EU-hovedstaden Brussel er blant byene med høyest smittetall i et Europa som stadig er preget av covid-19. Av naturlige årsaker er derfor pandemien blant de viktigste punktene på den europeiske dagsorden akkurat nå.
Artikkel skrevet av Ingebjørg Harto, direktør NHO Brussel. Først publisert i Nationen 05. november 2020.
Noe som er tydeliggjort siden pandemien nådde Europa for fullt i mars, er hvor viktig det indre marked og handel er for et velfungerende Europa og en velfungerende økonomi. Betydningen av et fortsatt velfungerende indre marked og handel er ved siden av pandemien og EUs fremtidige budsjett og gjenreisningspakke et av de viktige spørsmålene på EUs dagsorden for tiden.
Dette gjelder ikke minst på grunn av unionens forhandlinger om det fremtidige forholdet til Storbritannia, hvor forhandlerne nå møtes daglig og hvor optimismen nå ser ut til å ha fått et visst fotfeste. Og i et Storbritannia også sterkt rammet av covid-19, har selv hardbarkede brexit-tilhengerne tatt til orde for en avtale med EU. Med kombinasjonen covid-19 og manglende avtale med EU som bakteppe, har det også for dem blitt viktig å forhindre kaos og ytterligere økonomisk nedgang når Storbritannia går ut av det indre markedet og tollunionen ved årsskiftet.
Det gjenstår fortsatt mange forhandlingspunkter. Spesielt statsstøtte, like konkurransevilkår og fiskeripolitikk har vært og er de viktigste sakene for EU. I tillegg er den overordnede rammen for avtalen, og ikke minst regler for konfliktløsning, blitt satt høyere på agendaen etter at Storbritannia den 9. september la frem et lovforslag, UK Internal Market Bill, som medførte et brudd på uttredelsesavtalen med EU.
Frykt for at britene ikke overholder en eventuell avtale er betydelig, og har vært en viktig faktor for EU i forhandlingene.
Partene er nå inne i et mer intensivt forhandlingsspor, blant annet ved at man nå diskuterer avtaletekster og samtlige forhandlingspunkter samtidig. Selv om det har vært få offentlige uttalelser og lekkasjer fra forhandlingene de siste ukene, virker det som om det er en viss optimisme å spore hos forhandlerne og at det kan være håp om at de når frem til en enighet.
I løpet av forhandlingene denne uken og etter at særlig EUs forhandler har konsultert de 27 medlemslandene, kommer det forhåpentligvis noen signaler om hvilken vei det går
I motsetning til Boris Johnson og Storbritannia, har EU aldri operert med en "siste frist" for en avtale. En avtale må likevel inngås i tide til at avtalen i praksis kan godkjennes av partene før årsskiftet.
For EU må dette følge med bestemmelsene i EUs regler og involverer mange institusjoner, og blant annet oversettes til alle EU språk. I praksis tilsier det nå at siste frist for EU er i midten av november. Rekker de ikke det er det faren for en no-deal situasjon ved årsskiftet stor.
Når 2020 går mot slutten, og uavhengig av om EU og Storbritannia lander en avtale i tide, må alle som transporterer, eksporterer eller importerer varer i Europa forberede seg på store endringer i den praktiske håndteringen av grensepasseringer mellom EU og Storbritannia. Dette vil skje nesten uansett hvor enkelt man forsøker å håndtere dette i praksis, og det vil bli store forsinkelser sammenlignet med dagens sømløse handel.
Britene selv frykter at tusenvis av lastebiler kan ende i kø. Og for de som skulle mene at en frihandelsavtale med EU er en god idé for Norge istedenfor EØS-avtalen; dette viser på et begrenset område hvor stor forskjell det er på det å være en del av det indre markedet og å stå utenfor, selv med en frihandelsavtale
Et styrket indre marked er også en del av gjenreisningsstrategien til EU ut av koronakrisen. Fokus på å styrke sentrale verdikjeder og å bruke gjenreisningsmidlene på 750 milliarder euro frem til 2024 på fremtidsrettede investeringer for grønn omstilling og digitalisering, skal gi fremtidsrettet verdiskaping og arbeidsplasser, og gjenreise økonomien.
I dette markedet vil det være store muligheter også for norsk næringsliv. Mange norske bedrifter ligger langt fremme teknologisk og har mye å tilby både når det gjelder det grønne skiftet og den digitale omstillingen.
Her er det derfor store muligheter for både vare- og tjenesteeksport til mange land i Europa som alle er en del av det indre markedet, og som er norsk næringslivs hjemmemarked gjennom EØS-avtalen.
De ulike medlemslandene er nå i god gang med å konkretisere retning på satsningene og hvilke investeringer som skal prioriteres. Her gjelder det å følge med for å kunne posisjonere norske leverandører, og både norske myndigheter og norske bedrifter må kjenne sin besøkelsestid her.
Og så vi må satse på at Europa lykkes med sin gjenreisning, grønne og digitale vekststrategi og utviklingen av vårt felles indre marked. Et marked som fortsatt vil være norsk næringslivs største, nærmeste og viktigste marked.