I dagens nyhetsbrev kan du lese om at Russlands invasjon av Ukraina preget spørretime i parlamentet, at EU vil stoppe import av mineraler fra regimer, et ønske fra EU om strengere regler for F-gasser og ozonreduserende stoffer, direktiv for industriutslipp, EU-forslag om forbud mot russiske skip og operatører i europeiske havner, baltisk gassblokade og milliardstøtte til flyktninger og at EU kutter midler til Ungarn grunnet rettsstatbrudd.
Russlands invasjon av Ukraina preget spørretimeFor første gang på over 12 år gjennomførte kommisjonspresidenten en spørretime på parlamentet i Strasbourg, hvor Von der Leyen besvarte spørsmål om Europas fremtid. EUs motstandsdyktighet mot cyberangrep og russisk gassavhengighet, ukrainske flyktninger, minstelønndirektivet, demokratiske utfordringer med Polen og Ungarn, høye energi- og matpriser var blant temaene som ble tatt opp. Russlands invasjon av Ukraina preget spørretimen, da mange av temaene som ble tatt opp vinklet seg mot den pågående krigen. Von der Leyen var tydelig på Europa står samlet og støtter Ukraina.
Se her
EU vil stoppe import av mineraler fra regimer"EU kan ikke lenger importere kritiske råvarer som mineraler fra regimer som Russland og Kina", er budskapet fra Ursula von der Leyen. "Kommisjonen arbeider for en tettere handelsavtaler med Canada for å sørge for at mineralene vi trenger er produsert på en så miljøvennlig og bærekraftig måte som overhodet mulig", sa hun i spørretimen i Strasbourg. Kommisjonspresidenten fastholdt at Green Deal var hennes viktigeste oppgave. Parlamentet ble forsikret om at krigen i Ukraina vil ikke forsinke arbeidet med klimareguleringen. «Gassavtalen med president Biden legger til rette for at infrastrukturen for gass, som behøves overgangen, blir klar for hydrogen». Kommisjonen vil samarbeide med USA om om å framskynde storskala hydrogenproduksjon på begge kontinenter.
Se her
EU foreslår forbud mot russiske skip og operatører i europeiske havnerKommisjonen la i dag frem forslag om nye sanksjoner fra EU mot Russland; forbud mot import av kull, nedstengning av transaksjoner fra fire viktige russiske banker, mot anløp fra russiske skip til europeiske havner,landtransport fra russiske og hviterussiske transportører, forbud mot eksport av flere høyteknologiske produkter og forbud mot import av sjømat samt tre-og sementprodukter. I tillegg er det foreslått at flere personer vil bli tilføyd til listen over sanksjonerte personer og bedrifter som allerede nesten utgjør 900 personer. Kommisjonen vil også diskutere hvordan oljeimport kan begrenses. Se sanksjonene her
EU ønsker strengere regler for F-gasser og ozonreduserende stofferI dag presenterte Kommisjonen sin plan for å begrense bruken av fluorholdige gasser, mye brukt for å erstatte stoffer som skadet ozonlaget. De brukes i dag i flere industrier, inkludert noen som er nøkkelen til energiomstillingen, som produksjon av varmepumper. Kommisjonen vil legge til rette for import- og eksportkontroll, ilegge strengere straffer og innføre strengere registreringsregler for næringsdrivende. Med forslaget, vil EU kutte 40 megatonn CO2 – omtrent de årlige utslippene fra Sverige – innen 2030 og 310 millioner tonn innen 2050.
Les mer om F-gas forslaget her
Kommisjonen presenterer direktiv for industriutslippTirsdag 5.4 presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til revideringen av industriutslippsdirektivet (IED). Direktivet regulerer industrielle utslipp fra rundt 52.000 industrielle installasjoner i Europa. Direktivet pålegger medlemsstatens tillatelsesmyndigheter strengere grenseverdier for utslipp når de reviderer tillatelser eller fastsetter nye tillatelsesvilkår.
Les kommisjonens oftest stilte spørsmål og svar om industriutslippsdirektivet her
Rådet vedtar konklusjoner om strategisk autonomi for EUs økonomiske og finansielle sektorI lys av de drastiske endringene i den geopolitiske konteksten de siste månedene, er EUs mål å oppnå strategisk autonomi og samtidig bevare en åpen økonomi. I konklusjonene setter Rådet blant annet fokus på styrking av euroens internasjonale rolle, en sterk, konkurransedyktig europeisk finanssektor og styrking av finansmarkedets infrastruktur og motstandsdyktighet.
Les mer om konklusjonene her
Baltisk gass-blokade, milliardstøtte til flyktninger og bønn om digital blokadeLederen for Latvias operatør for naturgasslagring kunngjorde lørdag 2. april at de baltiske statene ikke lenger importerer russisk gass, som reaksjon på Kremls beslutning om å invadere Ukraina. "Siden 1. april har ikke russisk naturgass strømmet til Latvia, Estland og Litauen," sa han til latvisk radio. Rådet vedtok mandag 4. april lovendringer som gjør det mulig for medlemslandene å omdirigere ressurser fra samholdspolitiske fond og Fund for European Aid for the Most Deprived (FEAD) for å hjelpe flyktningene som flykter fra Russlands invasjon av Ukraina. Med dette annonserer EU en pakke de anslår å være verdt 17 milliarder euro for å hjelpe ukrainske flyktninger. Ukraina ber om at teknologiselskaper som er investert i Russland skal bli stemplet som «tilhengere av den blodige krigen», sa Ukrainas digitalminister, som kjemper for «digital blokade» mot Russland og avskjære landet fullstendig fra vestlig teknologi.Les mer om baltisk gassblokade herLes mer om milliardpakken til ukrainske flyktninger herLes mer om digital blokade her
EU kutter midler til Ungarn på grunn av brudd på rettsstaten
Under plenumssamlingen mandag 5.4 i Parlamentet, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen at Kommisjonen snart vil lansere en ny mekanisme for å kutte finansiering til Ungarn. Ungarn blir det første EU-landet som får redusert utbetalingen av midler fra unionen på grunn av brudd på rettsstatens prinsipper. Kunngjøringen kommer to dager etter at Ungarns statsminister Viktor Orbán vant en fjerde periode - og kan signalisere et vendepunkt i Brussels vilje til å gå etter medlemsland anklaget for korrupsjon og demokratisk tilbakefall.
Les mer her