Høyere aldersgrenser ikke løsningen

Før påske vedtok Stortinget nye regler i arbeidsmiljøloven. En av endringene er å heve aldersgrensen til 72 år, og den bedriftsfastsatte aldersgrensen til 70 år.

I Dagens Næringsliv i dag skriver professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo at disse tiltakene er problematiske og at de ikke vil gjøre det lettere for eldre arbeidstakere å fortsette i jobben.

– Holden peker på åpenbare svakheter i de nye reglene. Vi har hele tiden sagt at dette er symbolpolitikk. De nye reglene er problematiske av flere grunner, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Han mener regjeringen starter i feil ende i arbeidet med å få flere seniorer i jobb. For å oppnå dette må vi satse på 60-åringene. Å heve aldersgrensen til 70 år vil virke mot sin hensikt ved at det kan redusere attraktiviteten til seniorer i arbeidslivet og vanskeligjøre nødvendige omstillinger.

Professor Steinar Holden har langt på vei den samme analysen som NHO. I sitt innlegg nevner han følgende utfordringer:

• Heving av aldersgrensen legger til rette for at arbeidstakere skal fortsette med samme lønns- og arbeidsvilkår til de blir 70 eller 72 år. Lønns- og arbeidsvilkårene er de samme som da de var på topp, selv om de med alderen har blitt mindre produktive.
• Ved å ha en bedriftsfastsatt aldersgrense på 70 år må alle arbeidstakerne slutte når de når denne alderen. Det betyr at de som fortsatt gjør en god jobb også må slutte.
• En heving av aldersgrensen kan få negative virkninger for yngre seniorer. Bedriftene vil bli mer forsiktige med å ansett arbeidstakere i aldergruppen 60 – 65 år, fordi arbeidsgiver frykter at de må beholde dem i noen år med lavere produktivitet.  
• Høyere aldergrenser kan føre til flere konfliktfylte og uverdige avganger fra arbeidslivet.