Rapporten er utført av analysebyrået Stakeholder på oppdrag fra Grønt landtransportprogram, og ble lansert i forbindelse med vårt biogass-pilotprosjekt. Den viser at veksten i gasslastebiler så langt i 2022 har vært svært høy i Norge, særlig sammenliknet med det europeiske kontinentet som en helhet.
På oppdrag fra Grønt Landtransportprogram og deres biogasspilot har Stakeholder utarbeidet denne rapporten om biogassmarkedet i Norge, og hvordan det påvirkes av dagens prisutvikling på naturgass. Tidsrammer og budsjett tillater ikke å gi en fullstendig beskrivelse av markedet og deres aktører. Man har etter beste evne forsøkt å gi et bilde av hvordan energikrisen i Europa påvirker tilbudet og bruken av biogass for landtransporten, og hva konsekvensene kan bli fremover.
Rapporten viser at veksten i antall gasslastebiler i 2022 har vært meget høy i Norge, og markert lavere i Europa som helhet. Det avgjørende for utviklingen av gasslastebiler de neste årene er om biogassprisen i Norge vil stige og nærme seg gassprisen i Europa.
Biogass på buss er i ferd med å fases ut av el-busser i bynære strøk, men dette kan endres hvis fylkene, som bestiller kollektivtrafikken, legger føringer for bruk av biogass.
Hvis prisen på biogass for lastebileierne holdes under prisen på diesel, slik at totalkostnadene for en gasslastebil er lavere enn for en dieselbil, vil vi kunne ha 8000 gasslastebiler på veien i 2030, altså 11-12 prosent av en samlet flåte på cirka 70 000. Mange av de andre lastbilene vil da være elektrifisert. Virkelig tunge biler vil sannsynligvis være tjent med gass- eller dieselmotor også etter 2030. Allerede ved utgangen av 2022 venter vi at det er 780 gasslastebiler i Norge, som er flere enn antall gassbusser. Hvis biometanprisen for lastebileierne blir høyere enn dieselprisen, slik at totalkostnadene for lastebileieren blir vesentlig høyere vil det sannsynligvis være færre gasslastebiler på veien i Norge i 2030 enn i dag.