Spørsmål og svar om permittering

Når kan jeg permittere? Hvordan går jeg frem? Hvor lenge kan jeg permittere? Her finner du svar.

  • Når kan jeg permittere?
    • Svar

      Dersom du ser at du ikke kan gi alle ansatte forsvarlig beskjeftigelse, og de mener at denne situasjonen bare er midlertidig, at du altså regner med å kunne gi alle full beskjeftigelse igjen i løpet av rimelig tid – fortinnsvis innen et halvt år – så kan du permittere.

  • Hvordan går jeg frem for å permittere?
    • Svar

      Se Hovedavtalens kap. VII Først må man konferere med de tillitsvalgte. Husk å sette opp protokoll. Dernest send ut skriftlig varsel til den enkelte (dersom man ikke er blitt enige med de tillitsvalgte om varsel på annen måte).

      Hvis varselet omfatter minst ti personer skal NAV (NAV-kontoret der bedriften ligger) varsles samtidig. Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde (eventuelt inntil videre).

      Varselsfristen er normalt 14 dager. Ved ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser som gjør det helt eller delvis nødvendig å innstille driften, er fristen to dager, likevel 14 dager ved brann.

      Skyldes permitteringen arbeidskamp i annen bedrift eller ulovlig arbeidskamp i egen bedrift, gjelder ikke noen varselfrist, men det skal varsles så snart som mulig.

      Permitteringsvarsel grunnet arbeidsmangel

      Notice of layoffs due to work shortage

  • Oppsigelse av permitterte
    • Svar

      Vi ser nå at vi ikke vil kunne beskjeftige videre en del av de vi nå har permittert. Disse må vi følgelig si opp. Vi må jo da ta dem inn igjen ut oppsigelsestiden.

      Kan vi nøye oss med å ta dem inn bare i den/de måneden/e som gjelder som oppsigelsestid? Kan vi i samme periode permittere andre som følge av at vi må ta inn de oppsagte i oppsigelsestiden?

      Departementet (den gang Kommunaldepartementet) har i et brev 21.10.1991 lagt til grunn at arbeidsgiver plikter å ta inn i arbeid og betale lønn til en arbeidstaker når grunnlaget for permittering ikke lenger er til stede. I det øyeblikk en arbeidstaker blir meddelt oppsigelse vil det etter departementets syn ikke lenger foreligge vilkår for permittering. (Det foreligger jo da ikke lenger noen midlertidig situasjon.)

      Arbeidsgiver må derfor måtte påregne å betale lønn fra den dato oppsigelsen blir meddelt og ut oppsigelsestiden. Etter vår oppfatning vil det imidlertid være adgang for arbeidsgiver til da å permittere andre som midlertidig ikke kan beskjeftiges i den perioden de oppsagte skal arbeide i oppsigelsestiden.

  • Hvor lenge kan jeg permittere?
    • Svar

      Lov om lønnsplikt under permittering angir hvor lenge man kan permittere uten lønn. Loven sier 26 uker i løpet av 18 måneder. Fra 1. juli 2016, kan permittering vare i totalt 52 uker i løpet av de siste 18 måneder. Det gjelder lønnsplikt de første to ukene (ti arbeidsdagene), og etter 30 uker uten lønn inntrer en ny periode på en uke (5 dager) med lønnsplikt. Det spiller ingen rolle om permitteringen er hel eller delvis. Merk at permitteringsperioden på 30 uker starter å telle etter arbeidsgiverperioden på 10 dager.

  • Hva må jeg betale?
    • Svar

      Etter utløpet av varselfristen må arbeidsgiver betale lønn i en ”arbeidsgiverperiode” etter at permitteringen er iverksatt. Fra 1. juli 2016, kan permittering vare i totalt 52 uker i løpet av de siste 18 måneder. Det gjelder lønnsplikt de første to ukene (ti arbeidsdagene), og etter 30 uker uten lønn inntrer en ny periode på en uke (5 dager) med lønnsplikt. Dette gjelder uansett om permitteringen er hel eller delvis, slik at det også ved delvis permittering betales lønn i en arbeidsgiverperiode tilsvarende 10 arbeidsdager og 5 dager etter 30 uker. Deretter opphører betalingsplikten. Følgende eksempel illustrerer situasjonen ved delvis permittering:

      Stillingsprosent: 100%

      Arbeidssyklus før permittering: arbeider 7,5 t hver dag

      Permittering: 50% (3,75 t hver dag) f.o.m. mandag i uke 1

      En arbeidsdag= 7,5 t

      Arbeidsgiverens lønnsplikt på 10 arbeidsdager er avtjent ved utgangen av fredag i uke 4.

      I vedlegg til NAVs rundskriv om lønnsplikt og dagpenger ved permittering fremgår ulike eksempler på beregning av arbeidsgiverperiode ut fra stillingsprosent og permitteringsgrad, se https://www.nav.no/rettskildene

      Ved brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Det samme gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen eller annen bedrift. Etter 30 uker uten lønn inntrer igjen arbeidsgivers plikt til å betale lønn.
       Utgjør permitteringen mindre enn 50% vil det medføre at arbeidstaker ikke får dagpenger.

  • Kan jeg gi betinget permittering?
    • Svar

      Nei! Varselet skal være ubetinget. Skulle forholdene endre seg før iverksettelsen får man heller trekke tilbaker varslet om permittering helt eller delvis. Bare dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen bedrift, kan varslet være betinget.

  • Kan jeg trekke tilbake et varsel om permittering?
    • Svar

      Ja! Varslet om permittering kan trekkes tilbake når som helst før iverksettelsen. Er permittering iverksatt kan permitteringen bringes til opphør når som helst uavhengig av den varighet som ble varslet.

  • Kan jeg forlenge en allerede gitt permittering?
    • Svar

      Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlanges innenfor den maksimale perioden det er anledning til å permittere. Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt ”inntil videre” eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering ”i første omgang” eller lignende kan permitteringen forlenges uten nytt varsel.

      Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

  • Kan jeg benytte permitterte til korte arbeidsoppdrag i permitteringsperioden
    • Svar

      Hovedavtalen § 7-3 nr. 7 forutsetter at permitterte arbeidstakere kan inntas til kortvarige oppdrag i permitteringsperioden.

      Arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Blir arbeidstakeren inntatt for mer enn seks uker vil videre permittering ansees som en ny permittering med krav om ny varselfrist og arbeidsgiverperiode.

      Korte arbeidsperioder inne i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres uten lønn.

  • Kan jeg benytte rullerende permittering?
    • Svar

      Ja, det er adgang til å iverksette rullerende permittering. Dette kan for eksempel skje ved at man permitterer arbeidstakerne annenhver dag eller annenhver uke. Dette regnes som 50 prosent permittering av den enkelte og utløser full arbeidsgiverperiode  for hver av de permitterte.

      ”Kvoten” for permittering vil dessuten forbrukes dobbelt så fort som ved 100 prosent permittering i det delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn, se spørsmålet "Hvor lenge kan jeg permittere".

  • Hva med ferieavvikling for de som er permittert?
    • Svar

      Departementet har tatt som utgangspunkt at ferie skal avvikles som normalt også når man er permittert. Det må i alle fall gjelde for ferie som allerede er berammet. En annen sak er at partene selvsagt kan bli enige om å flytte ferien så lenge dette skjer innenfor rammen av ferieloven. Det ligger i ferielovens system at arbeidsgiver også kan og skal beramme resten av ferien i løpet av ferieåret etter at dette er drøftet med arbeidstaker. Det er også klare grenser for hvor meget av ferien som kan avtales flyttet til neste ferieår.

      Feriefravær stopper virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn. I forbindelse med ferieavviklingen skal arbeidstaker ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien og dagpengene stoppes for samme periode.

  • Skal helligdagsgodtgjørelse utbetales til permitterte?
    • Svar

      Timelønnede arbeidstakere som kommer inn under tariffavtalens bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse (A-ordningen), har i henhold til avtalen krav på utbetaling av helligdagsgodtgjørelse selv om de er permittert. Dersom arbeidstakerne mottar ledighetstrygd for disse dagene komme dette til fradrag i helligdagsgodtgjørelsen.

  • Hva med permittering i julen/påsken?
    • Svar

      I utgangspunktet betaler ikke NAV dagpenger ved permittering for perioden fom. 20. desember tom. 1. januar og fom. palmesøndag tom. 2. påskedag. Dette gjelder likevel ikke dersom permitteringen er av mer enn 6 ukers varighet regnet fra første dag av arbeidsgiverperioden.

      Bedriften kan dessuten skriftlig søke NAV om dispensasjon. Dispensasjon kan gis etter en konkret vurdering. Forutsetningen er imidlertid at det ikke dreier seg om en kortvarig permittering i høytiden med sikte på å gjenoppta driften etter nyttår/påske. Nærmere om denne kan sees på NAVs hjemmesider.

  • Utsettelse av varslet permittering
    • Svar

      Hvis man har varslet og det løper 14 dager - så iverksetter man permittering for noen ( f.eks. 5 av 10), men ikke alle: må man da ha et nytt varsel for de som blir igjen - eller kan man la det opprinnelige stå og utvide permitteringene løpende? F.eks. etter en uke eller to?

      Ønsker man å utsette en varslet permittering, kan man det, men må si i fra til de det gjelder så raskt som mulig. Det går åpenbart en grense for hvor lenge man kan utsette iverksettelsen. Man kan ikke holde folk ”løpende” varslet om permittering slik at de til en hver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn 14 dager. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato. Ikke ”vi får se i morgen”.

  • Kan verneombud og tillitsvalgt permitteres?
    • Svar

      Verneombud og tillitsvalgte er neppe prinsipielt vernet mot permittering, men bedriften har jo visse plikter til å opprettholde den lovpålagte vernetjeneste. Når det gjelder tillitsvalgte bør man ha for øye at noen tillitsvalgte er tilbake i bedriften dersom bare en del blir permittert.

  • Kan lærlinger permitteres?
    • Svar

      Lærlinger kan i utgangspunktet ikke permitteres, men loven åpner for å avbryte læretiden under permittering. Jeg går ut fra at forutsetningen er at permitteringer gjør at det ikke er mulig for arbeidsgiver å oppfylle opplæringsplikten. Ved arbeidskonflikt er reglene noe annerledes, jf. Hovedavtalens § 3-2.

  • Må det betales ny arbeidsgiverperiode dersom en permitteringen utvides for eksempel fra 50 prosent til 100 prosent?
    • Svar

      Vår oppfatning er at det i et slikt tilfelle ikke skal betales ny arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden er uansett 10 arbeidsdager. Det er da ikke noen grunn til at en senere endring skulle utløse ny arbeidsgiverperiode. En utvidelse av permitteringsgraden vil nok likevel kreve nytt møte med tillitsvalgte og et nytt varsel til den enkelte med 14 dagers frist jf. Hovedavtalens kap VIII.

  • NAV og dagpenger
    • Svar

      Vi har i den senere tid gjentatte ganger opplevd at NAV har avslått å betale dagpenger til permitterte i situasjoner hvor vi tidligere ikke har hatt problemer. Hva er situasjonen?

      NAV har påpekt at det ikke er slik at en permittering i henhold til Hovedavtalen automatisk gir arbeidstakeren rett til dagpenger. Dette er i og for seg riktig, men NAV skjerpet inn sin praksis i løpet av 2011 og 2012 og overprøvde i større grad enn før bedriftenes vurdering av om behovet for reduksjon var midlertidig, kunne forutsees og om det skyldtes arbeidsmangel.  Dette førte til at LO og NHO sammen tok saken opp med Arbeidsdepartementet. Departementet ga høsten 2012 midlertidige retningslinjer som er tatt inn i NAVs rundskriv av 1.2.13. Arbeids- og sosialdepartementet har 30.01.2014 gitt en endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet. Det heter nå i § 6-1(vilkår for å motta dagpenger under permittering)

      For å ha rett til dagpenger under permittering må søker i tillegg til de generelle vilkårene i folketrygdloven kapittel 4, også fylle vilkårene i folketrygdloven § 4-7.

      Det skal som hovedregel legges til grunn at vilkårene etter folketrygdloven § 4-7 er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at grunnlaget for permittering foreligger og det på denne måten godtgjøres at virksomheten har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permittering og at årsaken ligger utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Unntaksvis kan det være tvil om vilkårene i folketrygdloven § 4-7 er oppfylt, selv om slik enighet er dokumentert. I slike tilfeller kan det innhentes ytterligere opplysninger om grunnlaget for permitteringen for å vurdere om vilkårene i § 4-7 er oppfylt.

      Når det ikke foreligger slik enighet som nevnt i andre ledd, vurderes vilkårene om midlertidighet og om mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, jf. § 4-7.

      I departementets instruks til Arbeids- og velferdsdirektoratet heter det dessuten:
      Departementet legger til grunn at det må kunne innvilges dagpenger etter § 4-7, uten at det stilles opp krav om at mangelen på arbeid må være uforutsett, ekstraordinær eller plutselig. Men jo mer forutsigbar mangelen på arbeid er, jo større krav kan settes til dokumentasjon knyttet til hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering.

       Når bedriften beslutter permittering, er det følgelig helt vesentlig for å sikre arbeidstakerne dagpenger at det settes opp protokoll fra drøftelse med tillitsvalgte der det fremgår

      • at det er enighet om at det foreligger en saklig grunn for permitteringen
      • at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
      • at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering.
  • Løper varslingsfristen i ferien?
    • Svar

      Bedriften har varslet permittering med 14 dagers varselfrist. Varslet er sendt ut en uke før fellesferie ved bedriften. Vil varselsfristen også løpe i ferien?

      Svaret må være ja! Det er ingen ting i regelverket som sier at arbeidstaker må være til stede på bedriften hele varselsperioden. På samme måte som ved sykefravær vil altså varselsfristen også løpe i ferien. Det spiller i denne forbindelse ingen rolle om det er fellesferie eller om det er berammet ferie for enkelte av de som skal permitteres.

      En annen sak er imidlertid at arbeidsgiverperioden i dette tilfelle først begynner å løpe etter at ferien er slutt.

  • Vi har en arbeidstaker som ble sykmeldt før permittering ble iverksatt. Kan vi permittere arbeidstakeren, og i så tilfelle hvor lenge må vi betale sykepenger?
    • Svar

      Ja, dere kan permittere arbeidstakeren selv om vedkommende er sykmeldt.

      Bedriftens utbetaling av sykepenger stopper ved tidspunktet for iverksetting av permitteringen, selv om arbeidsgiverperioden for sykepenger på 16 dager ikke er utløpt. Deretter overtar trygden, jf. folketrygdloven § 8-17 første ledd bokstav b).

      Med andre ord - den dagen permitteringen iverksettes, har arbeidstaker ikke lenger krav på sykepenger fra arbeidsgiver. Imidlertid oppebærer den sykmeldte fulle sykepengerettigheter fra folketrygden, i motsetning til de som blir sykemeldt etter at permitteringen ble iverksatt – og bare får utbetaling av sykepenger basert på arbeidsledighetstrygdens regelverk.

  • Sykmelding før permittering - betale 10 dagers arbeidsgiverperiode
    • Svar

      Vi har en arbeidstaker som sykmeldte seg før permittering ble iverksatt. Skal arbeidsgiver betale for 10 dagers arbeidsgiverperiode for permittering når arbeidstaker ble sykmeldt før iverksettelse av permitteringen?

      Er arbeidstaker sykmeldt ved iverksettelsen av permitteringen, skal det ikke utbetales lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager i hht. lov om lønnsplikt under permittering. Dette følger av loven § 3 nr. 2. annet ledd, hvor det heter at betalingsplikten i arbeidsgiverperioden stanses i perioder hvor arbeidstaker likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.

      Blir arbeidstakeren friskmeldt under permitteringen, er bedriften pliktig til å betale lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Dette følger av lov om lønnsplikt under permittering, Så snart den ansatte blir friskmeldt, løper arbeidsgiverperioden for permittering på vanlig måte.

  • Sykmelding etter permittering
    • Svar

      Jeg leder en mellomstor bedrift hvor det er en arbeidstaker som ble sykmeldt etter at permitteringen ble iverksatt. Hvilke regler gjelder hvis en arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringen har trådt i kraft?

      Arbeidsgiver har her ingen plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden så lenge arbeidstakeren er permittert. Men når permitteringen avsluttes, inntrer arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

      Permittering utover 14 dager regnes som opphør av arbeidsforholdet etter folketrygdlovens §§ 8-15 annet ledd og 8-18. Arbeidstakeren må derfor ha vært i arbeid igjen i minst fire uker før han får rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Her kan også nevnes at retten til egenmelding faller bort de første fire ukene etter at arbeidet er gjenopptatt, jf. folketrygdloven § 8-24, tredje ledd.

  • Beregning av sykepenger
    • Svar

      Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringen trer i kraft, vil sykepengene betales etter regelverket for arbeidsledige, jf. folketrygdloven § 8-49 første ledd, jfr. fjerde ledd.

      Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt før permittering trer i kraft, vil vedkommende få ordinære sykepengerettigheter og full lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder der hvor permittering er varslet, men ikke iverksatt før vedkommende blir sykmeldt. Mao., det er mulig å ”spekulere” i å sykmelde seg når en får varsel om permittering, og da oppnå fulle sykepengerettigheter i stedet for å gå over på regelverket for ledighetstrygd.

      Arbeidsgiveren bør i slike tilfeller vurdere om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å trekke sykmeldingen i tvil. Hvis arbeidsgiver har grunn til å tvile på at det foreligger reell sykdom kan arbeidsgiver nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. NAV vil da vurdere om det er grunnlag for å forskuttere sykepengene i arbeidsgiverperioden.

      Hvis saken ikke blir løst/avklart, vil saken bli brakt inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 21-13. Ankenemnda vil så vurdere om det virkelig var grunnlag for å nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankenemnda vil få seg forelagt fullstendige sykmeldinger, og kan også foreholde saken for en annen rådgivende lege.

  • Spørsmål og svar om bedriftsintern opplæring