Innhold

Om NOx-fondet

Kortfilm om NOx-fondet

NOx-fondets hovedmål er å redusere NOx-utslipp. Fondet er et spleiselag der virksomhetene som er med betaler inn etter mengde utslipp og kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. NOx-fondet gir støtte til konkrete NOx-reduserende tiltak for virksomheter omfattet av NOx-avtalen.

Historien om NOx-fondet 

Historikk
I 2005 gjennomførte Miljødirektoratet en tiltaksanalyse for NOx hvor ulike næringer ble sammenlignet med tanke på tiltakenes kostnadseffektivitet. Analysen viste stor spredning i tiltakskostnader knyttet til gjennomføring av NOx-tiltak innenfor ulike næringer. De rimeligste tiltakene fantes innenfor skipsfart, hvor også reduksjonspotensialet var størst. De dyreste tiltakskostnadene ble funnet i offshorenæringen.
Den statlige NOx-avgiften ble innført i 2007 og var på 15 kroner per kilo NOx-utslipp. Dette ble økonomisk krevende for mange virksomheter. Flere ulike næringsorganisasjoner anbefalte derfor sammen en løsning med et NOx-fond, til erstatning for avgiften, for å oppnå størst mulig miljøgevinst i forhold til påløpte kostnader for virksomhetene. Det ble startet forhandlinger med myndighetene om en NOx-avtale som gjorde dette mulig.

NOx-fondet stiftes
I 2008 signerte 14 næringsorganisasjoner og Klima- og Miljøverndepartementet en Miljøavtale om NOx. Formålet var å kutte NOx-utslipp i næringslivet og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. I denne forbindelse ble NOx-fondet stiftet den 28. februar 2008. Den første avtalen (2008-2010) ble etterfulgt av Miljøavtalen 2011-2017 og deretter nåværende NOx-avtale for perioden 2018-2025. NOx-fondet har vært i kontinuerlig drift siden oppstarten.

Hva har NOx-fondet oppnådd
I 2007 var NOx-avgiften et av få miljøpolitiske virkemidler for å redusere NOx-utslipp. I flere næringer, spesielt de med høy NOx-intensitet og svak økonomi, reduserte den statlige avgiften virksomhetens økonomiske evne til å gjennomføre tiltak. Statlig avgift alene bidro derfor i liten grad til tiltak som reduserte NOx-utslipp. Det ga dermed heller ikke noen grobunn for utvikling og innfasing av ny teknologi. NOx-fondet fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp, ved å gi næringslivet økonomisk støtte til å implementere grønn teknologi.

En viktig motivasjon ved inngåelsen av avtalene, var å utvikle nye og bedre miljøteknologiske løsninger innen skipsfart og fiske, samt sikre implementering av løsningene i markedet. Elektrifisering av maritim aktivitet ved bruk av batteriteknologi, LNG-drift av skip og rensing av NOx med katalysatorer er eksempler på teknologier med betydelige volumer utløst av NOx-fondets støtte. Norske selskaper er i dag verdensledende både på å levere og ta i bruk slike teknologier.

For leverandørindustrien har NOx-fondet hatt stor betydning. Støtten fra fondet har gitt etterspørsel for industrien på i overkant av 14 milliarder kroner siden 2008. Leverandørindustrien i Norge, spesielt innen det maritime der den største andelen av støttemidlene er brukt, har fått et forsprang i et kommende internasjonalt marked. Stadig strengere krav til utslipp fra internasjonal skipsfart gir muligheter for norsk leverandørindustri i et marked som er betydelig større enn det norske.

Klima og miljøminister Ola Elvestuen uttalte I forbindelse med at NOx-avtalen 2018-2025 ble godkjent av EFTAs kontrollorgan ESA: " Jeg vil berømme næringslivet og NOx-fondet for arbeidet de gjør for å få ned utslippene. Bidragene fra NOx-fondet har særlig betydd mye for introduksjonen av lav- og nullutslippsteknologi som LNG og elektrisk drift på skip". Denne uttalelsen faller inn i en lang rekke av uttalelser fra politikere og næringslivsledere, som viser en bred enighet om at NOx-fondet er et godt virkemiddel.

NOx-fondet har siden 2008 og ut 2018:
• Gitt støtte til ca. 1 000 prosjekter
• Utbetalt over 4 milliarder kroner til NOx-reduserende tiltak
• Redusert over 35 000 tonn NOx
• Bidratt til at Norge har klart å overholde utslippsforpliktelser iht. internasjonale regler
• Bidratt til betydelig utvikling og spredning av miljøteknologi

 
 Illustrasjon av hvordan NOx-fondet fungerer