Brus og godteri brukes i stor grad som lokkevarer for grensehandelen med øvrige dagligvarer.
Økningene i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer høsten 2017 har fått dramatiske konsekvenser for flere bedrifter, og gir negative ringvirkninger for hele mat- og drikkenæringen.
Høyre, FrP, KrF og Venstre gikk i sitt budsjettforlik inn for en sterk og uventet avgiftsøkning på sjokolade, sukkervarer, brus og annen alkoholfri drikke fra og med 1. januar 2018. Økningen på mellom 42 og 83 prosent har fått dramatiske konsekvenser for flere bedrifter, og gir negative ringvirkninger for hele mat- og drikkenæringen. NHO Mat og Drikke har klaget vedtaket om avgiftsøkningene inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Avgiftsøkningen, som er på nærmere 2 milliarder kroner, forsterker utfordringene med den allerede sterkt økende grensehandelen, reduserer statens avgiftsinntekter og truer norske arbeidsplasser i mat- og drikkenæringen og i dagligvarehandelen. Tall fra SSB viser at grensehandelen, har hatt en markant vekst siden avgiftsøkningen trådte i kraft.
Brus og godteri brukes i stor grad som lokkevarer for grensehandelen med øvrige dagligvarer. Det er velkjent at billige lokkevarer fører til hamstring og høyere konsum. Det burde bekymre politikere som er opptatt av tiltak for bedre folkehelse.
NHO Mat og Drikke mener at den voldsomme avgiftsøkningen svekker grunnlaget for samarbeidsavtalen mellom regjeringen og bransjen for bedre folkehelse som ble etablert i 2016, og har valgt å trekke seg fra avtalen. Med avtalen hadde næringslivet og myndighetene etablert konkrete måltall for reduksjon i inntaket av sukker, salt og mettet fett i befolkningen innen 2021.