NHO

Innhold

Avgiftsfritak for vareimport under 350 kroner

Mann med pc

Problemet med avgiftsfri import har vært økende som følge av sterkt økende netthandel. (Illustrasjonsfoto: Startup Stock Photo)

Norge har vært ett av få land som fortsatt har en grense for avgiftsfri import av varer. I statsbudsjettet for 2020 er det foreslått at dette fritaket fjernes, og at det innføres en forenklet registreringsordning for merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende. Den skal gjelde for varer med en verdi under 3000 kroner.

Hvordan er regelverket i dag?

Norge har vært ett av få land som fortsatt har en grense for avgiftsfri import av varer. Denne grensen er kjent som "350-kronersgrensen." Regelverket innebærer at varer med en samlet verdi under 350 kroner som bestilles fra utlandet kan importeres avgiftsfritt til Norge. Det gis altså fritak for merverdiavgift, særavgifter og toll.

NHO har vært kritisk til den høye beløpsgrensen for avgiftsfri import. Avgiftsfritaket innebærer en konkurranseulempe for innenlands handel, og det kan føre til tap av norske arbeidsplasser og tapte skatteinntekter. Netthandelen har vært økende, og det har forsterket problemet. Det ble satt spesielt fokus på situasjonen etter at sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble øket med henholdsvis 80 pst. og 40 pst. i statsbudsjettet for 2018.

 

Hvordan blir regelverket i 2020?

I statsbudsjettet for 2020 er det foreslått at 350-kronersgrensen skal avvikles for merverdiavgiften og særavgiftene. For toll på klær og tekstiler er det derimot foreslått at fritaket skal utvides fra det tidligere fritaket på 350 kroner til 3000 kroner. Bakgrunnen for dette er at det skal innføres en ny registreringsordning for merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende. Ordningen skal gjelde for varer med en verdi under 3000 kroner. Det er foreslått at tollfritaket utvides til denne summen, slik at de som bruker den nye registreringsordningen for merverdiavgift ikke skal behøve å forholde seg til et tollkrav også. I dag er det få varer som det er toll på, men klær og tekstiler er fortsatt tollbelagte. Det er derfor tollfritaket bare utvides for disse varene.

Det er meningen at utvidelsen av tollfritaket skal bidra til at de utenlandske næringsdrivende i større grad overholder det norske merverdiavgiftsregelverket. Utvidelsen innebærer at det tollmessig blir en forskjellbehandling for klær og tekstiler under 3000 kroner etter hvordan de er importert. Slik forskjellsbehandling er uheldig.

Det er foreslått at det er "tilbydere" som skal være de avgiftspliktige i den nye registreringsordningen. Tilbyder-begrepet er opprinnelig hentet fra EU-retten. Det er bredere enn hva som menes med en selger, som er den som som hovedregel er den som er ansvarlig for merverdiavgiften. Hvem som skal regnes som en tilbyder, skal avgjøres etter en helhetsvurdering. Et viktig vurderingstema skal være om aktøren kan sies å tilrettelegge varesalget for norske forbrukere. En tilbyder kan derfor f.eks. være en digital markedsplattform. For å gjøre vurderingen av hvem som skal anses som en tilbyder enklere, har Finansdepartementet foreslått at det skal lages en forskriftsbestemmelse som lister opp ulike typer av befatning med varene som ikke skal regnes som tilstrekkelig involvering til at en aktør skal regnes som en tilbyder.

I dag er det en egen forenklet registreringsordning for elektroniske tjenester som leveres fra utenlandske aktører til Norge, VOES-ordningen (VAT on Electronic Services). Den nye registreringsordningen for pakker med verdi under 3000 kroner blir en utvidelse av VOES-ordningen.

For å holde den nye registreringsordningen så enkel som mulig, skal det ikke være mulig å bruke den for næringsmidler. Begrunnelsen for dette er at næringsmidler har redusert merverdiavgiftssats og at utenlandske aktører skal slippe å forholde seg til regelverket for sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer, som er vanskelig tilgjengelig. De vanlige reglene for innførsel vil gjelde. Da er det i utgangspunktet forbrukeren som må beregne og betale avgiftene. I praksis blir dette tatt hånd om av profesjonelle speditører og transportører.

Opprinnelig var det foreslått at det nye regelverket skulle tre i kraft fra 1. januar 2020. I statsbudsjettet er tidspunktet ikke endret for varene som ikke skal omfattes av den forenklede registreringsordningen. Noen av høringsinstansene var derimot bekymret for at de elektroniske plattformene, som nå kan bli avgiftspliktige og må registrere seg i den nye registreringsordningen, behøvde mer tid til å få på plass ny digital infrastruktur. Det nye forslaget er derfor at bestemmelsene skal tre i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer, men det er budsjettert med at trer i kraft 1. april 2020.