Selv om andelen lav- og nullutslippskjøretøy i Europas kjøretøyflåte vokser hurtig, er det fortsatt en lang vei å gå. Kommisjonen vil foreslå en revidering av CO2 utslippsstandardene for personbiler og varebiler, og vil også vurdere de nåværende standardene for tyngre kjøretøy.
Biler som selges i dag slipper ut betydelig mindre forurensende stoffer enn i 2015. Men mer kan gjøres: det kommende forslaget om strengere utslippsstandarder for luftforurensende stoffer for kjøretøy med forbrenningsmotor (Euro 7) vil sikre at bare fremtidssikre lavutslippsbiler kommer på markedet.
EU-kommisjonen slår fast at det fremdeles er behov for omfattende politiske insentiver for å stimulere etterspørselen etter nullutslippskjøretøy. Karbonprising, veiavgifter, ladenettverk langs veier, samt en revisjon av regler for vekter og dimensjoner for tunge kjøretøy trekkes frem som tiltak for å øke etterspørselen etter nullutslippskjøretøy.
EUs rammeverk for trafikksikkerhet bør tilpasses for å sikre at kjøretøy overholder standardene for sikkerhet og utslipp i løpet av sin livssyklus.
Da dekk både kan forårsake støy og mikroplast, bør høykvalitetsdekk promoteres da disse kan redusere energiforbruk og utslipp samtidig som at de opprettholder kjøretøysikkerheten.
Fornybart og karbonfattig drivstoff må distribueres i stor skala uten forsinkelser. Kommisjonen vil vurdere ytterligere tiltak for å støtte disse drivstoffene, muligens gjennom minimumsandeler eller kvoter gjennom en revisjon av fornybarhetsdirektivet.
For veitransport er nullutslippsløsninger allerede i bruk. Produsenter investerer nå tungt i batterielektriske biler. Produsenter investerer også i hydrogen-brenselcellekjøretøyer, spesielt for bruk i kommersielle flåter, busser og tungtrafikk. Energieffektivitet i hele livssyklusen skal være et kriterium for fremtidig valg av teknologier. Teknologiske løsninger i en overgangsfase bør også overholde CO2- og forurensningsstandardene. Jernbanetransport må elektrifiseres ytterligere; og der dette ikke lar seg gjøre bør bruken av hydrogen økes.
Luftfart og sjøfart har større karbonutfordringer de neste tiårene på grunn av mangel på markedsklare nullutslippsteknologier, lang utviklingstid og livssyklus for fly og fartøy, betydelige investeringsbehov i nødvendig drivstoffproduksjon og infrastruktur, og den internasjonale konkurransen som disse sektorene preges av. Likevel er det et akutt behov for tiltak i disse sektorene da EUs internasjonale utslipp fra luft- og sjøfart har økt med mer enn 50 prosent siden 1990. Initiativene ReFuelEU Aviation og FuelEU Maritime vil øke produksjonen og opptaket av bærekraftig drivstoff for luft- og sjøfart. Kommisjonen vil også vurdere å etablere "Renewable and Low-Carbon Fuels Value Chain Alliance", der myndigheter, industri og sivilsamfunn vil samarbeide for å øke tilførselen og distribusjonen av de mest lovende drivstoffene for fremtiden. Det blir også viktig for EU å jobbe tett med The International Civil Aviation Organization og The International Maritime Organization, og utvikle distruptive teknologier for å bringe nullutslipps-fartøy og -fly på markedet.
Økt distribusjon og bruk av fornybare drivstoffer må gå hånd i hånd med etableringen av en omfattende lade- og fylleinfrastruktur. Innen 2030 skal 1000 hydrogenfyllestasjoner og 3 millioner offentlige ladestasjoner være på plass i Europa.
Det må bli en slutt på fragmenteringen og den omfattende mangelen på interoperable lade- og fylletjenester for alle transporttyper i Europa.
