NHO

Innhold

Slik forbereder du deg på brexit

Brexit: Sjekkliste for bedrifter

Nyhet, Markedsadgang

Publisert

London-illustrasjon med BigBen og toetasjes buss

NHOs sjekkliste blir fortløpende oppdatert framover.

Hvordan skal bedrifter forberede seg på brexit? NHO har utarbeidet en veileder. Ta gjerne kontakt med oss om du har noen spørsmål.

Brexit er begrepet på Storbritannias utmeldelse av EU. Etter en folkeavstemning i Storbritannia 23. juni 2016 stemte 51,9 % av velgerne for å forlate unionen. Britene forlot EU formelt 31. januar 2020. I overgangsperioden frem til 31. desember 2020 følger Storbritannia fortsatt EU-regelverket, og handelen fungerer som før.  Fra og med 2021 vil nye regler gjelde som bedrifter og enkeltpersoner må forberede seg på og forholde seg til.

Saken oppdateres fortløpende. Veilederen er ikke uttømmende.

 

Innhold i veileder

1. Overordnede råd

2. Handel til og fra Storbritannia

2a. Midlertidig avtale om varer

Tollsatser inn til Norge

Tollsatser inn til Storbritannia

Krav om forhåndsvarsling

Hva avtalen ikke omfatter

2b. Ikke-tollmessige barrierer

3. Personbevegelse – britiske ansatte i Norge og norske ansatte i Storbritannia

4. Kontrakter

5. Personopplysninger

6. Norsk avdeling av utenlandske foretak (NUF)

 

1. Overordnede råd
  • Det er viktig at du setter deg inn i de endringene som brexit kan medføre for den varehandelen du har med Storbritannia, både på norsk og britisk side. Dersom du er i tvil, bør du ta kontakt med de som utsteder regelverket.

  • Vurder hvordan bedriften din kan bli berørt.

  • Vurder mulige indirekte konsekvenser, som at leverandører eller kunder blir påvirket.

  • Vær klar over at mange på britisk side, myndigheter og bedrifter, er dårlig forberedt.

  • Har bedriften tidskritiske leveranser som kan bli berørt av grensekaos og forsinkelser ved grensen?

  • Dersom virksomheten kjøper komponenter fra lokale leverandører, har bedriften vurdert å skaffe en oversikt over hvor de henter sine innsatsfaktorer fra (leverandørerklæring)? 

  • Er bedriften involvert i varestrømmer som går til eller fra UK via EU?

  • Kan det oppstå juridiske komplikasjoner knyttet til forsikringer, kontrakter, godkjenninger, sertifikater etc.?

  • Det er du som importør og/eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk. Hvilke forberedelser du må gjøre vil avhenge av produktet og dine behov som importør eller eksportør.

  • Har bedriften personell som er bosatt i Storbritannia og som er innleid eller arbeider på prosjekter i Norge? Britiske borgere blir regnet som tredjelandsborgere fra 1. januar. Bedriftene må sette seg inn i nye prosedyrer.

  • Hva slags forholdsregler kan bedriften ta?
    • Tett kontakt med britiske kunder
    • Er det aktuelt å forskyve leveranser?
    • Er det behov for ekstra lagerkapasitet?
    • Er det behov for ekstra rådgivning og ekspertise?
    • Hvilke logistikkutfordringer kan bedriften stå overfor?

 

2. Handel til og fra Storbritannia

Norge og Storbritannia er enige om å inngå en midlertidig vareavtale fra 1. januar 2021 og frem til en frihandelsavtale trer i kraft. Den midlertidige avtalen bygger på avtalen som Norge og Storbritannia signerte i april 2019, i tilfellet Storbritannia forlot EU uten avtale. Denne avtalen vil kun omhandle toll, og ikke regler for kvalitet eller veterinære standarder. Vi legger avtalen fra 2019 til grunn i beskrivelsen under.

Enighet med Storbritannia om midlertidig løsning fra nyttår (regjeringen.no)

 

2a. Midlertidig avtale mellom Norge og Storbritannia om handel med varer 

En midlertidig avtale for handel med varer innebærer at det ikke vil bli innført ny toll på varer mellom Norge og Storbritannia. Dette gjelder varer som allerede markedsføres på partenes områder. Avtalen bidrar til å redusere de negative effektene av en "no-deal" for varetransporten, men det vil uansett bli noen vesentlige endringer som det er viktig å være klar over (se under).

Under avtalen vil alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer samt opprinnelsesregler (preferansetoll) videreføres. Mht. opprinnelse er dette oppfylt hvis varen i sin helhet er produsert i avtalelandene.  

Merk at det uansett hva slags avtale EU og UK blir enige om, så vil det bli innført nye tollprosedyrer i handelen mellom Storbritannia og EU. Dette vil skape kapasitetsutfordringer og antagelig føre til store forsinkelser på grensene, noe som også vil ramme norske selskaper. Forsinkelser vil også kunne oppstå på kontinentet, blant annet i Frankrike, Nederland og Belgia.

Det er viktig å merke seg at ved import av mat, animalske produkter, legemidler og andre varer med restriksjoner vil man måtte følge prosedyrer for import fra land utenfor EU/EØS, les mer om det under.

Når det gjelder tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres det kvoter der handel har funnet sted.

Tollsatser inn til Norge
For import til Norge fra Storbritannia vil vareomfanget og tollsatsene i hovedsak forbli de samme som i dag. Under nødløsningsavtalen vil din bedrift kunne kreve preferansetoll for opprinnelsesvarer fra Storbritannia. Norske og britiske eksportører vil fortsatt kunne benytte materialer fra hele EØS-området i sin produksjon («EØS-opprinnelse» kan likevel ikke benyttes mellom Island/Norge og Storbritannia).

Under avtalen er det også lagt til rette for fortsatt «kumulasjon» av opprinnelsesmaterialer fra EU og PEM-området. Du må selv gjøre krav på preferansetollbehandling ved import av en opprinnelsesvare. Du må i så fall legge frem et gyldig opprinnelsesbevis fra eksportøren.

Det er viktig å merke seg at dagens samarbeid med EU og Sveits om kumulasjon og administrativt tollsamarbeid under GSP-ordningen for utviklingsland, ikke vil bli videreført overfor Storbritannia. Erstatningsopprinnelsesbevis utstedt i Storbritannia for GSP-varer vil dermed ikke lenger kunne godtas til tross for nødløsningsavtalen. Materialer fra Storbritannia som inngår i et eksportert GSP-produkt til Norge, vil bli ansett som tredjelandsmaterialer.

Den gjeldende transitteringsprosedyren blir videreført. Årsaken er at Storbritannia blir selvstendig avtalepart til Transitterings- og SAD-konvensjonen. Det tillater fortsatt bruk av tolletatens elektroniske transitteringssystem, NCTS. I motsatt fall ville det ha fått følger for transport av gods, bl.a. økt grensekontroll mellom Storbritannia og Norge og lengre ventetider ved grensen.

Er du i tvil, eller ønsker ytterligere veiledning, anbefaler vi deg å ta kontakt med bl.a. Tolletaten.

Tollsatser inn til Storbritannia
Den britiske regjeringen har etablert et nytt tollregime fra 1. januar 2021 (gov.uk) 

Nødløsningsavtalen mellom Norge, Island og Storbritannia sikrer at dagens vareomfang og tollsatser (preferansetoll) videreføres også for norsk eksport inn til Storbritannia. I likhet med import til Norge kan det derimot bli endringer i regelverk for varer med restriksjoner, se mer om det under.


Krav om forhåndsvarsling for vareførsel til og fra Storbritannia
I dag er det krav om elektronisk forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra Norge med unntak av vareførsel mellom Norge, EU, Sveits og Liechtenstein. Det er den som transporterer varer over grensen som er ansvarlig for at forhåndsvarsel er gitt f.eks.  transportør, agent, importør eller eksportør.

Etter 1. januar vil det bli innført krav om elektronisk forhåndsvarsling av all direkte vareførsel mellom Norge og Storbritannia.

På sikt vil sannsynligvis Storbritannia og EU ønske å videreføre et felles sikkerhetsområde, slik at forhåndsvarsling ikke blir nødvendig. Norge må da inngå en egen avtale med Storbritannia som speiler en ny sikkerhetsavtale med EU. 

Mer om elektronisk forhåndsvarsling (tolletaten.no)

 

Hva nødløsningsavtalen ikke omfatter
EØS-avtalens bestemmelser på det veterinære området og andre ikke-tariffære barrierer vil ikke lenger gjelde i en no deal-situasjon. Britene kommer f.eks. ikke lenger til å omfattes av EUs kjemikalieregelverk, legemiddelsystem, forbrukerregler, forskningsprogrammer, etc.

Nødløsningsavtalen omfatter ikke samarbeid om tekniske reguleringer (TBT) eller sanitære og phytosanitære reguleringer (SPS). Storbritannia har imidlertid erklært (via brevvekslinger til avtalen om varehandel) at de fra dag én ikke skal innføre veterinær grensekontroll, samt at de vil godta alle norske produkter som er godkjent for eksport til EU.  

Erklæringen omfatter også aksept av samsvarsvurderinger gjort av tekniske kontrollorgan i EØS og merking gjort etter EØS-regelverket (CE og rattmerket for maritimt utstyr). De vil også legge til grunn de eksisterende harmoniserte europeiske standardene. De vil varsle når de ikke lenger aksepterer varer basert på EØS-regelverk.    

Erklæringen sier ikke noe om hvor lenge ordningen skal gjelde. Men den understreker at Storbritannia skal søke å unngå å innføre krav om helsesertifikater dersom de innfører veterinær grensekontroll på et senere tidspunkt. Disse områdene vil på et senere tidspunkt bli gjenstand for mer detaljerte forhandlinger om en varig avtale. I en tidlig fase av brexit, kan det være grunn til å ta høyde for en situasjon der informasjonen over ikke har nådd frem i tilstrekkelig grad til relevant myndighet på britisk side, og at man må ta høyde for ekstra tid til klareringer.

Det er svært viktig å merke seg at restriksjonsbelagte varer fra Storbritannia bl.a. for næringsmidler, animalske varer, legemidler og andre produkter med restriksjoner hvor vi i dag har felles krav, sertifiserings- eller godkjenningsordninger med EU, behandles på lik linje med andre tredjeland utenfor EU/EØS. Dersom du er importør kan det innebære andre krav enn tidligere.

Utover nødløsningsavtalen, vil samhandelen mellom Norge og Storbritannia reguleres av WTO-regler, siden Storbritannia er selvstendig WTO-medlem. Disse reglene gir rammen for hvilke maksimale tollsatser og prosedyrer som kan anvendes. Bla. vil bestevilkårsprinsippet i WTO (at et produkt fra et land ikke skal behandles dårligere enn et tilsvarende produkt som er fremstilt i et annet land) gjelde.


2b. Ikke-tollmessige barrierer
Ikke-tollmessige handelshindre kan mulig utgjøre et større hinder enn toll, og kjennetegnes av hindringer for handelen som skyldes at landene har ulike regler, standarder og godkjenningsordninger.    

På lengre sikt vil Storbritannia bli et regulært tredjeland. I en slik situasjon er det enkelte punkter det kan være viktig å være oppmerksom på av ikke-tollmessige forhold. Listen er ikke uttømmende.

  • Uansett utfallet av Brexit, vil Storbritannia på sikt bli et regulært tredjeland i uoverskuelig fremtid. Som ordinært tredjeland vil britisk lovverk over tid avvike fra det som gjelder i EU/EØS. Det vil kunne medføre krav om samsvarsdokumentasjon, testing og etterprøving på grensen eller før markedsføring, krav til oppfyllelse av phytosanitære betingelser (mattrygghet), samt HMS-lovgivning må påregnes.

  • Vær forberedt på at graden av beredskap og forberedelser i transittlands eksport/import-punkter, vil kunne påvirke vareflyten. 

  • Eksport til Storbritannia som et regulært tredjeland kan komme til å kreve justeringer av produkt – og produktemballasje. På nåværende tidspunkt er et ikke mulig å si hvordan de britiske reglene på dette området vil bli. Generelle og spesifikke produktkrav som CE-merking vil ikke lenger være gyldige i Storbritannia etter brexit. 

  • Dersom Storbritannia blir et regulært tredjeland vil bedriften som eksporterer/importerer varer fra Storbritannia bli påkrevd å utarbeide toll-deklarasjoner. 

  • Selv med null-toll mellom Storbritannia og Norge, vil bedrifter måtte godtgjøre at varene de eksporterer har norsk/EØS-opprinnelse for å kunne nyttiggjøre seg null-toll. De nærmere definisjonene av dette kravet vil det måtte forhandles om. 

  • Britiske deler teller ikke lenger som EU/EØS-opprinnelse. Dette er viktig ved re-eksport til EU/EØS-land. Etter brexit tilhører Storbritannia ikke lenger EU, og innsatsfaktorer fra Storbritannia er ikke lenger å regne med i denne sammenhengen. Britiske innsatsfaktorer og bearbeidelse blir heretter å regne som "ikke-opprinnelse", og teller heller ikke i kumulasjonssammenheng. Dersom du importerer varer fra EU, kan du etterspørre opprinnelses-godkjenning fra din eksportør. 

3. Personbevegelse – britiske ansatte i Norge og norske ansatte i Storbritannia

EØS-avtalen gir norske borgere rett til fri innreise og – innenfor visse rammer – rett til å ta arbeid/opphold i hele EØS-området, inkludert UK – og motsatt. I tillegg er en del ikke-yrkesaktive norske borgere omfattet av retten til fri bevegelighet; studenter, personer som mottar faste periodiske ytelser (pensjonister, trygdede) og personer med egne midler.  

1. januar 2021 faller flere av disse rettighetene bort. Muligheten til å ta utdanning i Storbritannia vil opprettholdes, men på hvilke betingelser er uklart. Britenes fremtidige deltagelse i utvekslingsprogrammet Erasmus + avhenger av deres forhandlinger med EU.

Storbritannia vil heller ikke lenger være omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som regulerer gjensidig godkjenning av en rekke regulerte yrker for eksempel elektriker, lege, sykepleier, lærer mv. Det vil ha konsekvenser for nordmenn som tar utdanning i Storbritannia, og for rekruttering av arbeidstakere med britisk utdanning i Norge, særlig i helsevesenet. Frem til den nye frihandelsavtalen mellom Norge og UK trer i kraft, vil det ikke være noen avtaler som regulerer disse forholdene.  

Også retten til medisinsk behandling (iht. trygdekoordinerings-forordningen) på samme vilkår som landets innbyggere under midlertidig opphold i andre EØS-land, vil falle bort. EØS-reglene for trygdekoordinering vil dermed ikke lenger gjelde for Storbritannia. Det er etablert en egen trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia, som bl.a. omfatter bestemmelser om hvor personer skal være trygdedekket. For ytterligere informasjon kan du kontakte NAV.

Les mer på NHOs portal for arbeidsgivere: Ansettelse og videreføring av ansettelsesforhold for britiske statsborgere (arbinn.no)

Avtale om borgernes rettigheter 
Norge ble sammen med de andre EØS/EFTA-landene i februar 2019 enige med Storbritannia om en avtale for å sikre borgernes rettigheter. Avtalen sikrer at norske borgere som er i Storbritannia på tidspunktet for Storbritannias uttreden av EU kan fortsette å bo der og i all hovedsak opprettholde samme rettigheter som i dag. Det samme gjelder deres familiemedlemmer.

Samtidig vil britiske borgere som er i Norge på tidspunktet for Storbritannias uttreden, opprettholde samme rettigheter her. Det samme gjelder deres familiemedlemmer.

Tilsvarende som nevnt ovenfor gjelder for grensearbeidere fra Storbritannia og EØS/EFTA-landene.

Videre kan også personer som har opptjent trygderettigheter før Storbritannias uttreden, fortsatt være omfattet av EØS-rettens bestemmelser om trygdekoordinering på nærmere fastsatte vilkår. Dette betyr at for persongruppene nevnt over beholder disse rettigheter til blant annet opphold, arbeid, etablering og trygdekoordinering som i dag følger av EØS-avtalen.

Hva betyr brexit for britiske statsborgere som oppholder seg i Norge? (regjeringen.no)

For personer som ikke er omfattet av avtalen, vil nasjonal lovgivning for tredjelandsborgere gjelde, med mindre det blir inngått særskilte avtaler om dette på et senere tidspunkt.

Det er svært viktig å merke seg at denne avtalen ikke omfatter britiske borgere som er på midlertidig opphold. Fra 1. januar 2021 regnes disse personene som tredjelandsborgere og mister de rettighetene de har under EØS-avtalen. Dette kan få stor betydning for din bedrift. Se UDIs hjemmesider for mer informasjon.

Informasjon om brexit (udi.no)

Den omvendte situasjonen - norske borgere på midlertidig oppdrag i Storbritannia – vil omfattes av Storbritannias nye immigrasjonssystem som trer i kraft 1. januar 2020.

New immigration system: what you need to know (gov.uk)

  • Dersom du har briter på midlertidig arbeid i Norge bør du allerede nå starte søknadsprosess med UDI dersom du ønsker å videreføre aktiviteten neste år.
  • Bedriften bør kartlegge behovet for ansatte og type kvalifikasjoner på kort, mellomlang og lang sikt. Tenk gjennom om og hvordan din bedrift blir berørt av restriksjoner på den frie bevegelsen av personer mellom Storbritannia og Norge i form av eksempelvis visumkrav og krav til oppholdstillatelser.
  • Hvordan vil restriksjoner på fri bevegelighet påvirke forretningsmodell og muligheten for å levere tjenester i Storbritannia?
  • Sjekk i hvilket omfang din bedrift har personer som dekkes av EU/EØS-reglene om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Personer som allerede har godkjente yrkeskvalifikasjoner, vil ikke bli rammet.
  • Ta høyde for at det vil bli vanskeligere og/eller administrativt mer byrdefullt å ansette briter, og at det kan påløpe ekstra kostnader og tid til klarering. 
  • Selskaper og fagforeninger som deltar i European Work Council-ordningen (Europeisk samarbeidsutvalg) oppfordres til å undersøke hvilke eventuelle tiltak som vil nødvendiggjøres ved britisk uttredelse av ordningen. 
  • Britiske arbeidstakere utplassert i EØS-land må sette seg inn i hvilke rettigheter som er lokalt gjeldende. De bes også kontrollere at de fremdeles vil være dekket av lokale rettigheter etter utmeldelsen. 
  • Arbeidstakere med arbeidstillatelse i Storbritannia vil fortsatt være dekket av rettigheter som utgår av britisk lovgivning. Denne overlapper (og overgår) stort sett rettighetsområdet som utgår av EU-direktiver, men vil altså ikke være en rettighet basert på EØS.  

4. Kontrakter

Dersom det ikke foreligger en avtale mellom EU og Storbritannia den 31. desember 2020, kan det få betydning for inngåtte og fremtidige kontrakter. Enkelte risikoelementer er spesifikke for enkelte bransjer, mens en del risikoelementer er generelle og ikke begrenset til enkeltstående bransjer. Hvis bedriften har kontrakter med britiske aktører som varer utover 2020, eller man er i prosess med å inngå nye kontrakter, er det flere problemstillinger man bør være bevisst på før man signerer kontrakt(ene).

Ved inngåelse av nye kontrakter med en britisk virksomhet er det i mange tilfeller et åpent spørsmål om og hvordan brexit vil få betydning. For å redusere risikoen kan man vurdere å ta inn en «brexit-klausul» i kontrakten. En slik klausul kan for eksempel bestemme at partene skal være forpliktet til å sørge for at avtalen etter britisk uttreden skal løpe videre uendret, eller så nært uendret som mulig. Dette kan eventuelt kombineres med en rett til å kreve reforhandling dersom brexit skulle gjøre oppfyllelse umulig eller urimelig byrdefullt, eller å gå ut av kontrakten dersom enkelte forhåndsdefinerte vilkår er oppfylt.

Under følger enkelte generelle elementer ved kontrakten det kan være fornuftig å ha tenkt igjennom. Listen er ikke uttømmende:

Brexitproof
Sjekk om kontraktene bedriften har er «brexitproof», det vil si tilpasset et Storbritannia som er uavhengig av EU. For eksempel, har bedriften kontrakter som spesifikt referer til EU eller EØS som nedslagsfelt (territorium), kontrakter som forutsetter at Storbritannia er EU medlem, eller at det forutsettes i kontrakten at det er en felles regulerende myndighet for EU og Storbritannia? For eksempel kan territoriet i en distribusjonsavtale eller for en lisens være definert gjennom henvisninger til EU og EØS.

Lovvalg
I utgangspunktet vil ikke kontrakter under britisk rett (her brukes britisk rett som en samlebetegnelse for regelverket i Storbritannia: England, Wales, Nord-Irland og Skottland) endres av brexit. Selv om britisk rett omfatter en betydelig mengde EU-lovgivning også etter brexit, vil dette kunne avvike på sikt fordi Storbritannia nå kan og vil endre sin lovgivning uavhengig av EU. Ved inngåelse av nye kontrakter bør derfor norske virksomheter vurdere om det er ønskelig å benytte britisk rett.

I kontrakter som henviser til «EU-lovgivning» bør det spesifiseres om dette inkluderer EU-lovgivning etter brexit, eller om det er britisk lovgivning som skal fortsette å gjelde etter brexit.

Toll og avgifter
Innføring av toll og avgifter kan potensielt få stor betydning for avtaleforholdet. Nye langsiktige kontakter med britiske virksomheter bør ta høyde for denne risikoen.

  • Hvem som er ansvarlig for overholdelse av eventuelle nye tollreguleringer og hvem som bærer kostandene ved innføring av nye toll og avgifter bør reguleres.
  • Innføring av toll og avgifter kan også påvirke import/eksport-tiden og medføre forsinkelser for partenes avtalte leveringstid. Hvilke konsekvenser slike forsinkelser kan få og hvem som skal bære risikoen for disse forsinkelsene bør vurderes regulert i kontrakten.

Valutasvingninger
Valutasvingninger har betydning for lønnsomheten av kontakten, og kursutslaget i pundet gjør det nødvendig å ha et bevisst forhold til risikofordelingen knyttet til valutasvingninger.

  • Lag gjerne en stress-test; Ved hvilken valutakurs blir forutsetningene i kontrakten uholdbare?
  • Overvei risikovilligheten; Tenk på om det er ønskelig å sikre seg mot kurssvingninger. Sørg i så fall for finansiell rådgivning.

Det kan vurderes om risikoen for valutasvingninger kan reduseres ved kurssikring eller ved å spesifisere at betalingen skal skje i Euro eller NOK.

Tvisteløsning
Luganokonvensjonen gir regler om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker, og sikrer at dommer fra norske domstoler kan håndheves i Storbritannia og motsatt. Det er EU og ikke Storbritannia selv som er part i Luganokonvensjonen. Derfor vil ikke Storbritannia være omfattet av konvensjonen etter brexit. Brexit krever en ny løsning mellom Storbritannia og EU, og mellom Storbritannia og Norge. Uten en ny løsning på dette feltet kan en norsk virksomhet risikere å måtte ta omkamp i en britisk domstol etter å ha vunnet frem i en norsk domstol.

Vurder mulighetene for å benytte en voldgiftsklausul i avtaler med britiske virksomheter. Storbritannia er part i New York-konvensjonen om anerkjennelse og fullbyrdelse av voldgiftsdommer. Da kan en norsk voldgiftsdom uten videre fullbyrdes i Storbritannia.

Avtaler med britiske banker og finansinstitusjoner
Britiske myndigheter vil opprette et «Temporary Permission Regime». Da kan EØS-foretak som yter tjenester basert på «passporting» fortsette virksomheten i opptil tre år. Et norsk foretak med en filial i Storbritannia kan anvende ordningen, men filialen endrer da status til en filial i tredjeland. En slik endring krever tillatelse fra norske myndigheter.  

Ved inngåelse av nye kontrakter bør det vurderes behov for særskilt regulering for å hindre utilsiktede konsekvenser samt hvorvidt britisk rett skal gjelde eller ikke. Dersom den britiske finansinstitusjonen har et datterselskap i EU kan det være et alternativ å inngå avtalen med datterselskapet. 

Finansielle tjenester og brexit (finanstilsynet.no) 


5. Personopplysninger

Etter reglene om personopplysninger (GDPR) kan opplysninger overføres mellom EØS-land. Etter brexit vil overføring fra og til Storbritannia følge de reglene som gjelder for alle andre land som ikke er i EØS.

Det britiske datatilsynet (ICO) har en veiledning for både behandlingsansvarlige (data controllers) og databehandlere (data processors) i Norge og i Storbritannia. Sistnevnte veiledning er rettet mot britiske bedrifter, men gjelder "motsatt vei" for norske bedrifter som skal sende eller motta opplysninger til og fra Storbritannia.

International data transfers (ico.org.uk)

Dersom du skal overføre personopplysninger til Storbritannia må du finne ut om bedriften i Storbritannia er en databehandler eller en behandlingsansvarlig. Dersom din bedrift er en behandlingsansvarlig finnes det to typer standardkontrakter du kan benytte avhengig av om bedriften i Storbritannia er behandlingsansvarlig eller databehandler.

Dersom din bedrift er en databehandler som overfører personopplysninger til Storbritannia, er det per nå ikke utarbeidet standard personvernbestemmelser. Dette innebærer at overføring må skje på et av de andre grunnlagene i Kapittel V i personvernforordningen (f.eks. bindende virksomhetsregler for konsern).

Datatilsynet opplyser at de fleste overføringsgrunnlagene krever godkjenning fra Datatilsynet, og at man må påregne lang saksbehandlingstid.

Brexit og overføring av personopplysninger (datatilsynet.no)

Overføring av personopplysninger til stater utenfor EØS (datatilsynet.no)

6. Norsk avdeling av utenlandske foretak

Noen bedrifter med virksomhet i Norge er selskaper etablert i Storbritannia (Ltd.) eller andre land. Utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge, må registrere seg i Foretaksregisteret som "norsk avdeling av utenlandsk foretak", forkortet "NUF". Det er ikke noe som tyder på at dette blir endret med brexit.

Etter 1. januar vil det britiske Ltd-selskapet bli betraktet som hjemmehørende i et tredjeland. Rettigheter basert på EØS-avtalen vil dermed falle bort.

Avhengig av bransje, tjeneste og/eller produkt bør man sjekke hvorvidt fortsatt virksomhet i Norge er betinget av tillatelse, registrering mv.


Les mer

Usikkerhet om brexit: bedrifter bør forberede seg

Brexit - NHOs temaside