Utdanning for omstilling - Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

Fagartikkel, Kompetanse og utdanning

Publisert

Gjermund Løyning, Direktør Politikk og samfunnskontakt i NHO, deltok og holdt innlegg på lanseringen.

Mandag 15. mars 2021 arrangerte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim et digitalt lanseringsseminar for stortingsmeldingen “Utdanning for omstilling - Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning”. Dette er en viktig melding som går rett i kjernen av hva som skal til for å tette kompetansegapet i norske bedrifter.

Veikartet for fremtidens næringsliv viser at vi må skape 250 000 netto nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Skal vi få til det må bedrifter kunne rekruttere ansatte med relevant utdanning.

- Aldri før har Norge utdannet flere mennesker enn de siste 10 årene. Likevel er kompetansegapet stabilt og stort. 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov, sier Gjermund Løyning, Direktør Politikk og samfunnskontakt i NHO, som deltok og holdt innlegg på lanseringen.

- NHO er veldig fornøyd med at Regjeringen nå har lagt fram en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans, som omhandler samspillet mellom UH-sektoren og nærings- og arbeidslivet. Bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv trengs, både med tanke på økt kvalitet og relevans i høyere utdanning, men også for å øke gjennomføringsgraden, gi studenter relevant praksis og for å tette kompetansegapet, sier Løyning.

NHOs Kompetansebarometeret 2020 viser at mange bedrifter sliter med å finne nok folk med rett kompetanse. Samtidig øker behovet for å fylle på kompetansen til dem som allerede er i jobb. Arbeidsmarkedet er i rask endring, og det er viktig at universitetene og høyskolene evner å tilpasse seg omstillingene vi ser. Derfor er det på tide med en Stortingsmelding som omhandler arbeidslivsrelevans.

- NHO ønsker å bidra i oppfølgingen av meldingen, både når det gjelder dialogen om veien videre, men også konkrete tiltak, som å utarbeide piloter/modeller for utvidet praksis i studieprogrammer som ikke har tradisjon for det, mobilisere bedrifter til å tilby studentoppgaver i bedrift og å få til økt ansattmobilitet mellom næringsliv og UH-sektor, sier Løyning. - Vi er godt i gang med å jobbe aktivt med samspillet mellom bedrifter og UH-sektoren. For eksempel er NHO og Universitets- og høgskolerådet (UHR) enige om å samarbeide tettere og styrke det systematiske samarbeidet mellom organisasjonene. I desember i fjor arrangerte vi et felles webinar om hvordan få til praksis i små og mellomstore bedrifter.

NHO er i dialog med UH-institusjoner om formelt samarbeid også. NHO håper at konkrete felles prosjekter fremover vil bidra til at arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning vil bli styrket. I Kompetansebarometeret 2019 svarte om lag en fjerdedel av NHO-bedriftene at de hadde samarbeidet med en UH-institusjon, og samlet sett gir svarene et positivt inntrykk av bedriftenes erfaringer med UH-samarbeid. NHO håper meldingen kan bidra til mer samarbeid mellom akademia og næringslivet.

- Vi skulle imidlertid ønske at meldingen ga et tydeligere signal om at universiteter og høgskoler i større grad skal måles på samarbeid med arbeidslivet, for å sikre relevant og oppdatert emneinnhold i studieprogram og fagområder. NHO mener også at det bør etableres et tilskudd til bedriftene som har praksisstudenter, samt etablering av “praksiskontorer” som tilrettelegger for flere praksisplasser i bedriftene. Dette særlig viktig med tanke på de små og mellomstore bedriftene som utgjør brorparten av bedriftene, avslutter Løyning.