Status for NHOs ti krav for å dempe koronakrisen

Koronavirus

Det viktige er å sikre at bedriftene har likviditet, samt fleksibilitet til å håndtere utfordringene som kommer. NHO er glade for at politikerne har lyttet og forstått bedriftenes og de ansattes alvorlige situasjon.

NHO spilte inn ti koronarelaterte krav til myndighetene 10. mars. Se status for kravene etter regjeringens krisetiltak og Stortingets brede forlik.

Oppdatert etter stortingsenighet 31. mars.

- Vi står overfor en mulig nasjonal økonomisk krise. Noen bransjer er ekstra hardt rammet, blant annet reiseliv og luftfart. Det er behov for raske, kraftfulle og målrettede tiltak, men de må virke umiddelbart, uttalte NHO-sjef Ole Erik Almlid da kravene ble overlevert myndighetene.

Status for våre ti forslag som ble spilt inn til myndighetene
  1. Krav: Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering må fjernes
    Status: 

    - Arbeidsgiverperiode arbeidsgivers lønnsplikt – er redusert fra 15 til to dager. Etter dette dekker staten lønn fra dag 3 til dag 20 med full lønn, likevel oppad begrenset til 6 G.

  2. Krav: Fjerne arbeidsgiverperioden ved sykmelding ved isolasjon og karantene grunnet smittefare. Egenmelding kan ikke benyttes og medisinskfaglig vurdering må fortsatt være et vilkår.
    Status: 

    - Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
    - Helsemyndighetene anmoder arbeidsgiverne til ikke å kreve legeattest, for ikke å belaste fastlegene med økt byråkrati.

  3. Krav: Arbeids- og overtidsbestemmelsene må være mer fleksible, eksempelvis med mulighet til økt overtid og forkortet hviletid. Bedrifters mulighet til å holde produksjonen oppe må vektlegges i HMS-arbeidet.
    Status:
    - Det gis dispensasjon fra kjøre- og hviletidsreglene når det gjelder all transport av gods og personer.
    - Det er i forbindelse med koronautbruddet åpnet i lovverket for på kort varsel å få på plass særskilte regler det nå er behov for, f.eks. med hensyn til arbeidstid.
    - Myndighetene har lovet å komme tilbake til dette.

  4. Krav: Smitteverntiltak må være nasjonalt koordinerte og ikke-vilkårlige. Helsevesenet må ha nok ressurser til smittevern. Det må være en god balanse mellom smittevern og de økonomiske konsekvensene av tiltakene.
    Status:
    - Krisetiltakene fra 12. mars gav klare nasjonale råd, påbud og forbud rundt smittevern.
    - De økonomiske konsekvensene er uoversiktlige og vanskelig å beregne..

  5. Krav: Renten bør kuttes for å understøtte etterspørselen og holde lånekostnader og kronekurs nede.
    Status: Styringsrenten ble 13. mars kuttet 0,5 prosentpoeng, til 1 %. 20. mars ble den ytterligere kuttet med 0,75 prosentpoeng, til 0,25 prosent.

  6. Krav: Utsette skatte- eller avgiftsbetalinger, eksempelvis for flypassasjeravgift, CO2-avgift, formuesskatt, selskapsskatt, MVA og arbeidsgiveravgift. For enkelte særlig utsatte bransjer bør det dessuten vurderes å midlertidig fjerne eller redusere betalingene av avgifter, som for eksempel reiselivsmoms og flypassasjeravgift.
    Status:

    - Bedrifter som går med underskudd i 2020, kan tilbakeføre underskuddet, begrenset opp til kr. 30 mill., mot beskattet overskudd fra 2018 og 2019.
    - Eiere av bedrifter som går med underskudd i 2020, kan få utsettelse med innbetaling av formuesskatt på virksomhetsformue (arbeidende kapital) når den forfaller til betaling i 2021. Eiere som kan sannsynliggjøre at bedriften vil gå med underskudd, vil kunne få redusert sin forskuddsskatt – som inkluderer formuesskatten – i 2020.
    - Flypassasjeravgiften oppheves midlertidig for flygninger i perioden fra 1. januar 2020 frem til 31. oktober 2020.
    - Samtlige lufthavnavgifter oppheves midlertidig til og med 30. juni. Private flyplasser kompenseres for bortfall av lufthavnsavgifter.
    - Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 14. april 2020 utsettes til 10. juni 2020. Det påløper ingen renter.
    - Innbetaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende (antagelig også andre personlige som betaler forskuddsskatt) 15. mars utsatt til 1. mai.
    - Arbeidsgiveravgiften reduseres med 4 prosentpoeng for to måneder. Soner med 0-sats vil få en samlet kompensasjon på 250 millioner kroner. Innbetaling av terminen for arbeidsgiveravgift som forfaller 15. mai utsettes til 15. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten. Det påløper ingen renter som følge av utsettelsen.
    - Innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020 utsettes til 1. september 2020. Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten.
    - Lav momssats, som omfatter persontransport, overnatting og deler av kultursektoren, reduseres fra 12 til 6 prosent, i perioden fra og med 1. april 2020, til og med 31. oktober 2020.
    - Stortinget foreslår at innbetaling av alkoholavgift og drivstoffavgift utesettes til juni 2020.
    - Stortinget foreslår at industrien i ikke-kvotepliktig sektor får fritak for CO2-avgift.

    Les mer hos Skatteetaten

  7. Krav: Sikre at bankene kan yte den kreditten bedriftene etterspør.
    Status: 

    - Norges Bank la fra 13. mars ut ekstraordinære F-lån til bankene. 19. mars ble det lagt ut ytterligere ekstraordinære F-lån. F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet, mot sikkerhet i verdipapirer til flytende rente og gitt løpetid.
    - IRB-innføringen av kapitalkrav utsettes (krav som er krevende for mindre banker å innfri).
    - Det etableres statlige lånegarantier for alle berørte bransjer, i første omgang med en ramme på 50 milliarder kroner.
    - Statens obligasjonsfond gjenopprettes, i første omgang med en ramme på 50 milliarder kroner.
    Les mer om garantiordningene her.
    - En egen lånegaranti for flybransjen på 6 milliarder kroner.
    - For å hjelpe små og mellomstore bedrifter med tilgang på kapital og likviditet, setter Innovasjon Norge ned renten på lavrisikolån og risikolån, samt tilbyr avdragsutsettelse. De justerer også en rekke av sine andre tilbud når det gjelder tilskudd, lån og garantier. Les mer her

  8. Krav: Nye lovreguleringer eller vedtak som øker bedriftenes kostnader må settes på hold.
    Status: Regjeringens krisetiltak sier ingenting om dette. 

  9. Krav: Hotline til besluttende myndigheter for å avklare praktisk håndtering av smittetiltak, eksempelvis for mat- og drikkeprodusenters dialog med mattilsynet.
    Status:
    - Det er etablert kontaktpersoner i enkelte departement på noen problemstillinger, men fortsatt stort behov for raskt å få avklart spørsmål bedriftene har.

  10. Krav: Næringslivet må tas med på råd før tiltak lanseres for å sikre at tiltakene som iverksettes er målrettede.
    Status:
    - Det er kontinuerlig dialog mellom NHO og regjeringen og partiene på Stortinget.

Det viktige er å sikre at bedriftene har likviditet, samt fleksibilitet til å håndtere utfordringene som kommer.  Politikerne må også forstå at dette får langvarige effekter. Derfor må det fortløpende vurderes nye tiltak og vi forventer å ha god og løpende dialog med myndighetene i tiden fremover.


Slik rammes norsk økonomi og våre bedrifter
  • Via verdikjedene, både direkte og indirekte: En tredel av norsk vareimport er innsatsvarer, og import fra andre land utgjør en firedel av norsk industrieksport. Med «lean» produksjon og små lagre, vil stans ett sted i kjeden raskt bety stans andre steder.
  • Via råvare- og energimarkedene, gjennom lavere volumer og priser, som i neste runde betyr lavere inntekter og etterspørsel. Lavere oljepris betyr både (på sikt) lavere oljeinvesteringer og aktivitet i leverandørindustrien, og lavere inntekter til staten og (på sikt) lavere etterspørsel over statsbudsjettet.
  • Via redusert reisetrafikk, både færre turister utenfra, men vel så viktig gjennom redusert innenlandsk reise- og konferanse-/møteaktivitet.
  • Via brems i tilførsel av ferdigvarer, som vil bety økte priser, men først etter hvert.
  • Via økt usikkerhet, som bidrar til redusert/utsatt etterspørsel, særlig investeringer.
  • Via finansmarkedene, gjennom verdifall på aktiva, økte risikopåslag (dyrere kreditt) og potensielt vanskeligere tilgang på både egen- og fremmedkapital. Svakere krone virker tosidig – både bedret konkurranseevne og dyrere import og dermed lavere kjøpekraft og husholdningsetterspørsel.
  • Via de smitteverntiltak som myndigheter og bedrifter pålegger seg selv og andre. 
Les mer

Ekstraordinære tiltak for en ekstraordinær situasjon
NHOs reaksjon etter Stortingets forlik: - Et samlet storting viser politisk lederskap 
Alle råd fra NHO og nyheter om koronaviruset