Spørsmål og svar om ferie

Når skal ferien avvikles, ferie i oppsigelsestid, overføring av ferie til neste ferieår? Her får du svarene.

  • Gjelder loven for alle arbeidstakere? § 2
    • Svar

      Ja –  ”enhver som utfører arbeid i annens tjeneste” faller inn under loven;  også øverste daglige leder, jfr. ferielovens § 2 (1).

      Det er ikke noe unntak for arbeidsoppdrag av helt kortvarig karakter.

      Arbeidstakerbegrepet i ferieloven er omtrent identisk med arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven.

  • Kan ferieloven fravikes?
    • Svar

      Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i den enkelte paragraf at bestemmelsen kan fravikes; jfr. ferielovens § 3 første ledd.

      Slike avtaler må eventuelt være inngått skriftlig.

      Adgangen til å avtale avvikende ordninger er videre hvis det gjøres i form av en tariffavtale.

      En avvikende tariffavtale kan gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art tariffavtalen omfatter, jfr. ferielovens § 3 annet ledd.

      Ferielovens bestemmelser er godt kjent og innarbeidet. Det bør foreligge spesielt gode grunner før slike avvikende tariffavtaler inngås, jfr. ferielovens § 3 annet ledd.

  • Hva er forskjellen på opptjeningsår og ferieår?
    • Svar

      Ferieloven bygger på det system at arbeidstaker først må opptjene feriepenger som så kommer til utbetaling når ferien tas påfølgende ferieår. Inneværende ferieår er samtidig opptjeningsår for neste ferieår.

      Så vel opptjeningsår som ferieår følger kalenderåret.

  • Hvor lang er ferien?
    • Svar

      Ferieloven gir rett til ferie i 25 virkedager eller fire uker og en dag, jfr. ferielovens § 5 (1).

      Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte fridager. Det vil si at også lørdag er virkedag i ferielovens forstand. Det spiller ingen rolle om den enkelte arbeidstaker skulle vært i arbeid på den aktuelle dagen eller ikke. Arbeidstakere i tariffbundne bedrifter kan kreve 5 ukers ferie. Enkelte arbeidstakere har også rett til dette iht. individuell arbeidsavtale.

      Ferieloven opererer ikke med halve dager.

      Eksempelvis vil en arbeidstaker som bare arbeider 3 dager i uken, avvikle 18 virkedager i en ferie på 3 uker. Det samme gjelder for deltidsansatt som ikke jobber full dag.

      Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til ytterligere 6 dager eller en ukes ferie, jfr. ferieloevns § 5 (2). (Tidligere måtte arbeidstaker ha fylt 60 år innen 1. september.)

  • Er arbeidstaker pliktig til å ta ferie?
    • Svar

      Ja, det fremgår ikke direkte av loven, men er like vel ikke tvilsomt.

      Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at den enkelte avvikler sin ferie; jfr. ferielovens § 5 (1).

  • Har arbeidstaker som begynner i opptjeningsåret rett til full ferie?
    • Svar

      Arbeidstakere som begynner hos ny arbeidsgiver senest 30. september har rett til full ferie med mindre vedkommende har avviklet ferie hos sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidstaker som begynner etter denne datoen, har rett til 6 virkedager.

      Den nye arbeidsgiver kan kreve dokumentasjon fra forrige arbeidsgiver på hvor mange feriedager som er avviklet, jfr. ferielovens § 5 (3).

  • Har arbeidstakere som arbeider skift eller turnus krav på at ferien ikke legges til perioder hvor vedkommende likevel har fri etter sin individuelle arbeidstidsordning?
    • Svar

      Nei – ferieloven sikrer ikke den enkelte en viss mengde faktisk arbeidsfri; kun at vedkommende får ferie eller fri et bestemt antall dager.

      Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at arbeidstaker som får lagt ferien til perioder hvor vedkommende uansett ville hatt fri etter sin individuelle arbeidstidsordning,  normalt vil få større arbeidsinntekt det ferieåret.

      Det finnes også enkelte tariffavtaler som regulerer dette spørsmålet.

  • Har arbeidstaker som jobber på søndag rett til flere feriedager?
    • Svar

      Ja – en arbeidstaker som arbeider på søndager, kan kreve å få fri enten på søndagen umiddelbart før ferien eller umiddelbart etter ferien; jfr. ferielovens § 5 (4) første ledd.  Dette gjelder bare ferie som omfatter minst 6 virkedager. Formålet med denne bestemmelsen er at også arbeidstakere som jobber søndagen før og etter ferien skal få en ”hel” kalenderuke fri.

      Se også ferielovens § 5 (4) når det gjelder tilleggsfritid for som varer over 18 dager. I praksis skaper bestemmelsen sjelden problemer.

  • Er arbeidstaker som ikke har full opptjening pliktig til å ta ut full ferie?
    • Svar

      En arbeidstaker kan motsette seg å avvikle ferie i større utstrekning enn feriepengene dekker lønnsbortfallet i ferien. Dette gjelder likevel ikke hvis bedriften helt eller delvis innstiller driften i ferien; jfr. § 5 (5).

      Arbeidstaker må selv si i fra om han ikke ønsker full ferie. Arbeidsgiver har ingen aktivitets- eller undersøkelsesplikt.

  • Hvem er det som bestemmer når ferien skal tas?
    • Svar

      Det er arbeidsgiver som fasetter når ferien skal tas innenfor de rammer loven setter for plassering av ferien. Det er med andre ord ikke slik at arbeidstaker har krav på å få lagt ferien til en bestemt periode, jfr. ferielovens § 6 (1).

      Arbeidstaker har imidlertid krav på å få lagt 3 uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september, jfr. ferielovens § 7 (1).

      Dette gjelder ikke ekstraferien for arbeidstakere over 60 år som selv kan bestemme når ferien tas. De kan også velge å dele opp ferien.

      LO og NHO har imidlertid inngått en protokoll som fastsetter at ekstraferien ikke kan kreves lagt på et tidspunkt som skaper ”vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller for systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet”. For bedrifter bundet av tariffavtale med LO er det dette som gjelder.

  • Må plasseringen av ferien diskuteres med den enkelte arbeidstaker?
    • Svar

      Arbeidsgiver plikter på forhånd og diskutere plasseringen av ferien med den enkelte eller med arbeidstakerens tillitsvalgte., jfr. ferielovens § 6

      Praktiserer bedriften fellesferie må det være tilstrekkelig å diskutere plasseringen med de tillitsvalgte, selv om det også er uorganiserte som berøres av at virksomheten stanser.

  • Hvor lang tid i forveien må ferien fastsettes?
    • Svar

      Arbeidstaker har krav på å få underretning om ferien så tidlig som mulig og senest 2 måneder før ferien tas, jfr. ferielovens § 6 (2). 

      Det fremgår av forarbeidene at dette er en ordensregel. Det vil si at arbeidstaker ikke kan motsette seg å ta ferien selv om denne regelen ikke er overholdt. Dersom arbeidsgiver ikke har underrettet arbeidstaker om tidspunktet for ferien, kan det medføre erstatningsplikt for økonomisk tap og en rimelig erstatning for velferdstap; § 14.

      Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver varsel senest 2 uker før ferien tas.

  • Kan fastsatt ferie endres?
    • Svar

      Når ferien først er fastsatt, skal det sterke grunner til at arbeidsgiver ensidig kan endre ferien, jfr. ferielovens § 6 (3).

      Endring kan bare foretas når det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som medfører vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder.

      At en arbeidstaker sier opp sin stilling er normalt ikke en slik uforutsett hendelse fordi  arbeidsgiver alltid må være forberedt på at arbeidstakere sier opp. Bare hvis oppsigelsen medfører helt spesielle problemer som ikke kan løses på annen måte, kan det gi grunnlag for endring av ferien.

      En endring må drøftes med vedkommende før beslutningen tas og det kan medføre erstatningsansvar hvis arbeidstaker lider tap på grunn av endringen; f. eks. ved å avbestille billetter.

  • Når skal ferien plasseres?
    • Svar

      Hovedregelen er at arbeidstaker kan kreve at hovedferien på 18 virkedager dager eller 3 uker gis samlet i perioden 1. juni til 30.september.  Forutsetningen er at arbeidstaker begynte hos arbeidsgiver senest etter 15.august, jfr. ferielovens § 7 (1).

      Partene har full frihet til å velge andre løsninger. Lovens regler kommer bare til anvendelse hvis partene ikke blir enige.

      Restferien på 7 virkedager kan kreves avviklet i sammenheng innenfor ferieåret. Det vil si at hvis partene ikke blir enige om hvordan ekstraferien skal avvikles, må den tas i sammenheng.

      Loven er ikke til hinder for at hele ferien gis samlet i sommerperioden.

  • Kan partene bli enige om at ferien tas forskuddsvis eller overføres til neste ferieår?
    • Svar

      Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie med inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager til neste ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales, jfr. ferielovens § 7 (3).

      I tillegg kan partene bli enige om å overføring/forskuddsferie for den avtalefestede ferien på 5 dager.

  • Kan ferien legges samtidig med oppsigelsestid?
    • Svar

      Det er avhengig av hvor lang oppsigelsesfristen er og om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som sier opp arbeidsforholdet, jfr. ferielovens § 8.
      Når arbeidsgiver har sagt opp arbeidsforholdet, kan ferien legges i oppsigelsestiden hvis  oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre. Er oppsigelsesfristen kortere, må arbeidstaker gi sitt samtykke. Slik avtale må inngås skriftlig.

      Dersom ferien allerede er berammet og arbeidsgiver deretter sier opp arbeidsforholdet med kortere frist enn 3 måneder, kan arbeidstaker motsette seg at ferien avvikles.

      I Høyesteretts dom fra 1997 (Rt. 1997 s. 37) slås det fast at arbeidstaker i en slik situasjon kan velge mellom følgende alternativer:
      - at ferien ikke avvikles før vedkommende fratrer - at ferien avvikles i oppsigelsestiden - at det gis ny sammenhengende oppsigelsestid etter at ferien er avviklet

      Det siste alternativet vil medføre at det tar lang tid å avvikle arbeidsforholdet. Det er derfor viktig at en arbeidsgiver som ser at det kan bli nødvendig å gå til oppsigelser, venter lengst mulig med å fastsette ferien.

      Ekstraferien for arbeidstaker over 60 år skaper ikke problemer i denne sammenheng. Arbeidstaker bestemmer selv når ferien skal tas og den ansees derfor ikke å være pålagt av arbeidsgiver.
      Oppsigelse fra arbeidstaker har ingen betydning for fastsettelse av ferien. Arbeidsgiver kan i slike tilfelle legge ferien til oppsigelsestiden så fremt de øvrige vilkårene i ferieloven er oppfylt.

      Arbeidstaker som har sagt opp selv, har heller ikke noe absolutt krav på å få avviklet ferie før han slutter. Reglene om at arbeidstaker har krav på 3 ukers ferie i perioden 1. juni til 30. september og at ferien skal avvikles innen ferieårets utgang, gjelder imidlertid også i disse tilfellene.

  • Hva skjer hvis arbeidstaker blir syk før eller i ferien
    • Svar

      Hvis arbeidstaker blir syk før ferien, kan vedkommende kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Forutsetningen er at sykdommen dokumenteres med legeerklæring og at kravet om utsatt ferie fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Det er dessuten en forutsetning at vedkommende er 100 % arbeidsufør, jfr. ferielovens § 9 (1).

      Loven gir rett til å få hele ferien utsatt. Hvis vedkommende blir sykemeldt bare deler av den fastsatte ferie, har vedkommende ikke rett til å få et tilsvarende antall dager senere. Det er imidlertid ingen ting i veien for at partene i forbindelse med det aktuelle sykefraværet blir enige om at bare en del av ferien skal utsettes. 

      Ved sykefravær i ferien, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis senere i ferieåret. Forutsetningen er også her at sykefraværet er dokumentert ved legeerklæring.

      Når det gjelder legeerklæring, trenger arbeidsgiver ikke akseptere tilbakedatert sykemelding eller egenmelding. 

      Loven setter ingen absolutt frist for når arbeidstaker må fremsette krav om ny ferie. Lovens uttrykk er at krav må fremsettes ”uten ugrunnet opphold”. I forarbeidene til loven fremgår det imidlertid at kravet må fremsettes senest innen ferieårets utgang.

      Er arbeidstaker sykemeldt så lenge at ferien ikke kan avvikles i ferieåret, har vedkommende krav på å få overført ferien til neste ferieår. Krav om overføring må fremsettes innen ferieårets utløp.

  • Kan ferie plasseres til en periode hvor arbeidstaker har foreldrepermisjon?
    • Svar

      Det er avhengig av om arbeidstaker mottar stønad fra folketrygden eller ikke i den aktuelle perioden, jfr. ferielovens § 9 (2).

      Når det gjelder den betalte delen av foreldrepermisjon, er det nødvendig med samtykke fra arbeidstaker. Det samme gjelder permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har etter arbeidsmiljølovens § 12-3 første ledd.

      Faller permisjonstiden sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av det antall feriedager som faller sammen med permisjonstiden.

       Hvis ferien legges i den betalte permisjonstiden, forlenges stønadsperioden tilsvarende; jfr. folketrygdlovens § 14-7 fjerde ledd og § 14 -16 tredje ledd.

      Når det gjelder den delen hvor arbeidstaker ikke mottar fødsels- eller omsorgspenger, kan ferien fastsettes på vanlig måte; jfr. § 6 og 7.

  • Kan ferien plasseres i en periode hvor arbeidstaker avtjener militærtjeneste?
    • Svar

      Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferien til perioder hvor vedkommende utfører pliktig tjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret eller repetisjonsøvelse i Forsvaret.

      Er ferien fastsatt på forhånd, kan arbeidstaker kreve utsettelse av det antall feriedager plikttjeneste er utført.

      Når det gjelder førstegangstjeneste i Forsvaret og sivil plikttjeneste, kan arbeidsgiver plassere feriefritid for inntil ett ferieår; jfr. dog ferielovens §§ 6 og 7 omplassering av ferien.

  • Kan ferie fastsette og avvikles når det er streik eller arbeidskamp?
    • Svar

      Lovlig arbeidskamp – streik eller lock-out – har ikke betydning for arbeidsgivers rett til å fastsette ferien eller arbeidstakers rett til å avvikle ferie.

      Er ferien fastsatt på forhånd skal feriepenger utbetales på vanlig måte.

  • Hva skal tas med i beregningsgrunnlaget for feriepengene?
    • Svar

      Feriepenger skal beregnes av alt arbeidsvederlag. I tillegg til ordinær lønn vil det si overtidsbetaling, skift- og ulempe tillegg, kompetansetillegg og lignende.

      Ytelser som er ment å dekke faktiske utgifter eller omkostninger, skal ikke tas med. Dette gjelder eksempelvis bilgodtgjøring, reisegodtgjøring, verktøygodtgjøring og lignende.

      Videre skal etter ferielovens § 10 (1) følgende ytelser ikke tas med i feriepengegrunnlaget:

      a) feriepenger etter loven som er utbetalt i opptjeningsåret Det skal med andre ord ikke beregnes feriepenger av feriepengene; heller ikke feriepenger som er utbetalt etter reglene om avtalefestet ferie.

      b) andel av nettoutbytte Det siktes her til bedriftens rene overskudd etter at alle utgifter er trukket fra.

      c) fast godgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie Bestemmelsen er uklar og det finnes lite avklarende rettspraksis.

      Etter ordlyden er det bare fast godtgjøring som unntas. Dette kan for eksempel være forsikringspremier, pensjonsinnskudd og lignende.

       Variable ytelser som andel av omsetning, tantieme og andre former for provisjon skal som hovedregel inn i beregningsgrunnlaget selv om det utbetales i ferien. Det kan imidlertid reises spørsmål om ulike typer bonuser som helt eller i liten grad er påvirket av den enkeltes arbeidsinnsats og feriefravær, like vel faller inn under unntaket.

      Etter NHOs oppfatning trekker lovens forarbeid klart i retning av at også ytelser som opptjenes uavhengig av fravær på grunn av ferie, kan unntas fra feriepengegrunnlaget. Dette under forutsetning av at bonusen utbetales og opptjenes uavhengig av den enkeltes feriefravær og arbeidsinnsats. I slike tilfelle mener NHO at utbetalingen må anses som "fast godtgjøring" i bestemmelsens forstand selv om beløpets størrelse varier.

      Dette vil typisk kunne være tilfelle for resultatbaserte bonusordninger som selskaps- eller konsernbonus, hvor den enkelte arbeidstakers arbeidsinnsats er uten reell betydning for bonusutbetalingen.

      Drammen byretts dom av 29. desember 1995 illustrer dette.

      Saken gjaldt bonus knyttet til reduksjon av ”vrak” i produksjonen. Retten kom til at denne bonusen falt inn under unntaket i ferielovens § 10 annet ledd bokstav c) og begrunnet dette med at størrelsen på bonus ikke ble påvirket av feriefraværet.

      Når det gjelder utbetalinger fra individuelle prestasjonsbaserte bonusordninger, faller disse utenfor rekkevidden til ferielovens § 10 (1)  annet ledd bokstav c) og må normalt anses som feriepengeberettigede. Forutsetningen er dog at det foreligger en direkte forbindelse mellom arbeidsinnsats og bonusutbetalingen.»

      Med bakgrunn i at regelen er uklar, er det vårt råd at ved opprettelse og revisjon av ulike bonusordninger tas ”høyde for” eller settes av feriepenger.

      d) verdien av varer, tjenester eller andre ytelser som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget. Det er vanlig å sette verdien av fri kost lik skattemyndighetenes satser.

  • Hvor stor er prosentsatsen?
    • Svar

      Den alminnelige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.  For bedrifter som er bundet av tariffavtale eller har innført avtalefestet ferie, er prosentsatsen 12 %.

      Arbeidstakere over 60 år har i tillegg krav på 2,3 %, men beregningsgrunnlaget er her begrenset til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden som per 1. mai 2016 utgjør kr. 92.576,-

  • Opptjenes feriepenger når arbeidstaker er syk?
    • Svar

      Ja – men bare i arbeidsgiverperioden, jfr. ferielovens § 10 (4). Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager utbetalt ved barns eller barnepassers sykdom; jfr. folketrygdlovens kap. 9.

      Trygden utbetaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager etter nærmere regler.
      Hvis arbeidsgiver er fritatt for å betale lønn i arbeidsgiverperioden, dekker trygden også feriepenger av sykepengene i denne perioden.
      En del arbeidstakere har krav på full lønn under sykdom i en fastsatt periode. Hvis intet annet er sagt i avtalen, vil dette si at vedkommende også har krav på feriepenger av lønn utbetalt i den aktuelle sykdomsperioden.

  • Opptjener arbeidstaker feriepenger under fravær på grunn av pliktig militær- og siviltjeneste?
    • Svar

      Ja – men bare i inntil 3 måneder i hvert opptjeningsår ved pliktig militærtjeneste, jfr. ferielovens § 10 (5). Det vil si både pliktig førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser av ulikt slag, men ikke frivillig deltakelse i FN-styrkene.

      Forutsetningen er at arbeidstaker har arbeidet i minst tre måneder hos arbeidsgiver før plikttjenesten starter.

      Det er også et vilkår at arbeidstaker gjenopptar arbeidet etter tjenesten, med mindre dette skyldes oppsigelse fra arbeidsgiver eller helsemessige forhold. Arbeidsgiver er derfor ikke pliktig til å utbetale feriepengene før arbeidet blir gjenopptatt.

      Feriepengene beregnes av hva som ville vært sykepengegrunnlaget for vedkommende den dagen fraværet starter.  

  • Når skal feriepengene utbetales?
    • Svar

      Feriepengene skal utbetales senest en uke før ferien tas. Deles ferien, skal feriepengene deles tilsvarende.

  • Er det tillat å utbetale alle feriepengene i mai/juni eller når første del av ferien tas?
    • Svar

      Nei - loven forutsetter at feriepengene utbetales når ferien tas, jfr. ferielovens § 11. 

      I praksis vil ofte feriepengene utgjøre et større beløp en det som utgjør full vanlig lønn i ferien. Dette overstigende beløpet – ofte kalt ”feriepengetillegget” – kan arbeidsgiver velge å utbetale i forbindelse med avviklingen av hovedferien eller i juni måned.

      Den lønnen som utbetales når arbeidstaker faktisk avvikler ferie, utgjør da resten av feriepengene.

      Det understrekes at loven ikke gir adgang til å inngå avtale med den enkelte om at alle feriepengene skal utbetales i forbindelse ed at første delen av ferien tas. Dette kan bare gjøres ved tariffavtale, men det anbefales ikke å inngå slike avtaler. 

  • Kan feriepenger for ikke avviklet ferie utbetales i januar?
    • Svar

      Nei – ferieloven er endret på dette punkt. Hovedregelen er nå at ikke avviklet ferie skal overføres til neste ferieår og feriepengene utbetales når den overførte ferien faktisk avvikles.

      Denne innstrammingen gjelder bare den lovbestemte ferien. Det vil si at de 4 avtalefestede dagene i den 5 ferieuken kan gjøres opp ved utbetaling av feriepengene hvis partene ikke blir enige om noe annet.

  • Kan en arbeidstaker som slutter kreve at feriepengene ikke utbetales før neste ferieår?
    • Svar

      Nei  - når arbeidstaker slutter, skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag eller i forbindelse med sluttoppgjøret.

  • Er jeg som solidaransvarlig oppdragsgiver etter almenngjøringsloven også ansvarlig for feriepengene?
    • Svar

      Ja – solidaransvaret omfatter også feriepenger og skal utbetales samtidig med lønnen.

  • Er det adgang til å foreta trekk i feriepenger?
    • Svar

      Adgangen til å foreta trekk, utbetalingsmåten og plikten til å gi opplysninger om hvordan feriepengene er regnet ut reguleres i arbeidsmiljølovens § 14-5

  • Vi har kjøpt opp en annen mindre bedrift med alle ansatte. Er vi ansvarlig for å dekke feriepenger opptjent før virksomhetsoverdragelsen fant sted?
    • Svar

      Ja  - ved virksomhetsoverdragelse trer den nye eier/innehaver inn i den tidligere arbeidsgivers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger.