NHOs kommune-NM: Økende kompetansenivå i kommunene

Publisert

Fagarbeidere

Stadig flere tar fagbrev og høyere utdanning, særlig i Nordland.

Andelen sysselsatte med høyere utdanning og fagbrev vokser raskest i Nord-Norge og i Innlandet. Kompetansen øker over hele landet, viser Kommune-NM, som NHO presenterer for åttende år på rad.

- Økt kompetanse vil hjelpe omstillingen til en mer digital og grønnere fremtid. Høyere kompetanse styrker mulighetene for innovasjon og dermed mer effektiv utnyttelse av ressursene. Det er derfor gledelig at fremgangen kommer over hele landet. Fortsatt kompetansebygging vil bidra til konkurransedyktige bedrifter og trygge arbeidsplasser fremover, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. 

Kommune-NM viser at andelen sysselsatte med høyere utdanning og fagbrev har økt i alle landets fylker, og at fremgangen har vært størst i distriktene. Fremgangen er størst i Nordland, og deretter Troms og Finnmark og Innlandet, men samtidig har disse tre fylkene lavest kompetansenivå.

Kommune-NM måler økonomisk bærekraft i landets 356 kommuner gjennom utvalgte indikatorer på fem ulike områder: Kompetanse, arbeidsmarked, næringsliv, demografi og kommuneøkonomi.

Høyest gjennomsnittscore får de 20 kommunene under:
  1. Sola
  2. Bærum
  3. Oslo
  4. Austevoll
  5. Trondheim
  6. Kongsberg
  7. Bergen
  8. Stavanger
  9. Ullensaker
  10. Lier
  11. Sandnes
  12. Ås
  13. Asker
  14. Tromsø
  15. Ulstein
  16. Klepp
  17. Nittedal
  18. Sogndal
  19. Lillestrøm
  20. Ålesund

Sola rangeres høyest, foran Bærum. Sola har ligget høyest på rangeringen i Kommune-NM i flere år, unntatt i fjor da Sola var nummer 2 etter Oslo. Førsteplassen til Sola forklares av god prestasjon på nær alle indikatorer som inngår i kåringen. Fiskeri- og industrikommunen Austevoll er rangert nummer 4 i årets Kommune-NM, deretter følger Trondheim og Bergen på 5. og 6. plass.

Kommuner som rangeres høyest er typisk sentralt beliggende på Østlandet, eller større by-, tettsteds-, utdannings- og høyteknologikommuner, eller knyttet til oppdrett og energiproduksjon. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene finner vi i Nord-Norge og innlandskommuner på Østlandet.

En god og velfungerende nasjonaløkonomi fordrer vekstkraftige lokalsamfunn. Dét fordrer mange nok lønnsomme arbeidsplasser lokalt. Derfor må det legges til rette for lokalt næringsliv, gjennom god infrastruktur, effektiv saksbehandling, og gode kommunale tjenester.

Kommunene som gjør det godt har gjerne et variert næringsliv, høy andel sysselsatte, høy kompetanse, en voksende befolkning og ryddig kommuneøkonomi. Blant kommunene som er lavest rangert i Kommune-NM er det en klar tendens til opphopning av problematiske utviklingstrekk.


Aldring er en nasjonal utfordring, og den rammer skjevt

På landsbasis tilsvarer antall personer over 80 år nå nær sju prosent av antall personer i arbeidsfør alder. Denne andelen vil øke fremover. I over 100 kommuner vil antallet over 80 år i 2040 tilsvare mer enn 20 prosent av den arbeidsføre befolkningen. De fleste av kommunene dette gjelder er preget av utflytting og befolkningsnedgang. Og nesten alle er små, med færre enn 5000 innbyggere. Aldring og lavere vekst må møtes med ny jobb- og verdiskaping.  Men grunnlaget for dette er altså svakest i kommunene der utfordringen er størst.

Her er hele Kommune - NM