Ny regjering: Hva betyr det for bedriftene?

Nyhet

Publisert

Den nye regjeringen har lagt frem sin regjeringsplattform. NHO-sjefens første reaksjon er at den inneholder mye bra for grønne løsninger og jobbskaping, men også flere problematiske sider for private bedrifter.

Innen 2030 skal Norge halvere klimagassutslippene og samtidig skape mange nok jobber til å sikre velferden. Derfor er NHO opptatt av at Norge har en regjering som prioriterer bærekraftig jobbskaping. Dette betyr å legge til rette for bedriftene: Det er i bedriftene de nye grønne løsningene og jobbene skapes. ​ 

- Den nye regjeringen må bidra til at vi har en klode å leve på, samtidig som vi skal ha noe å leve av. Dette er vår tids to store oppgaver, og de henger nøye sammen, sier Almlid. 

Og han fortsetter: 

- Det er positivt at den påtroppende regjeringen setter jobbskaping og klima øverst på dagsordenen. Det er gledelig at de vil satse på et tett samarbeid med næringslivet for å bygge nye grønne arbeidsplasser. Dette er helt i tråd med forventningene fra bedriftene, sier NHO-sjefen. 

 

Mindre fleksibilitet i arbeidslivet 

Samtidig finner Almlid flere problematiske sider i den nye regjeringsplattformen. En av dem gjelder fleksibiliteten i arbeidslivet: 

- Det er uheldig at den nye regjeringen vil innskrenke fleksibiliteten i arbeidslivet i en tid hvor det er behov for å få flere i arbeid. Det vil særlig ramme små- og mellomstore bedrifter og arbeidsplasser i distriktene.  

Almlid understreker at faste ansettelser er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men muligheten til å sikre arbeidskraft ved behov er en fordel både for den ansatte og bedriften. Det viktigste vi gjør, er å sikre folk jobb og bedriftene den arbeidskraften de trenger. 

Plattformen kan leses som at en ny regjering vil begrense private bedrifters muligheter til å utvikle gode og nye velferdsløsninger.  

- NHO mener at offentlige og private er gjensidig avhengig av hverandre, både for å opprettholde, men også for å utvikle velferdstilbudet vårt. Det har vi særlig sett under korona. For å utvikle løsningene vi trenger og samtidig skape arbeidsplasser, må vi sikre privat eierskap, understreker Ole Erik Almlid. 

 

EØS-avtalen urørt 

- Det er viktig at EØS-avtalen ligger fast i plattformen. Vi trenger en mer aktiv europapolitikk, ikke det motsatte. Det er unødvendig å utrede alternativer til EØS, sier Ole Erik Almlid.  

Han mener en utredning vil sende feil signaler til våre samarbeidspartnere og bedriftene, noe som kan sette arbeidsplasser i fare. Vi bør ta initiativ til å etablere et partnerskap med EUs grønne deal. For å skape grønne arbeidsplasser og sikre ny eksport, må regjeringen snarest iverksette en aktiv dialog med EU.  

 

Økt skatteregning for bedriftene 

Dern nye regjeringen varsler enkelte endringer i skattesystemet. De ønsker blant annet å gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes. 

-Det siste bedriftene trenger, er en større skatteregning nå som utviklingen er på riktig vei etter pandemien. Forutsigbare rammevilkår for investeringer er nødvendig både for klimaomstillingen og norske arbeidsplasser, understreker NHO-sjefen. 

 

Viktige tiltak for bedriftene i regjeringsplattformen: 

  1. Regjeringen vil styrke kompetansemulighetene, deriblant yrkesfagene. De foreslår en opptrappingsplan med tusen nye fagskoleplasser årlig over fem år, i tråd med arbeidslivets behov. 
  2. EØS-avtalen ligger fast, men regjeringen foreslår en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU 
  3. Det samlede skatte- og avgiftsnivået på folks inntekter skal holdes uendret, mendet foreslås å gjøre endringer i formueskatten, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes. Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent i tråd med skatteforliket i 2016. 
  4. Norske utslipp skal kuttes med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, og CO2-avgiften skal økes opp mot 2.000 kroner i 2030.