NHO

Innhold

Er verdiskaping med data noe Norge kan leve av?

Nyhet, Fremtidens næringsliv

Publisert

Foto. Mann og datamaskin. Tabeller på skjerm.

Databasert verdiskaping kan nå 300 milliarder kroner i 2030 under visse forutsetninger.

Norsk dataøkonomi vil gi en årlig verdiskaping på rundt 150 milliarder kroner og en sysselsetting tilsvarende 100 000 arbeidsplasser i 2020. Det går fram av en Menon-rapport som inngår i NHOs arbeid med Veikartet for fremtidens næringsliv.

Denne rapporten viser at data som ressurs ikke kan sammenlignes direkte med olje, eller med andre naturressurser. Men verdiene vi vil kunne hente ut av data i fremtiden er på nivå med oljen. Den norske dataøkonomien, det vil si verdiskaping som baseres direkte på anvendelse av data som «råvare», representerer allerede i dag en betydelig verdiskaping målt som andel av BNP:

Data representerer imidlertid en større verdi for samfunnet enn BNP-effekten: Data er oljen som smører det norske samfunnsmaskineriet. Verdiene for samfunnet er tredelt:

1. Datanæringen, dvs. arbeidsplasser i næringslivet som benytter data som hovedressurs i sin verdiskaping, og samfunnets inntekter fra denne verdiskapingen.

2. Produktivitetsveksten som bruken av ressursen data gir i resten av offentlig og privat sektor, og de økonomiske verdiene dette genererer i form av økt BNP.

3. Velferdsøkningen som bruken av ressursen data gir i form av bedre offentlige tjenester (eller reduserte offentlige utgifter), bedre helse, færre ulykker, reduserte køer, reduserte klima- og miljøproblemer og mange andre samfunnsøkonomiske effekter. Dette er effekter av data vi har høstet i mange tiår allerede.

For å kunne skape internasjonalt konkurransedyktige arbeidsplasser basert på ressursen data må vi identifisere og bygge videre på tre typer fortrinn: 1.) Datakvalitet og tilgjengelighet, 2.) infrastruktur som gjør det mulig å realisere verdier fra data, og 3.) industriell kompetanse i verdensklasse. Norge har mange dataressurser av høy kvalitet i både offentlig og privat sektor, men infrastruktur i bred forstand og kommersielle miljøer som kan bidra til å hente ut verdiene, må videreutvikles.

Nye muliggjørende teknologier som stordataanalyse og kunstig intelligens legger til rette for en ny dataæra. I årene fremover mot 2030 vil Norge kunne realisere store økonomiske verdier fra ressursen data. Vi har estimert at potensialet for databasert verdiskaping vil kunne nå ca. 300 milliarder kroner i 2030. Med utgangspunkt i tilgjengelige prognoser for norsk olje- og gassvirksomhet vil verdiskapingen fra data dermed kunne passere verdiskapingen fra norsk petroleumsvirksomhet. Man kan derfor hevde at data faktisk har potensial til å bli Norges «nye olje» i økonomisk forstand. Tar vi med de samfunnsøkonomiske gevinstene ut over verdiskapingen som kan måles i BNP («velferdsøkningen»), har ressursen data en verdi for samfunnet som langt overstiger petroleumsressursene.

Dataøkonomien vil altså få vesentlig større betydning for Norge i årene som kommer. Først må imidlertid både næringslivet og offentlig sektor digitalisere mer av sin verdiskaping: Vi er blant verdens mest digitale folk, men i arbeidslivet gjenstår det fortsatt å høste mange gevinster fra digital transformasjon av arbeidsprosesser, som i sin tur kan legge til rette for mer verdiskaping med data som ressurs.

Her er hele Menon-rapporten.