I dagens Europanytt kan du lese om Tysklands krisepakke til utsatte husholdninger, Estland og Sveriges planer om offshore vindparker, det franske formannskapet sitt første møte med kommisjonen i Paris, budsjetkrangel i Tyskland og økende koronasmitte i EU.
Tyskland med krisepakke til utsatte husholdninger
Energiprisene i Tyskland steg med 18,3 prosent i desember. Nå lover Christian Lindner, Tysklands finansminister, at regjeringen vil gi en solidaritetsbasert støtte til husholdninger som er spesielt berørt. Frankrike, Spania og Italia har allerede lovet å iverksette lignende tiltak. Den tyske inflasjonen er gjeldene i flere sektorer. I desember seg matvareprisene med 6 prosent, tjenesteprisene steg 3,1 prosent og leieprisene økte 1,4 prosent. Bundesbank hevet nylig inflasjonsprognosen for 2022 fra 1,8 til 3,6 prosent. Eurosonens inflasjonstall som offentliggjøres fredag, forventes å vise et fall fra 4,9 prosent i november til 4,7 prosent i desember. Det er likevel mer enn det dobbelte av den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.
Les mer her
Macron åpnet presidentskapet med å vise EU-kommisjonen Pantheon
Den franske presidenten Emmanuel Macron var vert for EU kommisjonen som besøkte Paris fredag for å markere at Frankrike formelt tar ledelsen i EU. De neste 6 månedene skal Macron og hans mannskap stå for koordinering den felleseuropeiske politikken til EUs 27 nasjoner. Macron ledsaget av, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, viste fram den berømte Pantheon-bygningen for å hedre minnene til Simone Veil og Jean Monnet som begge ligger gravlagt der. Veil var en Holocaust-overlevende som gjentatte ganger brøt barrierer for kvinner i politikken. Hun gikk i spissen for kampen om å legalisere abort i Frankrike og var den første kvinnelige presidenten i Europaparlamentet. Monnet var en av EUs grunnleggere. Kommisjonen er i Paris i to dager for å diskutere den franske agendaen. Blant hovedtemaene som Frankrike ønsker å fremme er innføringen av en minstelønn i EU, en karbonavgift på importerte produkter og reform av EUs skatteregler.
Les mer her // Sjekk ut Poltiicos oversikt over 12 franskmenn vi bør følge med på det neste halvåret her
Korona i Europa – økt smitte, nye restriksjoner
Den franske nasjonalforsamlingen har godkjent nye regler for covid-pass, som ligner den såkalte 2G-regelen som gjelder i Tyskland. Dette innebærer at en negativ covid-test ikke vil sidestilles med vaksinasjon i covid-passet. Før jul iverksatte Frankrike strenge tiltak overfor Storbritannia for å bremse omikron-smitte, men utvidet torsdag adgangen til å reise til og fra Storbritannia. Italia gjør vaksiner obligatorisk for alle over 50 år, for å håndtere den drastiske smitteøkningen, med nesten 190 000 smittede onsdag 6. januar. I tillegg åpner myndighetene for at uvaksinerte som ikke har gjennomgått koronasykdom kan bli permittert fra arbeidsplassen sin fra midten av februar.
Les om det franske vaksinepasset her // Les om reiserestriksjonene her // Les om Italias nye regler her
Estland og Sverige planlegger havvindparker
Svenske myndigheter har varslet Miljødirektoratet om planer for det havbaserte vindkraftverket Vindpark Vidar. Etter planen skal anlegget ligge ca. 35 km fra Verdens Ende i Færder kommune, og skal bestå av mellom 66 og 91 vindturbiner med en høyde på mellom 260 og 340 meter. Estland gjennomgår en energiomstilling som inkluderer vindparker til havs. Området som skal utbygges ligger i Rigabukten, og vil totalt dekke rundt 1700 kvadratmeter med en produksjonskapasitet på rundt 7 gigawatt. De første vindparkene vil etter regjeringens vedtak være i drift innen 2030.
Les mer om Vindpark Vidar her // Les om Estlands vindpark i Rigabukten her
Uenigheter rundt Tysklands tilleggsbudjsett
Tysklands gjeldsgrense er nedfelt i den tyske grunnloven, og begrenser ny offentlig gjeld til 0.35% av BNP. I midten av desember fremla regjeringen et tilleggsbudsjett på 60 milliarder euro som er ment å stimulere økonomien i møte med covid-relaterte utgifter. Kritikere hevder tilleggsbudsjettet omgår landets gjeldsgrense. Nå truer unionspartiene CDU/CSU med å saksøke regjeringen, da de anser tilleggsbudsjettet som et brudd på gjeldsgrensen.
Les mer her