Hva skal tas med i beregningsgrunnlaget for feriepengene?

Publisert 16.04.15

Ferie og permisjon

Feriepenger skal beregnes av alt arbeidsvederlag. I tillegg til ordinær lønn vil det si overtidsbetaling, skift- og ulempe tillegg, kompetansetillegg og lignende.

Ytelser som er ment å dekke faktiske utgifter eller omkostninger, skal ikke tas med. Dette gjelder eksempelvis bilgodtgjøring, reisegodtgjøring, verktøygodtgjøring og lignende.

Videre skal etter ferielovens § 10 (1) følgende ytelser ikke tas med i feriepengegrunnlaget:

a) feriepenger etter loven som er utbetalt i opptjeningsåret Det skal med andre ord ikke beregnes feriepenger av feriepengene; heller ikke feriepenger som er utbetalt etter reglene om avtalefestet ferie.

b) andel av nettoutbytte Det siktes her til bedriftens rene overskudd etter at alle utgifter er trukket fra.

c) fast godgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie Bestemmelsen er uklar og det finnes lite avklarende rettspraksis.

Etter ordlyden er det bare fast godtgjøring som unntas. Dette kan for eksempel være forsikringspremier, pensjonsinnskudd og lignende.

 Variable ytelser som andel av omsetning, tantieme og andre former for provisjon skal som hovedregel inn i beregningsgrunnlaget selv om det utbetales i ferien. Det kan imidlertid reises spørsmål om ulike typer bonuser som helt eller i liten grad er påvirket av den enkeltes arbeidsinnsats og feriefravær, like vel faller inn under unntaket.

Etter NHOs oppfatning trekker lovens forarbeid klart i retning av at også ytelser som opptjenes uavhengig av fravær på grunn av ferie, kan unntas fra feriepengegrunnlaget. Dette under forutsetning av at bonusen utbetales og opptjenes uavhengig av den enkeltes feriefravær og arbeidsinnsats. I slike tilfelle mener NHO at utbetalingen må anses som "fast godtgjøring" i bestemmelsens forstand selv om beløpets størrelse varier.

Dette vil typisk kunne være tilfelle for resultatbaserte bonusordninger som selskaps- eller konsernbonus, hvor den enkelte arbeidstakers arbeidsinnsats er uten reell betydning for bonusutbetalingen.

Drammen byretts dom av 29. desember 1995 illustrer dette.

Saken gjaldt bonus knyttet til reduksjon av ”vrak” i produksjonen. Retten kom til at denne bonusen falt inn under unntaket i ferielovens § 10 annet ledd bokstav c) og begrunnet dette med at størrelsen på bonus ikke ble påvirket av feriefraværet.

Når det gjelder utbetalinger fra individuelle prestasjonsbaserte bonusordninger, faller disse utenfor rekkevidden til ferielovens § 10 (1)  annet ledd bokstav c) og må normalt anses som feriepengeberettigede. Forutsetningen er dog at det foreligger en direkte forbindelse mellom arbeidsinnsats og bonusutbetalingen.»

Med bakgrunn i at regelen er uklar, er det vårt råd at ved opprettelse og revisjon av ulike bonusordninger tas ”høyde for” eller settes av feriepenger.

d) verdien av varer, tjenester eller andre ytelser som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget. Det er vanlig å sette verdien av fri kost lik skattemyndighetenes satser.