Innhold

Om NOx-fondet

Kortfilm om NOx-fondet

Historien om NOx-fondet 

I 2005 gjennomførte Miljødirektoratet en tiltaksanalyse for NOx hvor ulike næringer ble sammenlignet. Analysen viste stor spredning i tiltakskostnader knyttet til gjennomføring av NOx-tiltak innenfor ulike næringer. De rimeligste tiltakene fantes innenfor skipsfart hvor også reduksjonspotensialet var størst. De dyreste tiltakskostnadene ble funnet i offshorenæringen.

Den statlige NOx-avgiften ble etterhvert innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx. Dette ble tøft for mange i næringen. Oljeindustrien anbefalte derfor en løsning med et NOx-fond for å oppnå størst miljøgevinst av investeringene. Etter flere forhandlinger med myndigheter signerte 14 næringsorganisasjoner sammen med Klima- og Miljøverndepartementet en Miljøavtale om NOx som trådte i kraft 1. januar 2008. Formålet var å kutte NOx-utslipp i næringslivet og få oppfylt Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. NOx-fondet ble etablert og tilslutning til NOx-fondet ga fritak fra statlig NOx-avgift mot å betale en lavere innbetalingssats til fondet. Alle inntektene går direkte tilbake til næringen til utslippsreduserende tiltak.

NOx-fondet ble fort en suksess og fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp og ga samtidig næringslivet økonomisk støtte til å implementere konkurransedyktig grønn teknologi. En videreføring av Miljøavtalen med varighet fra 2011-2017 ble signert av 15 næringsorganisasjoner. 

Miljøavtalene om NOx har virket i over 10 år. En ny NOx-avtale er signert for en ny periode 2018-2025. Dette legger grunnlag for videre utvikling av teknologi og marked i retning lavutslippssamfunnet. Samtidig kan norske NOx-avgiftspliktige virksomheter opprettholde en sunn økonomi som muliggjør investeringer i lav- og nullutslippsløsninger.

NOx-fondets styre og oppgaver

Næringslivets NOx-fond er registrert som en forening i Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Vedtekter

Vedtektene angir rettigheter og plikter. Vedtektene for NOx-fondet fastlegger styrets oppgaver, herunder vedtak om tildeling av midler. NOx-fondets vedtekter skal sikre høy grad av legitimitet, troverdighet og innsyn, likevel slik at konkurransesensitiv informasjon ikke kommer på avveie. NOx-fondet er underlagt revisjonsplikt etter revisorloven.

Selvkost

NOx-fondet skal drives etter selvkostprinsippet, slik at alle midler som mottas blir brukt til å redusere NOx-utslipp på en kostnadseffektiv måte, med unntak av nødvendige administrative kostnader. Ved avvikling av NOx-fondet skal kapitalen brukes til NOx-reduserende tiltak i samsvar med formålet. Ved uttreden fra NOx-fondet grunnet mislighold eller andre forhold, vil innskutte midler ikke bli tilbakebetalt.

Styret

NOx-fondet er etablert med følgende styre i 2018:

Styreleder:      

Tor Arnesen, Næringslivets Hovedorganisasjon

 

Nestleder:

Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

 

Medlemmer:

Ivar Ulvan, Kystrederiene

Hildegunn T. Blindheim, Norsk olje og gass

Øyvind Jonassen, Norges Rederiforbund

 

Varamedlemmer:

Per Øyvind Langeland, Næringslivets Hovedorganisasjon

Kjell Ingebrigtsen, Norges Fiskarlag

Frode Sund, NHO Sjøfart

Marit Holtermann Foss, Norsk Industri

Svein Kamfjord, KS Bedrift

 

Styrets oppgaver – fondets arbeidsform

Styrets hovedoppgave er å avgjøre hvilke tiltak som skal få støtte fra NOx-fondet, hvorledes de skal støttes og hvilket beløp tilsluttede virksomheter må innbetale per kg NOx-utslipp.

DNV GL  kvalitetskontrollerer søknader om støtte til NOx-reduserende tiltak. DNV GL gir anbefalinger til NOx-fondet om prioritering av tiltak for å sikre et volum av tiltak som kan oppfylle forpliktelsene i NOx-avtalen og gi en mest mulig kostnadseffektiv bruk av NOx-fondets midler.  

Informasjon

NOx-fondet vil informere aktivt og følge opp forpliktelsene til de virksomheter som er tilknyttet avtalen for å få frem de beste prosjektene så raskt som mulig. Næringslivets NOx-fond gir støtte til virksomheter som skal gjennomføre tiltak for å redusere NOx-utslipp. Støtten fra NOx-fondet til tiltak blir utbetalt når tiltaket er gjennomført og dokumentert.

Teknologi

NOx-fondet ønsker å stimulere til økt konkurranse og kapasitet i markedet og spre informasjon om lovende teknologier for NOx-reduksjon. Kapasitetsbeskrankninger kan da identifiseres og tiltak vurderes. Samarbeid med myndighetens insentivordninger er viktig.

Konkurransesensitivitet

NOx-fondet vil innrette sitt arbeid i samsvar med konkurranselovgivningen, slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter markedet.

Hva har NOx-fondet oppnådd

I forbindelse med at NOx-avtalen 2018-2025 ble godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA uttalte Klima og miljøminister Ola Elvestuen " Jeg vil berømme næringslivet og NOx-fondet for arbeidet de gjør for å få ned utslippene. Bidragene fra NOx-fondet har særlig betydd mye for introduksjonen av lav- og nullutslippsteknologi som LNG og elektrisk drift på skip". Denne uttalelsen faller inn i en lang rekke av uttalelser fra politikere og næringslivsledere, som viser en bred enighet om at NOx-fondet er et godt virkemiddel.

For ti år siden var NOx-avgiften et av få miljøpolitiske virkemidler for å redusere NOx-utslipp. I flere næringer, spesielt de med høy NOx-intensitet og svak økonomi, reduserte den statlige avgiften virksomhetens økonomiske evne til å gjennomføre tiltak. Statlig avgift alene bidro derfor i liten grad til tiltak som reduserte NOx-utslipp. Det ga dermed heller ikke noen grobunn for utvikling og innfasing av ny teknologi.

For leverandørindustrien har NOx-fondet hatt stor betydning. Støtten fra fondet har gitt etterspørsel for industrien på i overkant av 14 milliarder kroner siden 2008. Leverandørindustrien i Norge, spesielt innen det maritime der den største andelen av støttemidlene er brukt, har fått et forsprang i et internasjonalt marked.

Miljøavtalene om NOx har resultert i betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi. En viktig motivasjon ved inngåelsen av avtalene, var å utvikle nye og bedre miljøteknologiske løsninger innen skipsfart og fiske, samt sikre opptak av løsningene i markedet. Dette har vært vellykket. Elektrifisering av maritim aktivitet ved bruk av batteriteknologi, LNG-drift av skip og rensing av NOx med katalysatorer er eksempler på teknologier med betydelige volumer utløst av NOx-fondets støtte. Norske selskaper er i dag verdens ledende både på å levere og ta i bruk slike teknologier. Kommende strengere krav til utslipp fra internasjonal skipsfart gir muligheter for norsk leverandørindustri i et marked som er betydelig større enn det norske.

NOx-fondet har siden 2008

  • Gitt støtte til ca. 1000 prosjekter
  • Utbetalt over. 4 milliarder kroner til tiltak
  • Redusert over 35 000 tonn NOx
  • Bidratt til at Norge har klart å overholde internasjonale NOx utslippsforpliktelser
  • Bidratt til betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi
 Illustrasjon av hvordan NOx-fondet fungerer