NHO

Innhold

Nytt Europaparlament – hva så?

Nyhet, NHO Brussel

Publisert

Europaparlamentet

Europaparlamentet i Brussel

Det politiske kartet har endret seg i mange europeiske land siden forrige europeiske valg. – Innlegg av Ingebjørg Harto, leder av NHOs Brusselkontor

Nytt Europaparlament skal konstituere seg neste tirsdag, 2. juli. Ny president og nye komitéledere skal velges – og disses partitilhørighet, nasjonalitet og personlighet vil uvegerlig sette sitt preg på den neste 5 års syklusen i Europaparlamentet. Og derigjennom også europeisk politikk, inkludert norsk politikk og norsk samfunnsliv.

Det politiske kartet har endret seg i mange europeiske land siden forrige europeiske valg. Det manglet ikke på dommedagsprofetiene før valget med tanke på hvilken innflytelse bl.a. antieuropeiske og ytterliggående populistiske partier ville få på europeiske politikk gjennom øket representasjon også i Europaparlamentet. Det skjedde imidlertid ikke, og deres påvirkning på lovgivningen fremover vil være begrenset.

Til tross for brexit-partiets store oppslutning i Storbritannia har fortsatt de pro-europeiske partiene to tredeler av medlemmene i parlamentet.

En av årsakene til dette var den betydelige økningen i valgdeltagelsen. Selv om den fortsatt varierer stort mellom de ulike medlemslandene, er den opp hele 9 prosentpoeng, fra 42 prosent i 2014 til 51 prosent denne gangen. En svært gledelig økning som samsvarer med en øket støtte til EU blant medlemslandenes befolkninger.

De to store partigruppene, de konservative og sosialdemokratene, tapte begge betydelig i forhold til 2013 og muligheten til å skape flertall alene. De konservative forblir likevel den sterkeste gruppen, sosialdemokratene nest størst. De liberale og grønne derimot, øket representasjonen, spesielt gjennom Macron-bevegelsen.

De grønnes betydelige økning har fått stor og fortjent oppmerksomhet, og gruppen vil definitivt gjøre sin stemme gjeldende fremover. Og det er grunn til å merke seg at de grønne nesten ikke fikk representasjonen i sør og øst i Europa i det hele tatt. Dette illustrerer den uenigheten som er blant medlemslandene også om ambisjonene for EUs langtidsstrategi for klima mot 2050.

Under toppmøtet sist uke kom man ikke til enighet om klima, og skillelinjene går langs syd-øst/nord-vest linjene her også. Det gjenstår å se om dette vil bidra til et sterkere skille mellom øst og vest også på andre politikkområder, gitt betydningen klimapolitikken har for mye annen politikk.

Men, allerede etter brexit endres dette en del. De 73 britiske parlamentsmedlemmene vil sannsynligvis gå ut 31. oktober, hvis ikke brexit-fristen forlenges enda en gang. Derfor vil dette Europaparlamentet egentlig bare avholde tre viktige avstemninger – valg på Europaparlamentets president, valg/godkjennelse av Europakommisjonens president og godkjennelse av hele Europakommisjonen. Det nye parlamentet vil reduseres til 705 seter, og spesielt vil gruppene til Brexitpartiet (30) og de grønne (11) reduseres i størrelse og den relative sammensetningen i parlamentet endres.

Det nye Europaparlamentet blir slik sett egentlig ganske likt det forrige, med pro-europeiske partier som har om lag to tredjedeler av stemmerne. Men med den vesentlige forskjellen at de to hovedgruppene (konservative og sosialdemokrater) ikke kan danne et absolutt flertall lenger. To forhold peker seg ut i tillegg til dette. To tredeler av de nye medlemmene av parlamentet er nye. I den svenske gruppen er 17 av 21 nye. Og det er et mye yngre parlament enn før.

For norske interesser betyr det at det er mange som skal bli kjent med vår stilling som fullverdig medlem av det indre marked, selv om vi ikke er medlemmer av EU. En effekt av brexit har vært at mange flere her i Brussel har blitt kjent med EØS-avtalen – eller "the Norwegian model" som den ofte er kalt. Isolert sett har det utelukkende vært positivt for våre interesser.

Nå må den kunnskapen bygges opp på nytt, og det krever innsats fra alle norske aktører. Men her er det også et mulighetsrom. De fleste norske partier er medlemmer av en av partigruppene. Partiene bør nå benytte anledningen til å knytte kontakter og bygge relasjoner, som både kan gi tilgang til informasjon og mulighet for påvirkning når det er nødvendig.

Den neste kommisjonspresidenten må ha støtte fra minst tre grupper for å få det nødvendige flertall. Politisk vil fire grupper være en styrke, de grønne i tillegg til de konservative, sosialdemokratene og de liberale. Det europeiske råd klarte som kjent ikke å komme til enighet om toppjobbene forrige uke og møtes igjen neste helg. Det forhandles nå både i Rådet og mellom gruppene i parlamentet om dette og en politisk plattform.

Europaparlamentet og Det europeiske råd vil derfor forhåpentligvis inngå en pakkeavtale for de fem øverste stillingene; Kommisjonen, Det europeiske råd, ECB, EP og "utenriksminister"-posten.

Forutsigbarhet er viktig for alle, ikke bare næringslivet. Det er å håpe at de europeiske politikerne finner en enighet og kan komme i gang med arbeidet med å løse Europas mange utfordringer fremover – klimaendringene inkludert.