Velferden må finansieres også i fremtiden. Siden 2001 er oljepengebruken økt fra 31 til over 225 mrd. kr. årlig, målt som andel av fastlands-BNP har oljepengebruken gått fra 1,4 pst. til 7,6 pst. Den veksten kan ikke fortsette. Selv med store oljeinntekter finansieres brorparten av våre velferdsordninger av skatter og avgifter, ikke minst fra det verdiskapende næringsliv.
Det er særlig aldringen som vil utfordre bærekraften i velferdsordningene:
- Forbruket av helsetjenester blant 70-åringer er omtrent dobbelt så høyt som blant 40-åringer. Deretter øker behovet og forbruket av tjenester med stigende alder.
- Antall eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Om 10 år er de store etterkrigskullene i 80-årene. I 1950 var bare 8 pst. av befolkningen over 67 år. I dag er andelen over 15 prosent. I 2060 har vi dobbelt så mange over 70 år som i dag, tre ganger så mange over 80 år og mer enn fire ganger så mange over 90 år.
- I 2000 var det 4,7 yrkesaktive per pensjonist. Det reduseres til 3,6 i 2030 og 2,9 i 2050.
- Distriktene er mest utsatt. Ifølge SSB vil bare 12 prosent av Oslos befolkning være 70 år eller mer i 2040, mens hver tredje person vil være 70 år eller eldre i enkelte distriktskommuner. I Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Telemark og Nordland vil det være færre enn to personer i yrkesaktiv alder per eldre.
- Det er behov for 30.000-40.000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2030. Det vil koste 90-100 mrd. kroner. (Rom for omsorg, 2016).
- Etterspørselen etter pleie- og omsorgsårsverk vil øke fra 133.000 i 2014 til 220.000 i 2060 (SSB, 2016). Legger man inn en realistisk vurdering for standardheving vil behovet bli 400.000 årsverk i 2060 (Rom for omsorg, 2016).
- Offentlige utgifter øker raskere enn offentlige inntekter fra rundt 2030, og underskuddet vil øke med 5 mrd. kr. hvert år etter 2030 (Perspektivmeldingen, 2017).
- Nesten halvparten (47%) av befolkningen er tvilende til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private og ideelle aktører. (Kantar TNS, Helsepolitisk barometer 2019).
