiftsbetalinger etc., ikke EU. EU har derfor begrensede muligheter til på egen hånd å håndtere og iverksette tiltak mot de helsemessige utfordringene en slik pandemi gir kontinentet. Iverksetting av smittebegrensende tiltak, oppbygging av beredskapslagre og kapasitet i helsevesenet er utenfor EUs domene. En samordnet tilnærming derfor heller ikke mulig annet enn gjennom forsøk på samordning og koordinering av medlemslandenes egne tiltak. Når enkelte har kritisert EU for manglende agering i forbindelse med krisen, handler det derfor ikke om mangel på vilje, men om mangel på mulighet. Dette gjelder også i stor grad oppsigelses- og permitteringsordninger, ordninger med korttidsarbeid og midlertidighet etc. og ikke minst i hvilken grad det er et økonomisk sikkerhetsnett og stønader i denne forbindelse.

EUs innsats for å bekjempe viruset har derfor konsentrert seg om å sikre og øke tilgang til medisinsk utstyr for medlemsstatene på ulike måter i tillegg til forsøk på samordning av smittebegrensende tiltak landende imellom. Økt produksjon av utstyr innen EU har vært prioritert, og kommisjonen har sammen med standardiseringsorganisasjonene i Europa gjort standarder for produksjon av utstyr tilgjengelig for å øke produksjonen raskt. I tillegg er det innført eksportrestriksjoner for slikt utstyr, og det gjennomføres felles EU-innkjøp på vegne av medlemslandene. 

Mange land i det indre marked, herunder Norge, har stengt sine grenser eller innført karanteneregler for å begrense smitten. Både for transport av medisinsk utstyr og andre varer, samt for helt nødvendig mobilitet for arbeidskraft bl.a. til kritiske funksjoner, har det skapt store problemer.  EU har derfor etablert såkalte grønne filer (Green Lanes) for grensepasseringene på de største transportårene i Europa hvor trailere med slik last skal slippe raskt gjennom – så langt ser dette ut til å ha lettet på trykket. I tillegg er det utgitt en veileder som skal sikre øket og helt nødvendig arbeidskraftmobilitet for opprettholdelse av viktig produksjon i hele Europa. Norsk landbruks egen avhengighet av arbeidskraftmobilitet illustrerer dette til gagns.

På det økonomiske området har det vært behov for kraftfulle tiltak både fra medlemsstatene og fra EUs side. Bevilgninger til utstyr og kompensasjon for bortfall av omsetning og arbeid, tynger landene, enkelte til bristepunktet. For land som endelig var på vei opp etter finanskrisen som Italia og Spania, er dette meget krevende. For å hjelpe de enkelte medlemsland til å kunne iverksette økonomiske tiltak, ble det fra EUs side raskt foretatt noen omdisponeringer på eksisterende budsjetter og EUs budsjettmessige krav til medlemslandene ble satt til side. Den Europeiske sentralbanken har stilt 750 milliarder euro til disposisjon for lån både for stater og bedrifter og landene diskuterer nå ytterligere tiltak; etablere egne nye fond og mekanismer, utstede såkalte korona-obligasjoner eller bruke eksisterende krisefond. Uansett hva finansministrene lander på å foreslå neste uke vil det sette solidariteten i EU på prøve.

Statsstøtteregelverket er midlertidig justert slik at målrettede tiltak for bedrifter for å gi tilgang til ekstra kreditt eller direkte støtte, er mulig, og håndtering av slike saker skjer raskt. Våre egne tiltak med støtte til luftfarten og kompensasjonsordningen for bedriftene som har mistet inntektene sine på grunn av myndighetens tiltak, er mulig på grunn av dette.

Så langt har både de enkelte land i Europa og EU satt liv og helse foran økonomi, men økonomisk vekst fremover vil være helt avgjørende for alle land i Europa for å unngå resesjon og langvarig og stor arbeidsledighet. Kraftfulle tiltak fra det europeiske fellesskapet bl.a. gjennom å styrke det indre markedet, fortsette og styrke den grønne omstillingen og løfte en ny digital og vekstkraftig europeisk industri kan være noen tiltak som gir en bærekraftig og helt nødvendig økonomisk vekst ut av krisen. Som en integrert del av det europeiske kulturelle og økonomiske felleskapet er det avgjørende også for Norge at Europa lykkes med dette!