NHO Teknologi og forskning NHO og Sykepleierforbundet: Etterlyser digital handlekraft i møte med bemanningskrisen

    NHO og Sykepleierforbundet: Etterlyser digital handlekraft i møte med bemanningskrisen

    Nyhet

    Publisert

    Forbundsleder Lill Sverresdatter i Norsk Sykepleierforbund og administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid på scenen sammen under konferansen "Tid for (sam) handling" 7. mars 2023. Foto: NHO

    - Vi taper tid hver eneste dag helseministeren, helseforetakene og kommunene ikke gjør de investeringene som trengs på velferdsteknologi, er budskapet fra NHO og Norsk Sykepleierforbund, som tirsdag 7. mars samlet en rekke sentrale helseaktører til konferanse om framtidas helsebemanning.

    Konferansen "Tid for (sam)handling" er en oppfølging av Helsepersonellkommisjonen som slo fast at det blir færre ansatte per pasient i framtida og at velferdsteknologi vil være et sentralt virkemiddel for å bidra til at kommunene fortsatt kan tilby bærekraftige helse- og omsorgstjenester framover.

    Både et levedyktig næringsliv og faglig forsvarlige helsetjenester er avgjørende for bosetting i hele landet. Det er to sektorer som er gjensidig avhengige av hverandre. Gründervirksomhet inn i sykepleiertjenesten er et lite utprøvd område, derfor er dette samarbeidet mellom NSF og NHO spennende og viktig.

    – Teknologi og innovasjon er nødvendige verktøy

    – Befolkningen blir eldre og får mer komplekse helseutfordringer. Samtidig øker mangelen på helsepersonell. For å beholde og rekruttere sykepleiere så må belastningen på de ansatte må ned. Teknologi og innovasjon er nødvendig verktøy for å få det til, sier Lill Sverresdatter forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund og legger til:

    – Det er et politisk ansvar å sørge for ressursene som trengs. Å satse på teknologi vil kunne gi befolkningen tilgang på riktig kompetanse på en kostnadseffektiv måte. Et eksempel på det er bruk av avstandsoppfølging. Lege eller sårsykepleiere følge med og veilede fagarbeider som gir sårstell, og pasienten får hjelp av god kvalitet. 

    Fra pilot til fullskala

    NHO-leder Ole Erik Almlid poengterer at pilotprosjektene må bli til varige satsinger som virkelig monner.

    – Eldrebølgen venter ikke. Helse-Norge må kle seg i digital rustning for å møte utfordringene og gi pasientene hjelpen de trenger. Bedriftene står klare med teknologi og innovasjon, sier Almlid og avslutter: 

    – Velferdsteknologi kan frigjøre tid sånn at helsepersonell får tid til å gjøre oppgaver kun mennesker kan gjøre. Men da må myndighetene være villige til å satse utover pilotprosjekter.

    Pressekontakt:

    Hanne Skodje: hanne.skodje@nho.no // 93262087

    Marianne H. Øien Marianne.Haagensen.Oien@nsf.no // 990 00 872

     

    Fakta

    Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport "Tid for handling" 2. februar. Ifølge Helsepersonellkommisjonen økte aldersgruppen 80 år og eldre med 40 000 personer mellom 2000 til 2020, da var det rundt 230 000 personer over 80 år i Norge. Mellom 2020 til 2040 vil denne gruppen øke med over 250 000 personer.

    Gevinster av velferdsteknologi:
    Ifølge en rapport om helse- og velferdsteknologi kan mer teknologi bety store gevinster: Rapport om helse og velferdsteknologi (nho.no)
    Hvis vi benytter tall fra 2019 vet vi at sykdomsbyrde, tap av leveår og livskvalitet, er verdsatt til 1400 mrd. kroner per år i Norge.  Videre var helse- og omsorgstjenestebudsjettet på ca. 340 mrd. kroner. Verdiskapingen i norsk helsenæring var på sin side 50 mrd. kroner.  Hvis vi med helseteknologi kan redusere samfunnskostnadene knyttet til innbyggere/pasienters sykdom med 1 prosent, redusere helsetjenestekostnadene med 1 prosent og øke verdiskapingen i helsenæringen med 1 prosent, så vil det gi en samfunnsøkonomisk gevinst i størrelsesorden:
    ▪ 14 mrd. i gevinst for pasient/innbygger
    ▪ 3,4 mrd. i gevinst for helsetjenesten (som kan brukes til å styrke helsetilbudet)
    ▪ 0,5 mrd. i gevinst for helsenæringen

    Pilotprosjekter: 
    Nasjonalt Velferdsteknologiprogram har undersøkt effektene i prosjekter i ulike kommuner: Nesten 50 prosent av gevinstene er knyttet til frigjort tid som følge av elektronisk medisineringsstøtte. Det har gitt personellet i hjemmetjenesten færre besøk og mindre kjøring. Fra 2020 til midt i 2021 frigjorde de deltakende kommunene rundt 160 000 timer, som har gitt omtrent 96 årsverk i økt omsorgskapasitet. Frigjort tid har vært rundt 500 timer per kommune i gjennomsnitt. (Kilde: Helsepersonellkommisjonen)