Konkurranse fremmer kvalitet og effektiv ressursbruk

For å si det som Sandbekk-utvalget, som allerede i år 2000 leverte en offentlig utredning om hvorvidt offentlig sektor bør eksponeres for konkurranse: Hovederfaringen internasjonalt er at etablering av konkurransemarkeder leder til en mer effektiv produksjon, ved at tjenestene produseres billigere enn tidligere. Erfaringene viser at konkurranse ofte leder til økt tjenestemangfold, bedre kvalitet og høyere servicenivå. Insitamentet til å framskaffe nye produkter blir sterkere. Forutsetningene er at selskapene får opptre forretningsmessig, og at betingelsene for virksom konkurranse er til stede.

Det finnes ganske mye dokumentasjon på fordeler ved bruk av konkurransemekanismer, bl.a.:

• Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjort beregninger for effektiviteten i de kommunale tjenestene. De fant at ressursbruken kan reduseres med 12 prosent uten at produksjonen reduseres dersom alle kommuner er like effektive som de beste i de tre sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det tilsvarer en besparelse på 30 mrd. kr. årlig. (Kommunalnytt nr. 7/2018).
• NHO Service og Handel har gjennomført en rekke kommuneundersøkelser (mulighetsstudier for de 200 største kommunene i landet) som viser et betydelig potensial for å frigjøre ressurser dersom alle kommuner følger beste praksis.
• Det er mange eksempler på at private leverandører er minst like gode på kvalitet som offentlige, og at de går foran med fornyelse:
  • Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse gjennomført i 2017 viser at foreldre gjennomgående er best fornøyd med private barnehager.
  • Private sykehjem i Oslo scorer ofte høyere enn kommunalt drevne sykehjem på objektive kvalitetsindikatorer i kommunens egne kvalitetsmålinger.
  • Privatdrevne sykehjem scorer gjennomgående 12 pst. bedre på pleiefaglig kvalitet enn det de kommunale sykehjemmene gjør.
  • Etter at Unicare overtok driften av Manglerudhjemmet i Oslo i 2013 kom spa, pub og restaurant på plass, med tilhørende økt livskvalitet for beboerne. Heldigvis har andre tatt etter, både private og offentlige. Mangfold driver utviklingen fremover.
• FAFO-rapport fra 2018 om sykefravær forteller at en av årsakene til at offentlige aktører gjør en ekstra innsats på området er trusselen om konkurranseutsetting. Potensiell konkurranse fra private aktører virker positivt på kvaliteten i arbeidet.
• Agenda Kaupang (2017) forteller at de private barnehagene sparer offentlige budsjetter for i gjennomsnitt 2,15 mrd. kr. årlig.
• Vista Analyse (2018) viser at anbudsutsettelse av kollektivtransport (buss) gir over 10 prosent netto kostnadsbesparelse sammenlignet med drift i egenregi. Fylkeskommunene sparer årlig over 1 milliard kr. på bruk av anbud.
• Oslo Economics (2017) har beregnet samfunnsøkonomiske gevinster ved økt bruk av private tjenester innenfor en rekke tjenesteområder, så som hjemmetjenester, sykehjem, trening og fysisk aktivitet, matlevering, callsentre, IKT og regnskap. De anslår et årlig gevinstpotensial på godt over 4 mrd. kr. Mer om saken 
• Gjennomsnittlig kostnad per sykehjemsplass hos NHOs medlemmer var 159.000 kr. lavere enn det nasjonale snittet av kommunalt drevne sykehjem i 2016. (Tall fra sist en slik sammenlikning ble gjort, merk at det er grunn til å tro at differansen er mindre nå grunnet økte krav til fagbemanning og læringsgevinster i begge sektorer.)
• Telemarksforskning la i mai 2018 frem en rapport som så på betydningen av måten de offentlige tilskuddene gis på i barnehagesektoren. Rapporten viser bl.a. at veien til lavere offentlige kostnader i barnehagesektoren går gjennom (flere) private aktører. Kommuner med høy andel kommunale barnehager har nemlig private barnehager med høyere overskudd enn kommuner som har mange private barnehager. Telemarksforskning forteller oss at det trolig skyldes at kommunene er flinkere til å holde egne kostnader nede når antallet (konkurransen fra mange) private barnehager er høyt.