Foto:

NHOs Økonomisk overblikk 4/21: Fra gjenåpning til kroken på døra

Nyhet, Økonomisk politikk og analyse

Publisert

Sjeføkonom i NHO Øystein Dørum. Foto:

Vårt forrige presseseminar for bare to måneder siden ble innledet med "Smittevernet fjernet: Og nå skal vi feste som det var 1985?". Det var da. Nå er mørketida her, med strømkrise, omikron og svimlende smittetall.

Næringslivets økonomibarometer fra november viste knallgod stemning i bedriftene før den siste innstramningen i smittevernet. Mens bare 6 prosent sa at situasjonen er dårlig, svarte vel halvparten at den er god. Nettoen, 45 prosent, er den høyeste siden 2008. Dette peker mot, slik bedriftene selv også uttrykker, økte investeringer og flere ansatte.

Undersøkelsen vi tok opp i forrige uke, etter innstramningen, viser derimot et annet bilde. Da var synet på nåsituasjonen tverrvendt, nettoen var kommet ned til 9 prosent.

- Andelen bedrifter som frykter konkurs er tre ganger høyere nå enn da vi spurte i september, og tilbake på nivået fra april i år, forteller NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.

Det er likevel verdt å betone at undersøkelsen ikke viser noen krise i bredt. Dette er i hovedsak foreløpig avgrenset til de næringene som har slitt mest under hele pandemien. For denne gruppen er imidlertid utslagene kraftige: Nær 9 av 10 reiselivsbedrifter og 8 av 10 transportbedrifter rapporterte om lavere etterspørsel eller kanselleringer som følge av koronaviruset.

Hvor sterke utslagene blir vil avhenge av hvor lenge smittebølgen og tilhørende tiltak varer. Samtidig har tidligere bølger vist at deler av etterspørselen vris over mot andre områder og at bedriftene i noen grad evner å tilpasse seg.

Sterk underliggende vekst og økende pressproblemer

Før smittetallene skjøt fart, var det dominerende bildet at i makro var krisen over. Fastlands-BNP var i oktober 2½ prosent over førkrisenivået, arbeidsledigheten er tett på førkrisenivået. I november oppga om lag halvparten av NHO-bedriftene at de mangler kvalifisert arbeidskraft, det høyeste siden 2008.

Også internasjonalt har oppsvinget vedvart gjennom høsten, på tross av utfordringer knyttet til flaskehalser i verdi- og forsyningskjeder og høyere råvare- og energipriser. Høy og økende inflasjon fremstår nå som en sentral risikofaktor, med potensielle konsekvenser for internasjonal og norsk økonomi.

Anslagene legger til grunn at smitteverntiltakene ikke blir langvarige. I så fall ligger det til rette for godt driv i norsk økonomi til neste år. Husholdningenes forbruk av tjenester ventes å øke mye. Fremover vil oppsvinget i verdensøkonomien sammen med forventninger om en normalisering av reiseaktiviteten stimulere norsk eksport av varer og tjenester. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om den videre utviklingen av pandemien, og det er derfor nedsiderisiko i anslagene våre.

Morgendagens arbeidsliv er spesialtema

I temadelen beskriver vi utviklingen i arbeidsmarkedet de siste 20 årene, og fremskriver norsk økonomi de neste 20 årene. En sentral forutsetning er at man får kontroll på pandemien. I lys av dette drøfter vi hvorvidt morgendagens arbeidsliv vil føre til nye arbeidsformer og endret kompetansebehov.

Les hele rapporten her