Veien videre for private barnehager – Hva skjer nå?

Innhold

Halve barnehagetilbudet i Norge berøres

#205

DE PRIVATE ER NØDVENDIGE: Vi greier ikke å løse alle velferdsoppgavene uten å ha med de private, sier daglig leder Kristin Clemet i Civita. Foto: Calibr AS og Søvlrev AS

Regjeringens lovforslag er som en «dødens dal»for de private barnehagene – men samfunnetklarer ikke å løse velferdsoppgavene uten dem,sier Kristin Clemet.

Halvparten av det norske barnehagetilbudet er privat, og halvparten av barna går i private barnehager. Regjeringen har foreslått å kutte opptil 1 milliard i pensjonsstøtten til de private barnehagene, og sammen med flere andre lovendringsforslag advarer sektoren om at dette kan rive ned mye av det private ogideelle barnehagetilbudet vi har i dag. Daglig leder Kristin Clemet i tankesmien Civitadro seminardeltakerne gjennom historien fra barnehageforliket frem til idag. Norge har verdens nest beste barnehagedekning, og har i dag Skandinavias mest fornøyde foreldre.

 

- Siden barnehageforliket i 2003 har private barnehager værtavgjørende for at vi nå har tilnærmet full barnehagedekning i Norge, og for kvalitetsutviklingen i sektoren, sier Clemet. 
 
Barnehageforliket innebar bestemmelser for makspris, likebehandling og at kommunene har plikt til å tilby barnehageplass.
 
- Særdeles underlig
Det grunnleggende prinsippet om likebehandling av offentlige og private barnehager, har hittil sikret bærekraftige rammevilkår for alle typer barnehager. 
 
- De private barnehagene har hatt enorm betydning for der vi er ogstår i dag, i hele barnehagesektoren. Derfor er det særdeles underlig og nesten surrealistisk at vi nå er mest er opptattav å diskutere hvem som skal få lov til å eie og drive barnehager. Vi diskuterer at mange av de som gjør det skal måtte slutte med det, istedenfor å diskutere hvordan vi bør gjøre det på best mulig måte, sier Clemet.
 
Spørsmål om kvalitet
#205
 
 Hva som er mer omdiskutert er hvordan de norskebarnehagene ligger an når det gjelder kvalitet. 
 
- Kvalitet er vanskelig å måle. Jeg har en hypotese om at barnehagesektoren ligger litt etter for eksempel skolesektoren og helsesektoren når det gjelder kvalitetsmål. 
 
Hun understreker at hvis man spør brukerne av barnehagene, så er de veldig fornøyde. 
 
- Difi gjør jo jevnlig innbyggerundersøkelser i Norge og spør befolkningen hvor fornøyde de er med offentlige tjenester. Barnehagene kommer på plass nummer tre. Og hvis man spør dem som bruker barnehagene, kommer de enda høyere,sier Clemet.
 
Politisk uenighet
Kristin Clemet reflekterte også over hvor vi står i dag politisk. Hun pekte på tre politiske «leire» i spørsmålet om private aktører.
 
-Rødt ønsker et nasjonalt forbud mot profitt i velferden. SV sier at de vil sikre velferd uten profitt gjennom offentlige tilbud og ideelle aktører, ikke kommersielle. Arbeiderpartiets oppfatning synes jeg er mer uklar, men jeg har inntrykk av at det er en stigende skepsis til at private og kommersielle aktører skal få utføre tjenestene.
 
-Nest mest skeptiske er MDG, Senterpartiet og KrF. De vil ikke forby de kommersielle og private aktørene, men er veldig opptatte av de ideelle aktørenes ve og vel.
 
 
- FrP, Venstre og Høyre er for private innslag og mener at mangfoldet av aktører er viktig, og atvelferdsmiksen må velges ut fra hva som er best i den enkelte situasjonen. 

 

Halve tilbudet til Norges barnehagebarner privat

Fakta:

  • Litt over halvparten av barnehagene i Norge private.
  • Ifølge tall for 2017 har Norge verdens nest høyeste barnehagedekning for toåringer og treåringer.
  • Vi er i verdenstoppen når det gjelder barnehagedekning for femåringer. 
  • Vi er i verdenstoppen sammen med Island og Sverige når det gjelder å bruke penger på barnehager for tre- til femåringer. 
  • Vi er i verdenstoppen når det gjelder
  • voksentetthet i barnehagene.
 

  

Velferdsmiks
Kristin Clemet er tilhenger av en miks av private, offentlige og ideelle aktører. Hun mener at det må være opp til kommunen selv å finne ut hva som er fornuftig.
 
- Jeg tror det er en verdi i seg selv å ha et mangfold av tilbud. Det gir kvalitetsutvikling. Jeg mener at det kan foregå institusjonell læring mellom barnehager med ulike typer eierskap,fordi de er forskjellige, tilføyer hun. 
 
Clemet argumenterte for en pragmatisk holdning: Hva er det som er best og/eller billigst? Hun oppfordret også regjeringen til å vise at de er private barnehagers venn og derfor endre på lovforslaget, slik at det ikke påvirker private barnehagers rammevilkår negativt. 
 
Vi greier ikke å løse alle velferdsutfordringene uten å ha med de private. Vi trenger kapitalen,kreativiteten og kapasiteten som de private har for å møte fremtidsutfordringene.
 
Innvendinger

Her er Regjeringens høringsforslag

Fakta:

Et nasjonalt økonomisk tilsyn skal ivareta at pengene kommer barna til gode.
Regjeringen vil utvikle et bedre og mer uavhengig tilsynssystem for barnehagene. Regjeringen har foreslått et nasjonalt organ for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager.
Kutt i pensjon
Regjeringen foreslår å kutte én milliard kroner i tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager. 
Egne rettssubjekter 
Regjeringen foreslår at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Formålet er økt åpenhet om barnehagens bruk av offentlige tilskudd og enklere tilsyn.
Kun lån fra finansforetak
Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak vil føre til at barnehager som inngår i et konsern ikke lenger kan ta opp interne lån i konsernet. 
Bør det bli enklere å starte nye barnehager?
For å ivareta mangfoldet i sektoren hører regjeringen åpent om det bør bli lettere å få tilskudd til nye barnehager.
En av innvendingene mot kommersielle barnehageaktører er innvendingen om profitt. 
 
- Dette vitner, etter min oppfatning, om en manglende forståelseav hele markedsøkonomiens dynamikk. Selvsagt må man gå med overskudd. Og det er positivt. Det er jo slik vi har skapt velferd og velstand. Hvis det er en sektor hvor private tjener mye, kan det jo være fordi det offentlige har drevet ineffektivt. Det kan være for svak konkurranse. Eller det kan være at de private velger smartere løsninger. 
 
Kristin Clemet konstaterer at lovforslaget gir stor usikkerhet blant barnehageaktørene.
 
- Jeg ser litt på det som dødens dal, noe som forhåpentligvis er midlertidig. På lang sikt er jeg helt overbevist om at vi ikke kan opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn uten betydelig hjelp fra privates kapital, kapasitet, kreativitet og kompetanse. Og jeg tror det er der det ender, sier hun.

Få de siste nyhetene fra NHO

Få de siste nyhetene fra NHO

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: