Norge beholder plassen som ledende i Europa på utrulling av fossilfrie tunge lastebiler, ifølge ferske tall fra ACEA. Mens Norge har nokså jevn fordeling mellom el og biogass, troner Sveits suverent på toppen når det gjelder elektrisk andel.
Organisasjonen for de europeiske bilprodusentene, ACEA, publiserer hvert kvartal registreringstall for tunge kjøretøy alle land i Europa. Statistikken viser antall registrerte busser, lette og tunge lastebiler, samt en fordeling på drivlinjer. Registreringstallene etter tredje kvartal viser at Norge fortsatt er på topp i andel fossilfrie lastebiler, både når det gjelder de lette og tunge.
Illustrasjon GLP. Data fra ACEA. *) Kategorien Gass omfatter brenselceller, biogass / naturgass, LPG og E85/etanol.
For de lette lastebilene (3,5-16 tonn) er andelen fossilfritt etter tredje kvartal hele 68,6%, mens den for tunge lastebiler (> 16 tonn) er 26,4%. For de tyngste følger Sveits og Sverige relativt tett på Norge med henholdsvis 24,4% og 22,4%. Nederland på fjerdeplass har en andel på 12,8%. Et stort lastebilmarked som Tyskland finner vi først på en skuffende på 10. plass, med kun 7,1% elektriske og gasslastebiler.
Elektrisk stemning i Sveits
Mens Norge stikker av med førsteplassen totalt blir vi henvist til andreplass både for andel tunge biogasslastebiler og andel elektriske lastebiler. Det er Sverige som stikker av med seieren på biogass, kun 0,1 prosentpoeng foran Norge. At Finland er på tredjeplass viser at biogass har en solid posisjon i transportsektoren i de nordiske landene.
Illustrasjon GLP. Data fra ACEA. *) Kategorien Gass omfatter brenselceller, biogass / naturgass, LPG og E85/etanol.
Like jevnt er det ikke i toppen for de tunge elektriske lastebilene. Her er Sveits suveren, med hele 24,2%. Også her tar Norge andreplassen med 14,4%, mens Nederland er nummer tre med 11,1%.
Illustrasjon GLP. Data fra ACEA.
Daglig leder Jan Carsten Gjerløw i GLP mener årsaken til den elektriske suksessen i Sveits er knyttet til en ytelsesbasert avgift for tunge kjøretøy (Leistungsabhängige Schwerverkehrsabgabe, LSVA), som tunge kjøretøy er underlagt.
- Avgiften er basert på tilbakelagt distanse, tillatt totalvekt og utslippsklasse. Elektriske lastebiler er for tiden unntatt fra disse avgiftene, men vil bli inkludert i systemet trinnvis i perioden 2031–2035, sier Gjerløw.
Ifølge GLPs svenske samarbeidspartner 2030-sekretariatet, kan en elektrisk lastebil med en årlig kjørelengde på 100 000 kilometer spare et beløp tilsvarende ca. 6,5 millioner svenske kroner i perioden 2026–2035, takket være de differensierte avgiftene innenfor rammeverket til LSVA.
- I Sveits ser man en tydelig omstillingseffekt av veiprising med differensierte satser for de ulike utslippsklassene. Det er verdt å merke seg når regjeringen nå etter krav fra stortinget utreder virkemidler mot fossile busser og lastebiler. Vi i GLP kommer tilbake til erfaringer fra Sveits og andre land som har tatt i bruk veiprising, sier Jan Carsten Gjerløw.
Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i GLP.