Private aktører har siden 1880-tallet samarbeidet med det offentlige om helse og omsorg. I dag driftes 10 % av plassene i sykehjem og 9 % av hjemmetjenestene av private på oppdrag for kommunen, men andelen er synkende.
På 80- og 90-tallet ble en rekke tjenester desentralisert og kommunene fikk større ansvar, men de private var fortsatt en viktig medspiller. Fra midt på 90-tallet og fremover har markedsløsninger utviklet seg i økende grad, samtidig som det offentlige har beholdt ansvaret for innholdet i tjenestene gjennom kvalitetskriterier og godkjenningsmekanismer – og stått for finansieringen. Det har gitt mange gode løsninger og mer velferd for pengene.
Samhandlingsreformen og andre omsorgspolitiske reformer har i løpet av de siste 15 årene ført til en økende satsing på hjemmebaserte omsorgstjenester. Norge har hatt et stabilt antall syke- og aldershjemsplasser de siste årene, til tross for en voksende seniorandel i befolkningen. SSBs framskrivninger viser at utviklingen i aldersgruppen 80+ innebærer en fordobling mellom 2020 og 2040. Dette er en vekst som mangler parallell i vår moderne historie. Noen kommuner vil allerede i 2020-2025 oppleve en økning på 30-40 % avinnbyggere i aldersgruppen 80+.
Aldrende befolkning kombinert med at antall disponible sykehjemsplasser ikke har økt de siste årene kan bli utfordrende for kommuner og brukere. At andel private og private ideelle plasser i sykehjemunder disse omstendighetenei tillegg faller, er bekymringsverdig.
Svært lite av debatten rundt private i helse og velferd dreier seg om de som skal bruke tjenesten. Denne debatten er for viktig til å være preget av ideologi og myter. Dessverre er det alt for lite forskning og dokumentasjon knyttet til privat sektors rolle på dette området i Norge. Vi i NHO ønsker at alle landets sykehjem, uavhengig av eierskap, skal måles på kvalitet, at dette skal skje i samme system, og at resultatene skal være offentlig tilgjengelige. Oslo kommune har i dag objektive og subjektive kvalitetsindikatorer og måler alle sykehjem enten de er drevet av kommunen selv, private eller private ideelle, på akkurat samme måte. I Oslo kommune har private og private ideelle sykehjem gjennomgående bedre score på kvalitet enn de kommunale sykehjemmene. De private scorer 12 % bedre enn de kommunale sykehjemmene på objektive kvalitetsindikatorer i perioden 2007-2015, og sykehjem driftet av private ideelle scorer best på pårørendeundersøkelser over tid.
Dersom du ikke klarer daglige gjøremål grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker, kan du søke om å få hjelp hjemme. Bistandsbehovet ditt avgjør om du har krav på hjemmesykepleie, hjemmehjelp eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
I noen kommuner kan du velge om det er kommunen eller en privat tilbyder som skal utføre tjenesten. Dette kalles fritt brukervalg. Brukerne betaler det samme uavhengig av om det er offentlig eller privat leverandør.
Svært lite av debatten rundt private i helse og velferd dreier seg om de som skal bruke tjenesten. Denne debatten er for viktig til å være preget av ideologi og myter. Dessverre er det alt for lite forskning og dokumentasjon knyttet til privat sektors rolle på dette området i Norge. Vi i NHO ønsker at alle landets sykehjem, uavhengig av eierskap, skal måles på kvalitet, at dette skal skje i samme system, og at resultatene skal være offentlig tilgjengelige. Oslo kommune har i dag objektive og subjektive kvalitetsindikatorer og måler alle sykehjem enten de er drevet av kommunen selv, private eller private ideelle, på akkurat samme måte. I Oslo kommune har private og private ideelle sykehjem gjennomgående bedre score på kvalitet enn de kommunale sykehjemmene. De private scoret 12 % bedre enn de kommunale sykehjemmene på objektive kvalitetsindikatorer i perioden 2007-2015, og sykehjem driftet av private ideelle scoret best på pårørendeundersøkelser over tid.
Fritt brukervalg
Dersom du ikke klarer daglige gjøremål grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker, kan du søke om å få hjelp hjemme. Bistandsbehovet ditt avgjør om du har krav på hjemmesykepleie, hjemmehjelp eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
I noen kommuner kan du velge om det er kommunen eller en privat tilbyder som skal utføre tjenesten. Dette kalles fritt brukervalg. Brukerne betaler det samme uavhengig av om det er offentlig eller privat leverandør.