NHO

Innhold

Unntaksåret

Nyhet, Økonomisk politikk og analyse

Publisert

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: Moment Studio

2020 blir et unntaksår, ulikt det meste annet i nyere tid. Ikke siden spanskesyken for hundre år siden har et virus så til de grader preget den økonomiske aktiviteten. I skrivende stund er vel 68 millioner bekreftet smittet, og halvannen million døde av viruset.

Les Hele NHOs økonomiske overblikk for fjerde kvartal 2020 her (pdf)

Se sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum presentere Økonomisk overblikk: 

Tiltakene mot smittespredning – testing, isolasjon, nedstengning mm. – har påført verdensøkonomien det verste tilbakeslaget i nyere tid. Til tross for at mange land trolig har skjerpede smitteverntiltak i fjerde kvartal, har avslutningen på året også vært preget av lovende vaksinenyheter. Det innebærer at selv om flere land vil oppleve en produksjonsnedgang mot slutten av åretså er aktivitetsbunnen tilbakelagt. Vi regner nå med at verdiskapingen vil falle med 5½ prosent i industrilandene i år og med 4 prosent globalt.  

Norge er blant landene som har klart seg relativt sett ganske godt gjennom krisen. Mye takket at den økonomiske politikken ble lagt om i kraftig ekspansiv retning. Likevel er fallet i Fastlands-BNP, som anslås til 3½ prosent, det største i nyere tid. Dette inkluderer en noe svakere utvikling mot slutten av året, som følge av økende smittetall og nye innstramninger i smitteverntiltakene.  

I vår kvartalsvise medlemsundersøkelse (NØB) ble det i fjerde kvartal noen flere pessimister og noen færre optimister både hva gjelder nåsituasjon og fremtidsutsikter. Selv om norsk økonomi trolig unngår en ny nedgang, starter det nye året på bakfot også her, og særlig i noen næringer.  

Til neste år ventes Norges handelspartnere å vokse med 4½ prosent og 4 prosent i 2022, men så avta til mer normale  prosent i 2023. Nokså sterk vekst i Norges viktigste eksportmarkeder vil gi sårt tiltrengte vekstimpulser til eksportrettet næringsliv. Privat forbruk vil også bidra til å trekke opp veksten i Norge til neste år2020 var året da mange ville, men ble utestengt fra sitt normale forbruk. Størrelsen  oppdemmet konsum er usikkert. Dersom spareraten normaliseres tyder våre beregninger at veksten i BNP Fastlands-Norge vil være knapt 1 prosentpoeng høyere enn i referansebanen i 2021 og 2022Bedriftenes etterspørsel – etter folk og investeringer – vil trolig også komme sterkere tilbake når pandemien er nedkjempet, og usikkerheten redusert. I motsatt retning trekker store og skjevt fordelte inntektstap. Mange tjenesteytende næringer er svært hardt rammet. Lav kapasitetsutnytting og svak kapitalisering svekker investeringsbehov og -evne. De mange som har mistet jobben har også fått redusert inntekten. Ulike anslag tyder på at det vil ta tid før andelen i jobb er tilbake til førkrisenivået. Vi anslår nå en vekst i fastlandsøkonomien på 2¾ prosent neste år, etterfulgt av vekst på 2¼ prosent i 2021, og nokså forsiktige 1½ prosent i 2023.  

Den største usikkerhetsfaktoren er åpenbart den videre utviklingen i pandemien, som nå i økende grad synes å handle om vaksineringsprogrammet, dvs. hvor raskt det kan rulles ut, og hvor effektivt det vil være. Denne usikkerheten kan slå begge veier. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til "annenrundevirkningene", dvs. hvordan inntektssvikt og ledig kapasitet vil påvirke bedrifter og husholdningers etterspørsel.   

Forut for koronakrisen sto verden og Norge overfor en rekke utfordrende utviklingstrekk, som eldrebølge og svake statsfinanserKoronakrisen har forsterket flere av disse utfordringene. I Norge tilsvarer uttaket i 2020 3,9 prosent av fondet. Underskudd i denne størrelsesorden er ikke bærekraftig. Allerede i 2021 skal underskuddet reduseres, og impulsen blir negativ. Fremover tyder Finansdepartementets beregninger på at uttaket, justert for forventede økninger i pensjonsutbetalingene, må ned. Behovet for å husholdere bedre med offentlige midler vil således tilta fremover. I tillegg har flere pekt på utfordringer knytte til klima, økende ulikhet og mer polarisering, teknologisk omstilling, proteksjonistiske tendenser og lav underliggende vekst. Allerede nå kan mye tyde på at koronakrisen trolig har forsterket dette utfordringsbildet. Den nye normalen vil være annerledes enn den gamle. Disse forholdene omtales nærmere i et eget temakapittel.