NATO-sjef Jens Stoltenberg startet talen sin på NHOs Årskonferanse i kjent stil, med en lett og lødig fortelling om sitt første ÅK en gang på 90-tallet, da han var næringsminister. Men han gikk kjapt over i mer dagsaktuelt farvann, noe langt mer alvorlig; krig og uro i Europa.

- Det bygges ikke lenger murer i Europa, men stengsler. Demokratier er på vikende front. Det sterkeste uttrykket for denne situasjonen er Russlands president Vladimir Putin. Det som nå skjer er fortellingen om en lenge varslet krig; brutalitet for å nå politiske mål, sa Stoltenberg.

Han påpekte at krigen i Ukraina ikke startet 24. februar i fjor, men allerede under annekteringen av Krim i 2014. Men han bedyret at NATO hadde presise opplysninger om styrkeoppbygging og at NATO advarte verden flere måneder før invasjonen i fjor.

- Vi handlet for å hindre krigen, men Putin valgte likevel å starte krig. Da angrepet skjedde var vi i stand til å komme med mottiltak. Ikke for å provosere, men for å redusere eskalering, sa han, og presiserte at et sterkt forsvar trygger freden i Europa.

Stoltenberg minnet også om at krigen i Ukraina er uforutsigbar, men at den mest trolig vil bli avsluttet ved forhandlingsbordet. Styrken på slagmarken vil likevel avgjøre styrken ved forhandlingsbordet. Derfor er våpen nøkkelen til fred.

- Denne krigen har gitt oss tre læringspunkter: 1. At vi må investere mer i forsvaret, 2. At det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer. Butikk er også politikk. Vi må verne om vår infrastruktur; havner og flyplasser. Vi må være aktsomme; lønnsomme prosjekter kan ikke gjennomføres bare fordi de er lønnsomme. Beslutningene kan derfor ikke bare overlates til næringslivsledere; og 3. At autoritære regimer finner sammen; Russland og Kina, Iran, Nord Korea. Disse har en ting felles; de ønsker en annen verdensordning. De støtter ikke våre verdier; mangfold, ytringsfrihet; demokrati.

Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør Norden, Statkraft

Kathinka Friis-Møller, Per A. Sørlie og Petter Lidal

Leif Rune SKymoren og Georg Riekeles

Restauratør og medeier i Bien Basar, Petter Lidal

Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg

Leder digital sikkerhet KPMG, Marianne Aas

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum

Konferansierer: Dagens Næringslivs-kommentator Anne Rokkan og samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen

Hanne Lundberg, Paal Hennig-Olsen og Torbjørn Røe Isaksen

Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie

Tysklands visekansler og klima- og næringsminister Robert Habeck

Statsminister Jonas Gahr Støre

Journalist Louis Theroux

Peggy Hessen Følsvik, Svein Urke og Roger Vangen

Dr Lill Sverresdatter Larsen, Camilla Tepfers, Yngvar Tov Herbjørnssønn og Anniken Hauglie

Ilham Kadri, CEO, Solvay

Kjerstin Braathen, DNB og Lisbet Nærø, Fana Sparebank

Torbjørn Røe Isaksen og Svein Urke

Yngvar Tov Herbjørnssønn

Dr. Lill Sverresdatter Larsen

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache drog opp de store linjene som preger både norsk økonomi, men også preger folk og næringsliv i Norge for tiden. Vi har blitt minnet om at uforutsette hendelser ender samfunnet, sa hun.

- Etter prisvekst som følge av pandemi og en lav rente hadde vi sett frem til en oppgang. Men krigen forandret alt. Inflasjonen har steget betydelig og raskt. Norges Banks oppgave er å sørge for lav og stabil inflasjon. Dette er det viktigste bidraget vi kan gi for stabilitet. Målet er som kjent 2 prosent, og vi det skal vi klare, sa hun.

Sentralbanksjefen sa at det er de som har minst å gå på som nå rammes hardest, og at dersom vi  ikke handler raskt kan prisveksten bite seg fast, og vedvare; noe som vi få verre konsekvenser både for vanlige folk og næringslivet.

- Styringsrenten var ikke tilpasset situasjonen. I rentesettingen har vi vært opptatt av å holde inflasjonen lav. Vi vet ikke hvor høy renten vil bli, men vi er nok i ferd med å nå toppen. I en situasjon med stor geopolitisk usikkerhet skal verden også takle en klimakrise. Det er utfordrende, sa hun.

Se sentralbanksjef Ida Wolden Bache sitt innlegg på årskonferansen her. 

Tysklands visekansler og minister for klima og økonomi, Robert Habeck, snakket om Norges sentrale rolle for å sikre energiforsyningen i Europa, og ikke minst for Tyskland. Bakteppet er et år som var har vært svært krevende med inflasjon og krig. Men han minnet også om at noen har det langt verre enn oss.

- Vi gjennomgår ingenting sammenlignet med det de gjør i Ukraina. Det Russland har påført Ukraina og Europa er ekstremt, men Putin skal ikke vinne.

Han sa at både Tyskland og Europa har vært naive etter den kalde krigen. Nå har vi lært den harde veien.

- Inflasjon, energipriser og generelle kostnader for folk og næringsliv har gitt oss store utfordringer. Uten Norge og norsk gass hadde krisen vært større. Jeg takker Norge for bidraget med gass, og i fremtiden snakker vi om hydrogen.

"Uro" er et presist ord for hva vi opplever i dag med krig og klimakrise, sa han.

- Vi har store utfordringer nå, men også muligheter for å skape en bedre framtid. Derfor er dette en viktig konferanse som jeg ønsket å delta på.

Habeck var klar på at Tyskland vil trenge hydrogen for å redusere kull.

- Norge er nå den største leverandør av gass til Europa. Men dette er ikke fremtiden. Klimakrisen tilsier at vi må helt bort fra fossile energibærere. Vi er på vei ut av fossiltiden, og Europa går i front gjennom bl.a. Fit for 55.

Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, likte det han hørte fra Tysklands visekansler.

- Habeck setter ord på den uroen vi alle kjenner. Krigen ligger som er bakteppe over oss. Han beskriver også godt hvordan Tyskland har løst energiutfordringene sammen med Norge. Equinor sitt viktigste bidrag er stabil produksjon, ikke minst for gass til Europa. Men også olje.

Opedal sa også at Equinor var langt fremme i skoen når det gjelder satsing på fossilfrie løsninger.

- Vi tenker videre og stort. Vi har kjøpt solselskap i Polen, og samarbeider med Danmark og andre land på solenergi, sa han, og minnet om at et pristak på energi bare vil ha betydning i en ekstrem situasjon.

- Det som påvirker prisen på gass er været.

Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet sitt innlegg med at regjeringens mantra er "å skape og dele". For å få til det trengs en kompetent befolkning som kan ta kompetente jobber.

Han gikk deretter inn på verdens aløvor, og drog noen perspektiver fra året vi har lagt bak oss. Han nevnte selvsagt krigen i Europa, energikrisen, pandemien og inflasjonsspøkelset.

- Alt dette på en gang er som Øystein Dørum sier det "den perfekte storm". Mer presist kan det ikke sies. Vi har derfor laget et budsjett som er ansvarlig og som har tatt hensyn til utfordringene. Vi vil ikke at prisveksten skal bite seg fast. Vi har lagt opp til et spleiselag. Vi har utsatt mange av valgløftene våre, sa Støre, og slo tilbake påstanden om at offentlig sektor ikke er med på spleiselaget.

- Det er også viktig å ha med seg de positive tingene som har skjedd det siste året. Vi har bl.a. hatt en langt større deltakelse i arbeidslivet i 2022. Arbeidsgiveravgiften er midlertidig, og havbruksnæringen og energibransjen tjener godt.

Støre fremhevet også at dette er en historisk dag i relasjonen mellom Norge og Tyskland. Norge fremstår som en avansert teknologinasjon som nå er på vei ut i verden. Vi inngår et industripartnerskap med Tyskland. Alt som kan elektrifiseres skal elektrifiseres.

- NHO venter ikke at jeg kommer for å åpne statskassa i dag, selv om en del kommentatorer tror det. Jeg er kommet for å åpne verktøykassa. Det gjør jeg.

Se Robert Habeck sitt innlegg på årskonferansen her.