Seks kommuner nominert til årets vertskapskommune for næringsutvikling

Nyhet, Kompetanse og utdanning

Publisert

Arendal

Arendal er nominert i kategorien kommuner over 15.000 innbyggere.

NHO og KS har nominert til sammen seks kommuner i to kategorier i kåringen av årets vertskapskommune for næringsutvikling. Offentliggjøring av vinnerne skjer 2.mars, under Kommunalpolitiske Toppmøte 2021.

Du kan følge offentliggjøringen av vinnerene ved å melde deg på her:

Kommunalpolitisk Toppmøte 2021

Kommunene er nominert i to klasser, over og under 15 000 innbyggere.

De nominerte er:

  • Under 15 000 innbyggere: Båtsfjord (Troms og Finnmark), Vestre Toten (Innlandet), Rauma (Møre og Romsdal)
  • Over 15 000 innbyggere: Kinn (Vestland), Kongsberg (Viken), Arendal (Agder).

Kåringen er et samarbeide mellom KS og NHO. Prisen deles ut til en kommune på bakgrunn av enkelttiltak på et konkret område eller et godt helhetlig arbeid med bærekraftig næringsutvikling sammen med aktørene i næringslivet.

Kommuner har selv sendt inn kandidater til årets vertskapskommune. KS og NHO mottok 26 forslag fra hele landet.

 

Begrunnelser

Mange kommuner har gjort mye godt arbeid i samarbeid med næringslivet, og det er flere som har mye å lære bort. Juryen bestående av representanter fra NHO og KS har nominert tre finalister i hver kategori, og på Kommunalpolitisk toppmøte 2. mars 2021 kåres vinnerne. 

 

Kategori kommuner med færre enn 15 000 innbyggere

Båtsfjord (Troms og Finnmark)

Båtsfjord har de senere årene klart å etablere stabilitet i folketall i en periode hvor distriktene jevnt over opplever befolkningsnedgang. En av årsakene til denne demografiske "kjerringa mot strømmen"-utviklingen må kunne tilskrives at Båtsfjord kommune over tid har samarbeidet tett og konstruktivt med næringslivet, blant annet vekt på å utarbeide kommuneplaner som har fokus på næringsutvikling. 

Båtsfjord kommune var tidlig ute og definerte deler av næringslivet som et cluster. Arena Fish 365 ble etablert som prosjekt i 2016, og ved inngangen til 2021 er Arena Fish sammen med Arena Torsk et cluster på Arena Pro nivå. Det er sterkt av en liten kommune i havgapet, og dokumentasjon på at systematisk samarbeid og utnyttelse av lokale fortrinn over tid gir resultater.

Vestre Toten (Innlandet)

Industrien og Vestre Toten kommune har samhandlet tett gjennom 125 år. Fra å ha én statseid bedrift i kommunen, samhandler kommunen i dag med 5-10 store og mellomstore bedrifter.  Kommunen legger vekt på å være en forutsigbar tilrettelegger innen plan- og byggesaksbehandling, eksempelvis gjennom tidlig dialog med næringslivet. Videre har kommunen påtatt seg en aktiv tilretteleggerrolle overfor næringslivet, gjerne gjennom gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. 

Innlandets største klynge av eksportbedrifter er etablert i kommunen, og Vestre Totens arbeid for å være en god vertskapskommune må kunne tilskrives en del av æren for at industrien på Raufoss har bedrifter som vel så gjerne kunne vært etablert andre steder i verden

Vestre Toten er sammen med 3 andre kommuner aktive for å utvikle næringslivet i Gjøvikregionen, og det er utarbeidet eget næringsutviklingsprogram. 

Rauma (Møre og Romsdal)

Rauma kommune har over tid, gjennom bruk av faste felles møteplasser, samarbeidet tett med næringslivet om god nærings- og samfunnsutvikling. Dette samarbeidet har ført til etablering av ulike selskaper, aktiviteter samt tettstedutvikling. Her kan nevnes Nordveggen AS, Romsdalen AS og Utrøna innovasjonssenter.

Kommunen kan vise til solid vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. Næringslivet er variert, samtidig som kommunen har stått i spissen for en tydelig og målrettet reiselivsutvikling. Gjennom godt samarbeid har kommunen og næringslivet utviklet en helhetlig satsing som preger hele næringsutviklingen i kommunen. Sammen har kommune og næringsliv klart å utnytte særegne geografiske egenskaper, og samtidig lagt vekt på utvikling av en helhetlig og god bo- og arbeidsmarkedsregion. Et av virkemidlene som er tatt i bruk er samordnet utlysning av ledige stillinger i både kommunen og næringslivet.

 

Kategori kommuner over 15 000 innbyggere

Kinn (Vestland)

Kinn kommune ble etablert 01.01.20 som resultat av sammenslåing av kommunene Flora og Vågsøy.  Kinn kommune er delt i to geografisk, men arbeider aktivt for at digitale verktøy og annen infrastruktur skal binde sammen og samle den nye kommunen.  Kinn har klart å bruke kommunesammenslåingen til å snu fokus mot samfunnsutvikling på lag med næringslivet, med satsing på infrastruktur, sentrumsutvikling og privat/offentlig samarbeid som sentrale nøkler.

Kinn kommune har det første året hatt stort fokus på at den nye kommunen gjennom plan- og byggesaksbehandling skal framstå samlet og attraktiv overfor næringslivet. Konkret er det etablert felles møte- og dialogplasser for at alle deler av næringslivet i den nye kommunen skal oppleve seg sett og del av fellesskapet.

Kongsberg (Viken)

Kongsberg kommune har sammen med næringslivet gjennom mange år med systematisk arbeid utviklet et betydelig teknologi- og industrimiljø, der også akademia inngår som en sentral medspiller.

Til tross for et etablert samarbeid mellom kommune og næringsliv, viser Kongsberg kommune et stadig ønske om videre utvikling, og i 2019 ble det vedtatt en ny næringsstrategi som peker frem mot 2030, og som mellom annet vektlegger samarbeid mellom kommune, utdanning og næringsliv.  Videre viser næringsstrategien seg konkret gjennom piloter, eksempelvis «Industri 4.0».

Kommunen er aktiv i å nytte virkemiddelapparatet, samt bistå andre til å komme i posisjon til det samme, her kan nevnes TechnipFMC som mottok 28 millioner i støtte fra Innovasjon Norge.

Kongsberg har etablert felles møteplass med næringslivet hvor planer og strategier kan formes i fellesskap. 

Arendal (Agder)

Arendal vektlegger næringslivsdialogen der politikere og administrasjon har regelmessige samtaler med næringslivsledere for å oppnå gjensidig forståelse og utvikle felles initiativ. Kommunen har utviklet en offensiv næringsplan der bl.a. systematisk kunnskapsinnhenting blant kommunens bedrifter om hvordan næringslivet oppfatter kommunen som tilrettelegger for næringslivet legges til grunn. Ved siden av betydelige investeringer i næringsarealer, tar kommunen en rekke institusjonelle initiativ som fokuserer på læring og erfaringsutveksling som en driver i næringsutviklingen. Sørlandet Kunnskapshavn, Eureka kompetanse, Vitensenteret Sørlandet, Gründeruka Agder, internasjonal skole, SMB-forum og TEDxArendal er alle eksempler på hvordan en kommune kan understøtte et kompetansebasert næringsliv. Kommunen har tatt en rolle som tydelig regional utviklingsmotor og jobber bevisst med utvikling av en vekstkultur. At arbeidet gir frukter vises nå sist ved at Morrow Batteries valgte Arendal og Eyde Industripark som sted for etablering av sin nye batterifabrikk på Sørlandet.

 

Hva definerer en god vertskapskommune?

Kommunens rolle som samfunnsutvikler er sentral i denne sammenhengen, kommunen har mange roller og oppgaver, deriblant å tilrettelegge for ønsket næringsutvikling. Det er ikke en lovpålagt oppgave, men er like fullt en sentral del av arbeidet med lokal samfunnsutvikling.

Et næringsliv som skaper og tar vare på viktige og attraktive arbeidsplasser, samt bidrar til ønsket samfunnsutvikling er viktig for å sikre vekst og utvikling i hele landet. Hensikten med dette initiativet er å løfte frem de gode eksempleneder kommuner og næringsliv sammen har skapt en merverdi til det bedre både for lokalsamfunnet og næringslivet.

Prisen kan deles ut til kommunen, enten på bakgrunn av enkelttiltak på et konkret område eller begrunnes i et godt helhetlig arbeid med bærekraftig næringsutvikling sammen med aktørene i næringslivet.

Gode vertskapskommuner kan fremstå på ulike måter, og må ikke tilfredsstille noen absolutte kriterier.

I det følgende har vi listet opp noen faktorer som kan kjennetegne en god vertskapskommune og derav danne grunnlag for å nominere kommunen som en «God vertskapskommune for næringslivet»: 

Kommunen er samarbeidsorientert

  • Kommunen har relevante planer og/eller strategier
  • Kommunen og næringslivet har et godt samarbeid
  • Kommunen har et godt samarbeid med andre aktører (kommuner, fylke, virkemiddelapparat, regional stat etc.)
  • Næringslivet i kommunen har en aktiv rolle i lokal/ regional samfunnsutvikling
  • Det er et organisert samarbeid mellom næringsaktørene og kommunen

Kommunen er aktiv overfor næringslivet

  • Kommunen har et bevisst forhold til hvordan de skal jobbe sammen med næringslivet
  • Det er god kontakt mellom kommune og næringsliv, kommune og næringsliv kjenner hverandres behov
  • Kommunen legger til rette for at nye bedrifter (herunder gründere) kan etablere seg

Kommunen er omstillingsdyktig

  • Kommunen tar i bruk nye løsninger, herunder teknologi i sitt arbeid overfor næringslivet
  • Kommunen legger til rette for at næringslivet kan utvikle seg
  • Kommunen bidrar i viktig omstillingsarbeid for næringslivet