Ledigheten synes å ha sluttet å falle, men nå vil kunne øke litt på et par års sikt, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Mye tyder på at de kjøligere vindene utenfra nå treffer norske bedrifter. I kvartalsrapporten er de merkbart mindre optimistiske nå. Selv om det fortsatt er flere optimister enn pessimister i de fleste bransjer, er nettoen gjennomgående nå mye tettere på null enn for bare tre måneder siden, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Vi venter nå stagnasjon i bedriftsinvesteringene neste år. Sammen med mye lavere vekst i oljeinvesteringene og deretter fall, vil dette bidra til å trekke ned veksten i norsk økonomi fremover. Vi anslår nå en vekst i Fastlands-BNP på 2,3 prosent i 2020 fallende til 1,7 prosent i 2021-22. Dette tilsier at ledigheten, som nå synes å ha sluttet å falle, vil kunne øke litt på et par års sikt.
Til tross for et stadig svakere bilde rundt oss, går det ennå relativt godt i norsk økonomi. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å ende rundt 2,6 prosent, sysselsettingsveksten rundt 1,8 prosent, som tilsvarer en netto tilvekst på 48 000 jobber fra 2018. Mye av årsaken til at norsk økonomi nok en gang går motstrøms, ligger i sterk vekst i oljeinvesteringene, som ligger an til å øke med 14 prosent i år, men også sterk vekst i bedriftsinvesteringene, selv etter flere år med oppgang.
Internasjonalt har 2019 vært et år preget av kriser og skuffelser. Handelskonflikten mellom USA og Kina er trappet videre opp, og er ennå uløst. Tvisteløsningsmekanismen i Verdens handelsorganisasjon er i ferd med å vingestekkes. Brexit er etter alle solemerker en realitet om halvannen måned. Kinesiske myndigheter har nyss gitt offentlige etater klar beskjed om at de heretter skal kjøpe kinesisk datautstyr. Alt dette føyer seg inn i et bilde av mer proteksjonisme og flere handelshindrende tiltak. Dette vil med stor sannsynlighet føre til mindre økonomisk samkvem mellom land og lavere potensiell vekst over tid. Men virkningene er også merkbare her og nå. Handelen mellom USA og Kina er ikke overraskende snudd fra vekst til nedgang. Takket være tett integrerte verdikjeder trekkes andre økonomier med. Det siste året har den globale varehandelen falt 1 prosent, mot en vekst på 5-6 prosent år/år for to år siden. Tilsvarende har veksten i vareproduksjonen nærmest stanset helt opp, og stemningen i industribedriftene snudd fra optimisme til pessimisme. Sammen med lavere aktivitet bidrar nær rekordhøy usikkerhet fremover til å holde bedriftenes investeringsetterspørsel tilbake.
Mer skjermede deler av økonomien trekkes også med. Tilsvarende har forventet vekst blitt gradvis nedjustert gjennom året. Vi anslår nå at brutto nasjonalprodukt - BNP - vil øke med 1,6 prosent i industrilandene og 2,9 prosent globalt i år. Dette er henholdsvis 0,5 og 0,7 prosentenheter lavere enn vi regnet med for ett år siden. Den globale veksten er den svakeste siden 2009, i kjølvannet av finanskrisen.
Hvilket vendepunkt? - Noe markant vendepunkt er vanskelig å lese ut av våre tall. Etter et fjorår preget av stagnasjon både i Norge og hos mange av våre handelspartnere, er det utsikter til litt vekst i år, men svakere enn det som skal til for å ta unna veksten i arbeidstilbudet, slik at ledigheten vil øke, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.
Inflasjonen synes nå å ha passert toppen. Det gir sentralbankene rom for å senke styringsrentene noe tidligere enn ventet, og peker mot en liten bedring i vekstbildet mot slutten av neste år, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i forbindelse med framlegging av NHOs siste Økonomisk overblikk for 2023.
Høyere priser og renter treffer alle og bidrar til å dempe etterspørselen. Bremsene er nå på i norsk økonomi. Både husholdninger og virksomheter merker at høyere kostnader reduserer deres forbruks- og produksjonsmuligheter. Lyspunktet ser ut til å være at den høye prisveksten er på vei ned, sier Victoria Sparrman, PhD, fra område samfunnsøkonomi i NHO.