Arbeidsgivere er opptatt av hvor mye fravær du har på vitnemål og i attester. Illustrasjonsfoto.
I arbeidslivet er ugyldig fravær uakseptabelt. Skal vi forberede elevene på dette, må ugyldig fravær på skolen få konsekvenser.
Tirsdag 7. juni 2016 ble regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om at det skal innføres en nasjonal fraværsgrense i videregående skole. NHO er glad for at det nå blir en grense.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kommet med forslaget om å sette en grense på ugyldig fravær på 10 prosent. Et forslag NHO har støttet.
- Vi må kunne kreve at elevene møter opp på skolen. Alle mener skulk er galt, og for mye skulk må få konsekvenser, sier NHOs direktør Kristin Skogen Lund.
Men i forrige uke ble det klart at opposisjonen ville stemme ned forslaget i Stortinget. Det var forventet at Arbeiderpartiet skulle støtte forslaget, men de sa også nei til en fraværsgrense på 10 prosent.
- Det kan ikke være sånn i politikken at det viktigste er å påføre en regjering nederlag. Her er det snakk om å ruste norsk ungdom for arbeidslivet. Det må være alles ansvar, sier Skogen Lund.
Onsdag 1. juni kom Høyre og FrP med et forslag til et kompromiss for å få med seg Arbeiderpartiet. Forslaget er å endre til 15 prosent, gi rektor mulighet til å frita fra grensen i særlig tilfeller, evaluere tiltaket og starte en følgeforskning for å få økt kunnskap om tiltaket.
- Det er viktig at opposisjonen nå kommer regjeringen i møte, slik at vi får landet en fraværsgrense, sier Skogen Lund.
NHO-direktøren er tydelig på at for høyt udokumentert fravær må få konsekvenser.
- NHO tror en praksis for dokumentasjon av fravær kan resultere i at flere får færre fraværsdager. Det vil få positive utslag for elevenes møte med arbeidslivet, sier hun.
Arbeidsgivere er veldig opptatt av hvor mye fravær du har på vitnemål og i attester.
- Vi gjør dem en bjørnetjeneste hvis ikke høyt fravær på skolen får konsekvenser, sier Skogen Lund.