NHO

Innhold

NHO Europanytt 10.09.2019

Nyhet, NHO Brussel

Publisert

#005

FOTO: European Commission

I dette nyhetsbrevet kan du lese om utviklingen i Brexit-forhandlingene og Ursula von der Leyens kommisjon for 2019-2024.

51 dager til Brexit
Underhuset har pålagt den britiske regjeringen å be EU om utsettelse, hvis en revidert avtale ikke er i havn før uttredelsesdatoen 31. oktober. Mandag møtte statsminister Boris Johnsen den irske regjeringssjefen Leo Varadkar i Dublin for samtale om brexit. Samtidig mener både ex-ministre i Johnsons regjering og EU at han ikke anstrenger seg for å legge frem alternativer til den inngått avtalen som kan fungere, og det signaliseres at han ikke vil etterleve pålegget. Forutsetningene for forhandlinger er svært dårlige.

Fra EU sine 27 medlemsland uttrykkes det av stadig flere at tålmodigheten er oppbrukt, og at en utvidelse av fristen må ha gode grunner – eksempelvis et nyvalg - for å innvilges. Les mer her
.

Samtalen med Varadkar bragte - ikke overraskende - ingen løsninger. Beskjeden fra Varadkar angående den sentrale striden om grensen mellom republikken Irland som er EU-medlem og Nord-Irland som er en del av Storbritannia, var at Dublin ikke vil gå med på å erstatte en “rettslig garanti med et løfte”, i og med at en hard brexit vil innebære at spørsmålet om grenseovergangen vil være uregulert. Les mer om møtet her.

Det britiske parlamentet er nå suspendert til 14. oktober
Fra mandag 9.september er det britiske parlamentet suspendert. Lovforslaget som pålegger Boris Johnson å be EU om en utsettelse, dersom det ikke foreligger noen avtale med EU den 18.oktober, er imidlertid vedtatt og ble endelig godkjent av Dronningen i går.

Det spekuleres i en rekke alternative "mottrekk" fra Johnsons side, som skal forhindre at EU gir en utsettelse. Les mer her.

**********************************************************************************************

Ursula von der Leyens kommisjon for 2019-2024
I dag la kommende Kommisjonspresident Ursula von der Leyen frem oversikten over fordelingen av funksjoner i den nye EU-kommisjonen for perioden 2019-2024.

Von der Leyen la som forventet også frem forslag til en ny struktur som blant annet innebærer at  ni  kommisærer får rollen som visepresidente med ansvar for å følge opp de overgripende utfordringene kommisjonspresidenten ble valgt på, tre av disse får i tillegg et mer omfattende ansvar.  Les mer om den nye strukturen her.
 
Større satsning på digitalisering og klima
Sammensetningen i kommisjonen understreker von der Leyens forespeilede satsning på klima og digitalisering. 

Margrethe Vestager (liberal) er kjent som en sterk og profilert EU-politiker. I tillegg til at hun får beholde ansvaret for konkurranse, blir hun nå også eksekutiv visepresident for digitalisering - 'Europe for the new digital age'. I rollen som konkurransekommissær i forrige mandatperiode har Vestager vært opptatt av blant annet  de globale digitale kjempenes markedsmakt og skattebetingelser. Vestager har tidligere uttalt at forbrukerne bare vil se fordelene av digitaliseringen dersom det er sterk konkurranse.

Frans Timmermanns (sosialdemokrat) var sosialdemokratenes topp-kandidat under Europavalget, og en av kandidatene til kommisjonspresident. Som visepresident i Juncker-kommisjonen har Timmermans vært en tydelig stemme i arbeidet bedre regulering og forenkling tilknyttet på områder som klima og sirkulærøkonomi, og er blant annet en av initiativtagerne til forbudet mot bruk av engangsartikler av plast. Timmermanns skal lede arbeidet med 'European green deal'.
 
Andre viktige kommisjonsposter for norsk næringsliv
Kadri Simson, som går inn som ny energikommisær, er et uskrevet blad i Europeisk politikk. Simson representerer det Estiske Senterpartiet og har siden 2016 vært landets næringsminister med ansvar for forvaltning av Estlands interesser i det indre marked, energi og transport overfor Brussel.

I et norsk perspektiv blir dynamikken mellom Timmermanns og Simons viktig, ettersom det ser ut til at klimakommisæren vil stake ut kursen, og energikommisæren levere energipolitikk som støtter opp under denne.

EUs energi- og klimapolitikk er avgjørende for norsk økonomi, sysselsetting og velferd. Det aller meste av oljen og gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til EU-land. I 2018 utgjorde dette 53,5 prosent av Norges samlede eksport tilsvarende en verdi på 583 milliarder kroner. I tillegg er kraftbransjen tett integrert i det europeiske kraftmarkedet, som vi har en substansiell kraftutveksling med. For energinasjonen Norge er Timmermanns og Simons de to absolutt viktigste aktørene i den nye kommisjonen.
 
Stillingen som kommisær for industripolitikk går til franske Sylvie Goulard, som i den rollen også vil støtte Margrethe Vestager på digitaliseringen av det indre marked, en viktig del av EUs samlede digitale dagsorden. Goulard har erfaring som tidligere EU-parlamentariker og var tidligere kandidat til forsvarsministerposten under Macron.

Ansvaret for EUs "jobb"-portefølje går til Nicholas Schmit fra Luxemburg. Med lang politisk erfaring er Schmit en av få rutinerte EU-politikerne i den nye Kommisjonen. Som sosialdemokrat og tidligere arbeids- og sosialminister under Jean-Claude Juncker, vil Schmit trolig legge stor vekt ved den europeiske sosiale pilaren og er av noen sett på som et grep for å sikre arven etter Junckers sosiale agenda. I hvor stor grad det vil bli realitet, gjenstår å se, blant annet avhenger det av dynamikken mellom Schmit og Valdis Dombrovskis fra Litauen som er ny eksekutiv vise-president med ansvar for oppfølgingen av von der Leyens løfte om "an Economy that Works for the People".

En annen relevant kommisær i den nye kommisjonen er Virginijus Sinkevičius fra Litauen som blir kommisær for miljø og hav. Sinkevičius er kommisjonens desidert yngste, med kun 28 år, men har allerede rukket å gjøre seg bemerket og kommer fra stillingen som minister for økonomi og innovasjon i hjemlandet. 

Se hele oversikten over den nye kommisjonen her.
 
************************************************************************************************
 
NHO Europanytt er forfattet av NHO Brussel. Innholdet i nyhetsbrevet er opphavsrettslig beskyttet. Tilgjengeliggjøring for allmennheten utover det som følger av åndsverkloven krever NHOs forutgående skriftlige samtykke. Innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NHOs offisielle oppfatning.