Skatteetaten innfører gebyr ved for sen eller manglende levering
(Illustrasjonsfoto: Istock).
Fra 1. januar 2017 kan skattemyndighetene ilegge gebyr hvis du ikke gir dem fullstendige opplysninger om skatte- og avgiftsforhold.
Tvangsmulkt er en løpende reaksjon som skal tvinge frem levering av riktige opplysninger.
Når kan virksomheten få tvangsmulkt?
Du kan bli ilagt tvangsmulkt hvis du ikke leverer innen de fristene som er satt eller hvis det er åpenbare feil ved opplysningene i:
- tredjepartsopplysninger (grunnlagsdata)
- aksjonærsregisteroppgaven
- skattemelding for næringsdrivende
- mva-meldingen
Første levering for de fleste næringsdrivende er omsetningsoppgaven for 6. termin 2016, som har frist 10. februar 2017. Blir den levert for sent, kan det ilegges tvangsmulkt. Det kan også ilegges tvangsmulkt dersom tredjepartsopplysninger som aksjonærregisteroppgav mv. ikke leveres i tiden: Fristene for disse er 20. og 31. januar 2017.
Tvangsmulkt kan også gjelde hvis virksomheten ikke retter seg etter pålegg om bokføring, eller ikke gir opplysninger som Skatteetaten har etterspurt i en kontroll.
Hva er satsene for tvangsmulkt?
Tvangsmulkten følger rettsgebyret. I 2017 er rettsgebyret 1049 kroner per dag.
- For skattemeldinger (tidligere kalt selvangivelse eller omsetningsoppgave) er satsen et halvt rettsgebyr per dag, altså 524,50. Maksgrensen er 50 rettsgebyr. Dermed er maksbeløpet 52 450 kroner.
- For tredjepartsopplysninger er satsen 2 rettsgebyr per dag, altså 2098 kroner per dag.
- For bokføringspålegg er satsen 1 rettsgebyr per dag. Maksgrensen er 1 million kroner.
I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere.
NHO kritisk til gebyrenes omfang og klagebehandling
- NHO ser at gebyr kan være et effektivt sanksjonsmiddel, men NHO er også kritisk til gebyrenes omfang sier NHO-advokat Maj Hines. – Det er dessuten svært viktig at den nye praksisen må følges opp av en forsvarlig klagebehandling.