NHO

Innhold

NHOs kompetansebarometer 2019: -Manglende kompetanse er en flaskehals

Nyhet

Publisert

NHOs kompetansebarometer 2019

NHOs kompetansebarometer 2019

6 av 10 av NHOs bedrifter har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov. Særlig øker etterspørselen etter arbeidskraft med master- og bachelorgrad. Det viser resultatene fra NHOs kompetansebarometer 2019.

Blant bedriftene som har et udekket kompetansebehov, sier 4 av 10 at de har tapt kunder eller markedsandeler som følge av mangelen. 4 av 10 oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens 2 av 10 har redusert virksomheten. Bedriftene melder at det er mest aktuelt for dem å dekke kompetansebehovet gjennom å heve kompetansen til dagens ansatte, dernest gjennom nyansettelser.

- Situasjonen blir stadig mer krevende. Det er tydelige tegn på at manglende kompetanse blir en flaskehals for bedriftene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid. - Dette kan tyde på at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. NHO har klare forventninger til at utdanningssystemet kan levere den kompetansen som etterspørres. 

Siden 2015 har andelen bedrifter som etterspør arbeidskraft med mastergrad økt med hele 25 prosent og bachelorgrad med 19 prosent. -Dette viser at vi har et kompetansetungt arbeidsliv, og at behovet for kompetanse fra alle utdanningsnivå øker. Når vi vet hvilke store samfunnsoppgaver bedriftene skal være med å løse i fremtiden, er jeg bekymret. Innsatsen for å møte denne utviklingen, må økes, sier Almlid. 

Dimensjonering av videregående opplæring
Årets barometer har et dypdykk om dimensjonering av videregående opplæring. Høyt fravær og dårlige praktiske kunnskaper oppgis som de to viktigste årsakene til at bedrifter har latt være å ta inn lærlinger til tross for behov, av henholdsvis 60 og i underkant av 50 prosent av bedriftene. Videre oppgir om lag 40 prosent av bedriftene dårlige sosiale ferdigheter som årsak til å la være å ta inn lærlinger til tross for behov.

På spørsmål om fra hvilke fagretninger og utdanningsprogram bedriftene ikke får tak i lærlinger, kommer bygg- og anleggsteknikk og teknikk- og industriell produksjon høyest. De hyppigste spesifiserte lærefagene, etter synkende behov, var følgende: kokkefag, bilfag, rørleggerfag, malerfag, servitørfag og frisørfag.

På spørsmål om systemet er godt nok for dimensjonering av yrkesfag og studieforberedende, svarer bedriftene følgende: Kun 12 prosent oppgir å være enige, 23 prosent er uenige, mens to tredeler av bedriftene vet ikke om systemet for dimensjoneringsarbeidet er godt nok.

- Skal vi sikre tilstrekkelige antall læreplasser og riktig kompetanse for bedrifter må videregående dimensjoneres etter reelle behov i arbeidslivet, ikke etter popularitet. Alternativet er tapt verdiskapning og stort frafall, sier Almlid. - NHO ønsker at arbeidslivet må tillegges større vekt i dimensjonering av utdanningstilbudet. Dette kan gjøres ved å gi yrkesopplæringsnemndene vedtakskompetanse og ikke kun rådgivende kompetanse som i dag.

Bedriftenes samarbeid med universiteter og høgskoler
Det andre dypdykket i årets barometer handler om samspillet mellom akademia og bedrifter. - Vi må få en bedre kobling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, det vil styrke og utvikle begge parter, sier Almlid. 

Om lag en firedel av alle NHO-bedriftene oppgir at de har hatt samarbeid med en UH-institusjon i løpet av de siste fem årene. Deltakelse på konferanser er den vanligste formen for kontakt mellom NHO-bedrifter og UH-institusjoner. Nesten to tredeler av bedriftene med UH-samarbeid oppga å ha samarbeidet på denne måten. Videre er samarbeid om studentoppgaver og utplassering av studenter i bedriften utbredte samarbeidsformer for NHO-bedriftene. Samlet sett gir svarene et ganske positivt inntrykk av bedriftenes erfaringer med UH-samarbeid. Blant annet er det interessant at over 60 prosent av NHO-bedriftene med erfaring fra slikt samarbeid, mener at UH-institusjonene har blitt mer åpne for samarbeid de siste årene.

- Alle studenter må få tilbud om praksis som gir studiepoeng, sier Ole Erik Almlid. – Og enda flere studenter enn i dag må få tilbud om å skrive bachelor - og masteroppgaver i samarbeid med bedrift. Vi trenger også flere hospiteringsordninger for vitenskapelig personale i arbeidslivet. Vi må også utvikle flere bedriftsbachelor- og bedriftsmasterprogrammer, tilsvarende industrimasteren ved Universitetet i Sørøst-Norge hvor det er et samarbeid med Kongsberg-industrien, samt videreutvikle nærings-PhD-ordningen. 

Last ned NHOs kompetansebarometer 2019 (pdf) her

Last ned NHOs kompetansebarometer 2019 (pdf)