Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt frem mandag. Det mest positive i et klimaperspektiv er økningen av CO2-avgiften på diesel, uten at veibruksavgiften settes ned tilsvarende. Det gir en reell forskjell i driftskostnader for de som velger klimavennlig drivstoff, som el. Samtidig senkes veibruksavgiften på bensin mer enn den økes gjennom CO2-avgiften. Så for personbiler gjøres det mindre attraktivt å velge el.

-          Økt CO2-avgift er sannsynligvis det viktigste enkelttiltaket for å gjøre grønn energi mer konkurransedyktig. Samtidig nulles økningen ut av andre lettelser. Dermed fortsetter regjeringen å levere klimatiltak med den ene hånden og ta med den andre, sier Ingelin Noresjø, daglig leder i Grønt Landtransportprogram.

Tungbilpakken er der – men hvor?

Noresjø mener det er gode nyheter at det bevilges 1,2 milliarder til tungtransporten gjennom Enova, men hun savner en tydeligere prioritering.

-          Bevilgningen til Enova vil bidra til å redusere risiko for næringen når den skal omstille seg, enten det dreier seg om kjøp av elektriske lastebiler, eller bygging av infrastruktur som hydrogenstasjoner. Vi savner derimot konkrete tiltak gjennom regjeringens tungbilpakke. Dette har de gjemt i en sekkepost til Statens vegvesen, uten nærmere spesifisering. Hvordan regjeringen følger opp NTP og tungbilpakken, er derfor foreløpig uklart, sier hun.

Økt bevilgning til Enova, men satsing på biogass mangler

I følge Noresjø virker det som at regjeringen fremdeles ikke forstår biogassens rolle for å få ned utslippene i transportsektoren.

-         Frem mot 2030 er overgangen fra diesel til biogasslastebiler helt nødvendig for å få ned utslippene i transportsektoren. Her er bransjen samstemt og klar til å bruke biogass. Vi synes derfor det er rart at biogass ikke prioriteres verken gjennom Enova eller Bionova. Det virker som regjeringen tror elektrifisering og hydrogen er de eneste løsningene. Det er ikke det bransjen forteller oss, sier hun. 

Regjeringen varslet i fjor at de ville følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt biogassproduksjon i Norge. Innen høsten 2024 skulle det foreligge en plan. I budsjettet for 2025 utsettes dette igjen og blir en del av en helhetlig plan for norske biogassressurser.

-          Vi forventer at regjeringen girer opp satsningen på biogass. Vi behøver energien, arbeidsplassene og sirkulærøkonomien som ligger i biogassen. Det er svært synd at dette stadig skyves ut i tid uten en plan for når det vil skje.

Tapt mulighet

Grønn bok varsler økning i omsetningskravet jo nærmere 2030 man kommer i alle sektorer. Men nivået fra 2024 videreføres inn i 2025. Med lite forklaring om hvorfor.

-          Omsetningskravet for biodrivstoff står stille. Potensialet for utslippsreduksjoner ved bruk av biodrivstoff er langt større enn det som benyttes i dag. Det er en tapt mulighet til å få ned utslippene enda raskere, og regjeringen skyver kostbare men effektfulle tiltak foran seg, sier Noresjø.

Uklart hva regjeringen vil med hydrogen

Regjeringen sliter tydeligvis med å utvikle en hydrogenpolitikk. Uten å nevne konkrete tiltak, vises det i Grønn Bok til kunnskapsgrunnlag og utredninger uten å tidfeste når og hvordan regjeringen vil bidra til å bygge opp en uavbrutt verdikjede for hydrogen i Norge.

-          Regjeringen må forsterke dialogen med hele verdikjeden i arbeidet med sin hydrogenpolitikk. Og bestemme seg for hva de vil, for her var det ikke mye konkret, fortsetter Noresjø.

Nedprioriterer program for utslippskutt

Veitrafikk og annen transport er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Grønt Landtransportprogram er trolig det viktigste offentlig-private samarbeidet for å få ned utslipp fra transportsektoren. 

-          Vi opplever dessverre at det offentlige bidraget til Grønt Landtransportprogram igjen har en reell reduksjon. Støtten til GLP er foreslått til 1,6 millioner, noe som er under en fjerdedel av hva næringen selv legger inn. Det er synd at regjeringen ikke ser verdien og styrken av å samles på tvers. Vi hjelper bransjen med målrettede utslippskutt gjennom pilotprosjekt, analyser og kunnskapsbygging. Økt støtte til GLP ville vært en god investering for en regjering som har ambisjoner om å nå klimamålene i 2030, avslutter Noresjø.