Regjeringen foreslår å nesten halvere bevilgningen til Enova, den kuttes med 3,8 milliarder til 4,1 milliarder kroner. - Regjeringen bremser i det øyeblikket omstillingen i tungtransporten trenger fart, mener Jan Carsten Gjerløw i GLP.
Det dramatiske kuttet til Enova skjer samtidig som regjeringen Klimastatus og -plan peker ut tungtransport som den største enkeltsatsingen for utslippskutt frem mot 2030. Det henger ikke sammen.
- Vi oppfatter norsk transportbransje som fremoverlent og omstillingsvillig, men de opplever stadig usikkerhet knyttet til politiske føringer. Nesten åtte av ti nye tunge lastebiler hittil i år fortsatt ikke fossilfrie, og stortingets mål er at alle skal være det innen tre år. Bare 17 prosent av nye langdistansebusser hittil i år er nullutslipp, stortingets mål er 75% innen 2030. Private aktører innen transport og infrastruktur satser på omstilling og tar stor økonomisk risiko. Signalene regjeringen nå sender, skaper alt annet en trygghet og forutsigbarhet, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw i Grønt Landtransportprogram.
GLP mener dessuten at budsjettet sender motstridende signaler:
Mangler forutsigbarhet
Stoltenberg sa under fremleggelsen i Stortinget at «Klima- og energifondet er stort og vil ha et stort økonomisk handlingsrom for å støtte klima- og energiprosjekter». Gjerløw mener at selv om fondet fortsatt mange miliarder kroner, endrer ikke det effekten av det store kuttet.
- Signalet fra statsbudsjettet er det bransjen leser, og Enovas styringsavtale prioriterer utslippskutt, ikke tungtransport spesielt. For private aktører som skal investere i fossilfrie kjøretøy eller lade- og fylleinfrastruktur, skaper dette nå ny usikkerhet. Investeringen har lang levetid og høy risiko. Enovas støtte er ofte det som får beslutningen til å bli positiv. Når støtten kuttes, avgiftene lempes og virkemidlene bare «vurderes», utsetter bedriftene beslutningen eller velger diesel, sier Gjerløw.