NY NTP: Regjeringen prioriteter utslippskutt i tungtransporten

- Transportsektoren er Norges største utslippssektor, og tungtransporten utgjør alene 10 prosent av utslippene. Det er derfor bra at regjeringen blant annet har laget en egen tungbilpakke for å få ned utslippene i neste NTP-periode, sier Noresjø.

3,7 mrd til tungbillading

Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å få ned utslippene i tungtransporten. Regjeringen prioriteter blant annet 3,7 mrd. til tungbillading innenfor Statens vegvesens ansvarsområde. Ifølge Noresjø er det viktig at disse midlene kommer i tillegg til allerede eksisterende bevilgninger.

-Vi håper at dette er midler Statens vegvesen kan disponere selv, og at midlene ikke bare er en sammenslåing av ulike bevilginger og støtteordninger fra andre programmer som for eksempel støtte gjennom Enova. For å øke utskiftingstakten av fossile kjøretøy frem mot 2030, må vi øke antall ladestasjoner med tilhørende døgnhvileplasser raskt. Her er støtte til Statens vegvesen avgjørende, sier hun.

Hun legger til:

-Det er også positivt at regjeringen vurderer plikt for det offentlige å stille nullutslippskrav ved kjøp av tjenester med langdistansebusser, ønsker bompengefritak for tunge nullutslippskjøretøy frem mot 2030 og viderefører tilskuddsordningen for utslippsfrie anleggsplasser. Dette gir forutsigbarhet for bransjen og noe vi har etterspurt lenge. 

Viktig prioritering av biogass

Noresjø er fornøyd med at biogass anerkjennes. 

-Vi merker oss at regjeringen endelig ser på biogass som en viktig løsning for transportsektoren frem mot 2030. Selv om regjeringen virker å tro at biogass er en mellomløsning, er det et viktig signal til biogass- og transportbransjen. Vi håper dette kan bidra til å få fart på produksjonen av biogass og utbygging av fylleinfrastruktur. Våre partnerbedrifter er klare på at biogass vil spille en viktig rolle i den grønne transportomstillingen. Det samme sier analysene våre, sier hun.

Skuffet over manglende satsing på hydrogen

Noresjø deler derimot ikke regjeringens fremtidsutsikter for hydrogen. Her tror hun utviklingen vil gå raskere og etterspørr en konkret plan. 

-Regjeringen tror at hydrogen først vil spille en rolle fra 2030. Det samsvarer ikke med hvordan våre partnere ser på utviklingen. Jeg er skuffet over at regjeringen ser ut til å nedprioritere hydrogen. For å klare omstillingen er vi avhengig av alle grønne løsninger. Hydrogen har sammen med biogass en rekke fordeler som el ikke har. Blant annet innen beredskap og sikkerhet.

Noresjø er derimot positiv til at regjeringen ser på biodrivstoff som et viktig tiltak og at de vurderer å øke omsetningskravet ytterligere.

Savner tydelighet

Selv om Noresjø mener det er mye positivt savner hun også tydelighet fra regjeringen.

-Vi er enig med regjeringen i at økt CO-avgift er det viktigste enkelttiltaket for å få ned utslippene. Samtidig hjelper det lite å øke CO2-avgiften, hvis veibruksavgiften på diesel og bensin settes ned slik regjeringen har gjort. Da kommer vi ingen veg. Her synes jeg regjeringen kunne vært tydeligere, sier hun.

Noresjø mener regjeringen også kunne vært tydeligere om jernbanens rolle for å avlaste landtransporten.

-Regjeringen går nå bort fra det uttalte målet om mer gods fra vei til bane og sjø. Det er et politisk signal om økt klimabyrde for lastebiler og andre tunge kjøretøy, sier hun.

Regjeringen ønsker også å vurdere reduserte takster for nullutslippskjøretøy for fergetransport. Ifølge Noresjø holder det ikke.

-Regjeringen må kunne gjøre mer enn å vurdere fritak for tunge kjøretøy. Her burde de bare slått fast at dette skal innføres. Det ville gitt transportaktører langs den langstrakte kysten vår veldig gode incentiver til å investere i nullutslippskjøretøy, sier hun.