KRONIKK

Forenkling eller forkorting?

Næringslivet har lenge etterspurt et enklere regelverk for offentlige anskaffelser, men ønsker ikke en «forenkling» som går på bekostning av seriøse bedrifter og et velfungerende marked.

En vellykket forenkling må ikke gå på bekostning av leverandørenes behov for forutsigbarhet. (Faksimile fra Dagens Næringsliv.)

Publisert 02.09.14

Offentlige anskaffelser

Av Tore Frellumstad, Abelia, Øystein Seljeflot, Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg og Johan Henrik Bjørge, NHO Service

Vi er glad for regjeringens arbeid med forenkling, fornying og forbedring. Vi mener imidlertid at utredningen «Enklere regler - bedre anskaffelser», som det såkalte Forenklingsutvalget har lagt frem, vil motvirke disse målsettingene.

Regelverket under EUs terskelverdier omfatter omtrent 80 prosent av alle anskaffelser og gjelder kontrakter hvor det er store økonomiske interesser involvert (inntil 39 millioner kroner eks. mva. for bygg og anlegg). 

En god anskaffelsesprosess krever tillit som igjen forutsetter klare og forutsigbare regler. For at forenkling skal være vellykket, må det medføre en gevinst for alle og ikke gå på bekostning av leverandørenes behov for forutsigbarhet - som er en av grunnpilarene i regelverket. 

Regelverket bør bli klarere og tydeligere - ikke bare kortere

Forenkling kan i utgangspunktet gjøres på to ulike måter: Få og skjønnspregede regler eller noen flere regler med mindre rom for skjønn. For leverandørene er det siste viktig nettopp fordi det er ressurskrevende å delta i en konkurranse, og da må det være mulig å vurdere sannsynligheten av resultatet. Dersom leverandørene ikke finner prosessen forutsigbar eller har tilstrekkelig tillit, vil den naturlige konsekvensen være at leverandørene velger bort det offentlige som kunde og dermed begrenser sitt eget marked. Konsekvensen blir at oppdragsgiverne får svakere konkurranse og risikerer dårligere tilbud. 

Det er bemerkelsesverdig at Forenklingsutvalget i sin tro på få og skjønnspregede regler går i stikk motsatt retning av EUs nye anskaffelsesdirektiver som inneholder detaljerte og tydelige regler - og samtidig innebærer betydelige forenklinger. 

Ethvert regelverk vil nødvendigvis gi rom for uklarheter. Alt kan ikke reguleres. Derfor er det viktig med både en tydelig formålsbestemmelse og tydelige prinsipper, slik at uklarheter kan tolkes i lys av dette. Derfor vil det ikke innebære noen forenkling å fjerne bakgrunnen for reglene, snarere tvert imot. 

Gjennomsiktighet og etterprøvbarhet er også grunnpilarer i regelverket. For å kunne sjekke at alt har gått riktig for seg, vil det alltid være fornuftig å notere ned hva som er gjort. Eller som politimester Bastian sier: «Først skrive opp, og så tenke nøye over saken». Derfor er det en såkalt protokollplikt i dagens regelverk. Forslaget om å droppe denne, men likevel opprettholde kravet om skriftlighet og etterprøvbarhet er heller ingen forenkling. Det må være langt bedre å ha en enkel protokoll enn å måtte lete frem eposter og notater i ettertid. 

Det innebærer heller ingen forenkling å fjerne andre hensyn i regelverket, som bestemmelsene om antikorrupsjon, miljø, HMS, lærlingeordning med mer. Forenklingsutvalget går her utover sitt mandat og i motsatt retning av EUs nye anskaffelsesdirektiver som har styrket fokuset på viktige samfunnshensyn. Det er viktig at det seriøse arbeidslivet ikke skal konkurrere med kriminelle og useriøse. Det vil være et helt feil signal av regjeringen å fjerne disse hensynene samtidig som det er varslet økt satsing på de samme områdene. 

Uansett hvor enkelt eller presist anskaffelsesregelverket kan bli, kommer man ikke utenom at en vellykket anskaffelse forutsetter en god prosess. Det betyr ikke minst at oppdragsgiver bruker tilstrekkelige ressurser på å identifisere eget behov, gjøre seg kjent med leverandørene som finnes i markedet og utforme tilbudsgrunnlaget slik at alle gode forslag slipper gjennom og kan vurderes. 

Når Næringsdepartementet uttaler at det offentlige kaster bort opptil 45 milliarder kroner på grunn av feilslåtte kjøp av varer og tjenester, vil helt sikkert en betydelig del av dette bero på forhold som ikke skyldes regelverket. 

Regelverket bør bli klarere og tydeligere - ikke bare kortere. 

(Innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv 23. juni 2014 og publisert på nho.no samme dag.)

Kontakt oss

Arnhild Dordi Gjønnes

Advokat

Samfunnsøkonomi, næringsjus og offentlig sektor

arnhild.d.gjonnes@nho.no
Telefon
23088350