Hvordan kan vi tilrettelegge for grønn omstilling i landtransporten? Programleder for lanseringswebinaret til Grønt landtransportprogram Aslak Bonde inviterte Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i Miljøstiftelsen ZERO, og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til diskusjon.
Miljøstiftelsen ZERO er medlemsorganisasjon i Grønt landtransportprogram, og har vært engasjert i samarbeidet med næringsorganisasjonene helt siden Veikartet for næringslivets transporter ble utarbeidet i 2016.
Christine Holtan Bøgh er fagansvarlig for transport i ZERO, og jobber med overordnet transportpolitikk, teknologi og spydspissene i markedet for utslippsfrie og fornybare løsninger. Hun har mer enn 20 års fag- og ledererfaring fra flere sider av transportsektoren inklusive Norges Lastebileier-Forbund (NLF), NAF – Norges Automobil Forbund, Vegdirektoratet, Volvo Trucks og Ruter AS. Hun har også vært daglig leder for Oslo Høyre.
Hva forventer du av myndighetene Christine Holtan Bøgh?
- Dette handler om et samarbeid. Klima og miljøministeren nevnte blant annet at vi skal nå noen mål. Halvparten av nye solgte tunge kjøretøy skal være utslippsfrie som skrevet i Nasjonal Transportplan. De målene må vi nå, sier Holtan Bøgh.
Holtan Bøgh påpeker at vi er i handlingens tiår.
- Vi har samhandlingsavtaler med EU som tilsier at vi må gjøre ting som virker og gjøre det ganske raskt. Det skjer mye der ute - det er stor teknologisk utvikling innenfor flere kjøretøygrupper. Spørsmålet er om det går fort nok. Det å få tempoet opp handler både om politikk, og det handler om næringslivets egne gjennomføringstiltak, sier Holtan Bøgh.
Christine Holtan Bøgh forklarer at transportsektoren er svært sammensatt og til dels komplisert. Det er ikke bare én sektor, men flere områder innenfor sektoren som kanskje trenger flere ulike tiltak og virkemidler hver for seg for at dette skal fungere. Hun trekker frem tungtransporten som et eksempel:
- Tungtransporten henger etter i utviklingen, og det er gode grunner for det. Det er en bransje som preges av lave marginer og sterk konkurranse fra aktører i utlandet. Man kan ikke drive grønn omstilling på rød bunnlinje. At bransjen går sammen om et felles samarbeid, hvor de kommer til bordet, får være med å diskutere felles tiltak, og i neste omgang kan være med på å gjennomføre dem er en forutsetning, sier Holtan Bøgh.
Holtan Bøgh syns det er interessant å delta på lanseringswebinaret og høre næringslivets egne historier på hva de har behov for i den grønne omstillingen. Hun peker på tilgang til lade- og fylleinfrastruktur som en viktig forutsetning for at bedrifter investerer i nye kjøretøy.
Flere av bedriftene som deltok på lanseringswebinaret har nettopp nevnt ladeinfrastruktur og langsiktige rammevilkår som kritiske elementer for overgangen til lav- og nullutslippsteknologi i næringstransporten på land. Programleder Aslak Bonde ga klima- og miljøministeren utfordringen:
- Dette er jo først og fremst et offentlig ansvar, Sveinung Rotevatn?
- Jeg forstår godt behovet for forutsigbare rammevilkår og langsiktige signaler. Dette er noe av det viktigste i klimaplanen som har blitt lagt frem, nemlig at nå gir vi et tiårsperspektiv, både når det gjelder hvor mye vi skal redusere utslippene, hvor mye det kommer til å koste å slippe ut, og hva som blir de viktigste virkemidlene blant annet innen offentlige innkjøp, som også er veldig viktig for transportnæringen, sier Rotevatn.
Når det gjelder lade-og fylle-infrastruktur sier Rotevatn at han har full forståelse for at det er en utfordring for mange bedrifter. Han forklarer videre at det er en avveining fra myndighetenes side hvorvidt man skal begynne omstillingen med utbygging av lade-og fylle-infrastruktur, eller begynne med kjøretøyene, eller hvorvidt man kunne begynt disse to prosessene samtidig. Rotevatn sier at mye av lade- og fylleinfrastruturen må skje på kommersiell basis, samtidig som regjeringen erkjenner at omstillingen går for tregt og at mer må skje.
Holtan Bøgh mener vi trenger begge deler, og sier det er en fordel hvis dette kan kommersialiseres så raskt som mulig, og det er aktører der ute som ønsker å gjøre forretning på ny energi for kjøretøy. Hun tror samtidig at staten bør gå inn med en grunninvestering for å sørge for at infrastrukturen ligger i forkant av forventningene til private kjøretøy-investeringer. Holtan Bøgh trekker frem de viktigste transport-knutepunktene som et godt startpunkt for de statlige investeringene.
- Bedriftene og virksomhetene sier at når tilgangen på forutsigbar energi er til stede så kan de drive bedriften sin på en måte som gjør at de vet at de har driftssikkerhet. Det er kanskje et av de viktigste kriteriene for enhver transportbedrift som driver næring, sier Holtan Bøgh.
Hvis rørleggerne står i kø foran ladestasjonen og ikke jobber, så kan vi vel risikere en skikkelig backlash, spør programleder Aslak Bonde klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Vi bor i et land med store avstander og kalde vintre, så det er ikke naturen som legger til rette for at vi har fått til elbilveksten i Norge. Vi har fått det til fordi myndighetene har klart å samarbeide med næringslivet og fått infrastrukturen opp å gå. Men det er en annen problemstilling når det gjelder tungtransporten. Vi har kommet kortere, vi har ikke like gode virkemidler per nå.
Klima- og miljøministeren sier han hører hva som blir sagt og ser problemstillingen. Han peker på at de har jobbet en del med havnene og fått opp landstrøm en del plasser, men sier at mer må skje. Rotevatn tror det er rom for mange energibærere og at man ikke er nødt til å ta et valg mellom fremdriftsløsninger.'
- Vi må også passe på at de programmene vi har i det offentlige er innrettet på en måte som gjør at vi får det grønne skiftet i næringstransporten opp å gå. Enova har mandat til å støtte utbyggingen av både fylleinfrastruktur og ladeinfrastruktur, og de gjør det, men det er absolutt mulig å gi innspill på hvordan programmene våre kan bli enda bedre, sier Rotevatn.
Christine Holtan Bøgh fikk siste ordet:
- I næringstransporten og tungtransporten trenger man en pakke og en sammensetting av flere former for virkemidler. Man trenger bruksfordeler, gode støtteordninger, krav i både offentlige og private kontrakter, og tilgang på energi til kjøretøy.