NHO

Innhold

Vil ha strategi for kunstig intelligens

Nyhet, Teknologi og forskning

Publisert

Illustrasjonsfoto: iStock

Kunstig intelligens kan om kort tid gi dramatiske samfunnsendringer. Regjeringen må derfor komme med en nasjonal strategi for kunstig intelligens innen neste sommer, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid.

EU, Norge og Sveits la i forrige uke frem en handlingsplan for kunstig intelligens som blant annet innebærer at Norge innen sommeren 2019 må utarbeide en egen nasjonal strategi for kunstig intelligens med tilhørende budsjett for investeringer.

- Nå må norske myndigheter komme raskt på banen, sier Ole Erik Almlid, konstituert administrerende direktør i NHO.

Mange hevder at kunstig intelligens kan føre til større endringer enn det elektrisiteten gjorde.

Handlingsplanen skal bidra til å få fart i utvikling og bruk av kunstig intelligens i Europa. Det foreslås fire tiltak for å få til et tettere og mer effektivt samarbeid mellom medlemslandene i EU, Norge, Sveits og EU-kommisjonen.

Ett av tiltakene innebærer at det skal lages nasjonale strategier for kunstig intelligens innen sommeren 2019. Det mener NHO er fornuftig, og foreslår at det regjeringsoppnevnte Digital21, som leverte sin rapport "Digitale grep for norsk verdiskaping" i september i år, tildeles dette oppdraget.

- Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i Digital21 når man skal utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Styringsgruppe, ekspertgruppe og sekretariat er på plass – til og med budsjettet kan hentes fra de 10 millionene som er satt av på NFDs budsjett i 2019 for oppfølging av Digital21-strategien. Det vil derfor være naturlig å vurdere at dette utvalget får et fortsettelsesoppdrag, sier Almlid.

Hensikten med handlingsplanen på kunstig intelligens som Norge nå har vært med på å legge frem er å fremme kunstig intelligens som er "made in EU". Tiltakene som skisseres omfatter, i tillegg til de nevnte nasjonale strategiene, følgende hovedsatsninger:

  • Maksimering av investeringer gjennom partnerskap: Dette innebærer at de nasjonale strategiene berammer investeringsnivåer, nye offentlige-privat partnerskap, et såkalt scale-up fond for startups innenfor kunstig intellogens og blokkjede og en sammenkobling av sentre for kunstig intelligens på tvers av Europa
  • Etablering av såkalte "europeiske data spaces": Data spaces skal gjøre det mulig å dele data på tvers av grenser, samtidig som man opererer i tråd med de nye GDPR-reglene. Store, sikre og robuste datasett er nødvendig for at kunstig intelligens skal ha noen hensikt.
  • Satsing på kompetanse, talent og livslang læring: Det er allerede knapphet på kompetanse innenfor IKT-relaterte fag – i EU-landene som i Norge. Derfor foreslår EU-kommisjonen målrettet bruk av stipender og støtte til høyere utdanning som er relevante i sammenheng med kunstig intelligens.
  • Utvikling av etiske retningslinjer: Bruk av kunstig intelligens reiser en rekke etiske spørsmål. Derfor må det utvikles regelverk og retningslinjer som skaper tillit basert på respekt for grunnleggende rettigheter. Det første utkastet til slike retningslinjer er under utarbeidelse og skal legges frem for kommisjonen av en ekspertgruppe i mars 2019.