– Vi ser fram til å samarbeide med Samferdselsdepartementet om en handlingsplan for utvikling av mer alternativ infrastruktur i Norge sier Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i Grønt Landtransportprogram. 

AFIR fastsetter blant annet obligatoriske nasjonale mål for utbygging av infrastruktur for elektrisitet og hydrogen for veigående kjøretøy, tog, fartøy og stasjonære fly. Forordningen fastsetter også felles tekniske spesifikasjoner og krav om brukerinformasjon, fremlegging av data og betalingsløsninger. Forordningen ble vedtatt av EU i juli 2023 og trådte i kraft i april 2024. Nå ønsker regjeringen at den også skal gjelde for Norge.

Forordninger skal i henhold til EØS-retten gjennomføres i nasjonal rett i sin helhet. Det er dermed ikke rom for å innføre nasjonale bestemmelser, med mindre det er behov for nasjonal tilleggsregulering som går utover kravene i forordningen. Samferdselsdepartementet mener også at det er nødvendig å fastsette en del utfyllende nasjonale bestemmelser til forordningen, særlig om betalingsløsninger, tilsyn, kontroll og sanksjoner ved manglende etterlevelse.

I rute med ladestasjoner til tungtransport

I følge Samferdselsdepartementet viser Statens vegvesens analyser at Norge i all hovedsak oppfyller kravene i AFIR når det gjelder utbyggingen av ladeinfrastruktur. Departementet vurderer det som realistisk å oppnå kravet i forordningen for kjøretøy om maksimalt 60 km avstand mellom hver ladepark på TEN-T-hovedveinettet og 100 km på det samlede TEN-T-veinettet, innen utgangen av 2030.

Usikkerhet knyttet til hydrogenstasjoner

AFIR stiller krav om at det innen utgangen av 2030 skal etableres offentlig tilgjengelige hydrogenfyllestasjoner med maksimal avstand på 200 km mellom hver stasjon langs TEN-T-hovedveinettet, og én hydrogenfyllestasjon for hvert byknutepunkt («urban node»). Departementet viser til at de tre veistrekningene som utgjør hovedveinettet i Norge (Örje-Oslo, Svinesund-Oslo og Riksgrensen-Narvik) er under 200 km, og mener derfor at kravet til fyllestasjoner for hydrogen i forordningen i utgangspunktet ikke slår inn.

Oslo blir byknutepunkt

Det per i dag er ingen byknutepunkter i Norge, men ifølge departementet har Oslo kommune meldt interesse og det er foreslått for EU-kommisjonen at Oslo blir Norges eneste byknutepunkt. Det vil innebære etablering av minst én hydrogenstasjon i Oslo-området.

Grenseoverskridende samarbeid

AFIR krever også at landene sikrer etablering av infrastruktur for grenseoverskridende transport. Departementet har i proposisjonen ikke nevnt hva det får å si for etablering av lade- eller hydrogenstasjoner på norsk side av grensen. Tilrettelegging for utslippsfri transport over landegrensene er noe GLP allerede jobber med gjennom Interreg-prosjektet SEALS. Målet med prosjektet er å legge til rette for en utslippsfri korridor for tunge kjøretøy fra Norden til kontintet.

-Artikkel 14 i AFIR krever at landene utarbeider en handlingsplan med tiltak som beskrivelser hvordan definerte krav for hver transportform skal oppfylles. Det er en detaljert liste over hva handlingsplanen skal inneholde, og det stilles krav til medvirkning fra både interessenter og myndigheter. Vi i Grønt Landtransportprogram er godt poisjonert til å bidra med innspill til handlingsplanen ettersom at vi allerede er involvert i et EU-finansiert prosjekt om å etablere en utslippsfri korridor i ØKS-regionen, sier Jan Carsten Gjerløw.

Jan Carsten Gjerløw, daglig leder i GLP.

Se proposisjonen til Stortinget her