Statsbudsjettet 2026: Viktige klimasignal, men behov for tydeligere retning for grønn transport

Publisert

Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2026.

 Daglig leder i Grønt Landtransportprogram (GLP), Ingelin Noresjø, mener budsjettet inneholder både positive og utfordrende signaler for arbeidet med grønn omstilling av transportsektoren.

– Budsjettet viser at regjeringen har noen ambisjoner på klimaområdet, men det er bekymringsfullt at flere sentrale virkemidler for grønn omstilling likevel svekkes, sier Noresjø.

Hun viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Enova med 24 prosent og å fjerne støtten til GLP på 1,6 millioner kroner.

– GLP samler hele bransjen for å finne løsninger som kutter utslipp i landtransporten – et område som står for om lag 10 prosent av Norges totale utslipp. Når støtten til dette arbeidet fjernes, risikerer vi å miste viktig fremdrift i omstillingen. Vi håper Stortingets budsjettforhandlinger vil gi en tydeligere prioritering av klima og transport, sier Noresjø.

 Et viktig og positivt signal

Noresjø trekker også frem at regjeringen viser vilje til å bruke økonomiske virkemidler for å fremme grønn omstilling.

– Økningen i CO₂-avgiften og veibruksavgiften er et tydelig og positivt signal. Å gjøre det dyrere å forurense er et av de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp. Det er bra at regjeringen tydeliggjør denne kursen fra tidligere budsjettår, sier hun.

 Behov for helhetlige tiltak

GLP peker på flere punkter i budsjettet som er særlig viktige for utviklingen av grønn transport i 2026:

  • Støtten til Enova reduseres fra 7,8 mrd. kroner i 2025 til 5,9 mrd. kroner i 2026 (−24 %).
  • Ingen spesifikk satsing på grønn transport gjennom regjeringens tungbilpakke.
  • CO₂-avgiften skal trappes opp videre til 3400 kroner (2025-priser) innen 2035.
  • CO₂-avgiften på mineralolje øker med 17 %, og veibruksavgiften med 9 %.
  • Samlet sett øker avgiftene for diesel med 14 %.
  • Omsetningskravet for biodrivstoff økes med 1 prosentpoeng, til 20 % – lavere enn tidligere anslått.
  • Regjeringen vurderer å øke engangsavgiften for varebiler med forbrenningsmotorer, og har et nytt mål om at alle nye varebiler skal være nullutslipp fra 2029.
  • Manglende tiltak for å nå målet om 1 TWh årlig produksjon av biogass.

– Vi trenger forutsigbare rammevilkår og tydelige insentiver som gjør det mulig for næringslivet å ta grønne valg, sier Noresjø. – Samtidig anerkjenner vi at regjeringen med økt CO₂-avgift sender et viktig signal om at klimavennlige løsninger skal lønne seg.