NHO

Innhold

NHO Europanytt 07.02.2020

Nyhet, NHO Brussel

Publisert

#205

Margrethe Vestager. Foto: European Union, 2020

I dagens nyhetsbrev kan du lese at maktskiftet internt i EU er endret etter brexit, og at EUs komissær for konkurranse møter press fra flere medlemsland om å ferdigstille sin reform. Det har også vært et rekordår for offshore vind, og tall viser en nedgang i kullkraft. I tillegg har EU-kommisjonen gjennomgått effektiviteten av et rammeverk for økonomisk overvåking.

Endret maktskifte i EU etter brexit

Fredag forrige uke forlot Storbritannia formelt EU, og deres uttreden bidrar til at mindre, velstående nasjoner føler seg etterlatt etter å ha mistet en tung alliert. "Vi savner Storbritannia som en nær partner i slike forhandlinger", erkjente Sveriges Europaminister. "Nå må vi jobbe enda hardere for å nå våre mål."

Lenge har Storbritannia vært den som kjempet hardest for et stramt EU-budsjett, noe andre land har kunnet lene seg på. Nå må Sverige, britenes nærmeste partner sammen med Danmark, kjempe på egenhånd i budsjettforhandlinger. Brexit har endret EUs maktbalanse og styrket fransk og tysk innflytelse, samt økt dominansen i eurosonen. Det har gjort Storbritannias nærmeste EU-allierte til det noen kaller "foreldreløse"; mindre nasjoner har ikke en sterk spiller å støtte seg på lenger. Dette betyr også at Storbritannias støtte nå byttes ut med nye allianser, noe som kan skifte i henhold til de sakene som diskuteres.

Les mer her

 

***********************************************************************************************

 

Konkurransereform


EUs konkurransesjef, Margrethe Vestager, lovet i desember at hun ville ettergå EUs regelverk for konkurranse og det innen kort tid. Nå er de store medlemslandene lei av å vente og i et brev sendt til kommisjonens visepresident denne uken, signert finansministrene fra Frankrike, Tyskland, Italia og Polen, ble Vestager oppfordret til ikke å somle og komme med sin handlingsplan. De la særlig vekt på argumentet om at den grunnleggende globale konkurransen har endret seg og derfor må kommisjonen vedta en arbeidsplan i de kommende ukene som inkluderer praktiske forslag og regler for å møte disse spesifikke utfordringene. Finansministrene fra de fire landene peker særlig på at dette er nødvendig for at EU skal kunne konkurrere med Kina og USA.

Les mer her.

 

************************************************************************************************

 

Rekordår for offshore vind

Nylige tall viser at det har vært et rekordår for vindkraft til havs i Europa. Det ble installert 3,6 gigawatt med ny offshore vindkraftkapasitet i 2019, ut av en total på 22 gigawatt. Ti nye vindmølleparker ble installert i fem land. Storbritannia sto for nesten halvparten av den nye vindkraften med 1,7 gigawatt, etterfulgt av Tyskland, Danmark og Belgia. Fjorårets auksjoner leverte priser mellom 40 og 50 euro per megawatt time. Dette er billigere enn å bygge nye gass-, kull, eller atomkraft-prosjekter, i følge rapporten fra lobbygruppen WindEurope.

Les statistikken her.

 

************************************************************************************************

 

 

Nedgang i kullkraft

Kullkraft i EU hadde en nedgang på 24 prosent i 2019, i følge analyser publisert onsdag av to klimatenketanker, Sandbag og Agora Energiewende. Den største grunnen til fallet er økte Co2-priser som bidro til å gjøre kulldrevet kraft dyrere. Gass erstattet halvparten av kullkapasiteten, mens vind og sol tok opp resten. I fjor lovet Ungarn og Hellas å fase ut kullkraft, og med det er det totalt 15 EU-land med slike planer. Polen, Romania, Bulgaria og Slovenia er de gjenværende kulldrevne landene uten en plan for å gjøre slutt på bruken av kullkraft.

Nedgangen i kullkraft innebærer at utslipp fra kraftindustrien ble redusert med 12 prosent i 2019. Mens utslippsfri kraft sto for 35 prosent av forsyningen av strøm i EU. Dette betyr at for første gang er utslippsfri kraft større enn kull i Europa. 

Les rapporten her.

 

************************************************************************************************

 

EU-kommisjonen om rammeverket for økonomisk overvåking

Europakommisjonen presenterte onsdag en gjennomgang av effektiviteten av rammeverket for økonomisk overvåking. EUs rammeverk for økonomisk overvåking (The EU framework for economic surveillance) har veiledet medlemsland mot å nå sine økonomiske og finanspolitiske mål. Kommisjonen sier det har bidratt til å oppnå tettere koordinering av økonomisk politikk, adressere makroøkonomiske ubalanser og redusere offentlige underskudd og gjeldsnivå. Likevel erkjenner de at det er noen sårbarheter som gjenstår, og de finanspolitiske rammene har blitt stadig mer kompliserte, noe som hemmer innkjøpet.

Les mer her.

 

************************************************************************************************

 

Neste uke i EU

  • Mandag - torsdag: Europaparlamentet holder plenumsmøte i Strasbourg.

 

************************************************************************************************

 

NHO Europanytt er forfattet av NHO Brussel. Innholdet i nyhetsbrevet er opphavsrettslig beskyttet. Tilgjengeliggjøring for allmennheten utover det som følger av åndsverkloven krever NHOs forutgående skriftlige samtykke. Innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NHOs offisielle oppfatning.