Om Grønt Landtransportprogram

Grønt Landtransportprogram er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene for tunge kjøretøy med 55 prosent innen 2030. Det gjør de ved å samle bransjen og sette i gang infrastrukturprosjekter for elektrisitet, biogass eller hydrogen. Vi har 72 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner som representerer de viktigste aktørene i transport- og energisektoren.

Utslippene er størst i transportsektoren

Transportsektoren er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige CO2-utslipp. Det er fire millioner tonn mer enn olje og gass på andreplass. De største utslippene i transportsektoren kommer fra tunge kjøretøy som lastebiler, anleggsmaskiner, busser og varebiler. I 2022 utgjorde utslipp fra tunge kjøretøy nesten 10 prosent av Norges totale utslipp.

Grønn omstilling gir sjåførene en bedret arbeidshverdag

I tillegg til å være et effektivt virkemiddel for å nå klimamålene, er det også andre fordeler med grønn omstilling i transportsektoren. Grønn omstillingen forbedrer arbeidshverdagen til Norges ca. 40 000 lastebilsjåfører. Elektriske lastebiler gir en bedre kjøreopplevelse sammenlignet med diesel. Dette fordi elektriske lastebiler er mer stillegående. I tillegg vil behovet for lengre ladetid gjøre at sjåførene tilbringer lenger tid på energistasjonene. Det gjør at de som drifter stasjonene kan investere mer i hygiene, mattilbud og rekreasjon for sjåførene.

Nye transportløsninger gir Norge mer energi og industriutvikling

For å klare omstillingen må vi satse på flere løsninger. Elektrifisering løser ikke alt. På lengre strekninger er batteriene foreløpig for tunge. Vi trenger derfor andre løsninger som biogass og hydrogen. Ved å stase på biogass kan vi raskt kutte utslipp, produsere mer energi som ikke belaster strømnettet og skape arbeidsplasser. Hydrogen vil ta lenger tid å utvikle, men også her er det store muligheter for både energiproduksjon, industriutvikling og arbeidsplasser.        

Innspill til grønn omstilling i tungtransporten:

• CO2-avgiften settes opp, uten at avgiftene på fossilt drivstoff settes ned.
• Veibruksavgiften for biodrivstoff settes ned.
• Det etableres et CO2-fond for transportsektoren under liknende modell som NOX-fondet.
• Målet fra Nasjonal Transportplan om 80-90 døgnhvileplasser prioriteres og kombineres med å bygge ut ladeinfrastruktur for tyngre kjøretøy.
• Eksisterende døgnhvileplasser bygges ut og tilpasses ladeinfrastruktur for tyngre kjøretøy. Ansvaret for dette bør tillegges Statens vegvesen.
• Hurtiglading for tungtransporten prioriteres ved raskere saksbehandling av nettselskaper og kommuner, og tilrettelegging for infrastruktur og areal.
• Det må vurderes en utforming av effektleddet som bedre reflekterer bruksmønsteret til ladeoperatørene og hensyntar at det er store variasjoner i effektuttaket.
• Høye anleggsbidrag gjør utbygging ulønnsomt langs viktige transportårer. Ved nødvendige logistikk-knutepunkt der det ikke er kommersielt gunstig å etablere (selv med Enova-støtte) bør det vurderes om Statens vegvesen bør få midler til å tilrettelegge for nett-tilknytning og heller sette drift og utstyr «over asfalten» ut på anbud.
• Det må gjøres mulig å utnytte strømkapasitet bedre ved fleksibel tilknytning til nettet og bruk av batteriløsninger.
• Videreføre ordning der bærekraft vektes med 30 prosent i offentlige anskaffelser.
• Stille nullutslippskrav ved kjøp av offentlige tjenester med langdistansebusser.
• Videreføre bompengefritak for tunge nullutslippskjøretøy frem mot 2030.
• Utvide satsningen på utslippsfrie anleggsplasser.
• Eiere av logistikksentraler må planlegge for fossilfri fylle- og lademuligheter på havner, ferjekaier, jernbaneterminaler og industriparker.
• Infrastruktur for lading og fylling for næringstransport / offentlig transport må i størst mulig være tilgjengelig for alle. Åpne anlegg er viktig.
• Det bør vurderes om ladeinfrastruktur for tyngre kjøretøy bør prioriteres som kritisk infrastruktur.
• Prioritere utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy i bynære strøk. For lengre strekninger bør biogass, biodrivstoff og hydrogen prioriteres.
• Virkemiddelapparatet må prioritere økt biogassproduksjon, eksempelvis ved et nytt program for storskala utrulling av kjent teknologi. Gjerne gjennom Bionova.
• Det må innføres forutsigbare støtteordninger som kombinerer investeringsstøtte og lån i hele verdikjeden til nye biogassanlegganlegg. Rammen bør være minst 300 millioner årlig.
• Fritak for merverdiavgift på hydrogenbiler videreføres.
• Differansekontrakter for hydrogenproduksjon innføres.
• Det må vedtas en overordnet plan for hvordan verdikjeden for hydrogen skal fases inn i tungtransporten.
• Biodrivstoff må gjøres mer konkurransedyktig mot fossilt. (Biodiesel har i dag høyere veibruksavgift enn fossil diesel.)
• Vi må satse på flere løsninger for grønn omstilling i transportsektoren. Elektrifisering løser ikke alt. Biogass er sammen med elektrifisering, biodiesel og hydrogen de viktigste løsningene frem mot 2030.

Med vennlig hilsen

Ingelin Noresjø

Leder, Grønt Landtransportprogram