Grønt landtransportprogram

Bidra til å halvere klimautslippene fra transport innen 2030.

Innhold

Teknologistatus for anleggs- og landbruksmaskiner

Hvilke muligheter finnes det innen lav- og nullutslippsteknologi for anleggs- og landbruksmaskiner i dag? Norsk Landbruksrådgivning og Maskinentreprenørenes Forbund diskuterte mulighetene og utfordringene innen sine bransjer på lanseringswebinaret for Grønt landtransportprogram.

I en samtale om teknologistatus for anleggs-og landbruksmaskiner deltok Norsk Landbruksrådgivning ved ansvarlig for maskinteknikk og presisjonslandbruk Jogeir Agjeld, og Maskinentreprenørenes Forbund ved kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for ti regionale rådgivingsenheter med til sammen 24.000 medlemmer og 330 ansatte over hele landet. NLR er et bindeledd mellom forskningen og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer litt over 2200 små, mellomstore og store bedrifter. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men MEF organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.

Utslippsfrie anleggsmaskiner i en tidlig innovasjonsfase

Fredrik Tronhuus, kommunikasjonssjef i MEF forteller at utslippsfrie anleggsmaskiner i dag er i en tidlig innovasjonsfase. De siste årene har det i hovedsak vært to leverandører av elektriske gravemaskiner, men Tronhuus ser nå at stadig flere leverandører melder seg på det elektriske kappløpet.

- Dagens maskinpark i anleggsbransjen er i stor grad klar for å kjøre på avansert biodiesel, altså fossilfritt. Dette reduserer utslippene av klimagasser med 75 til 90 prosent. Jeg mener dette er en farbar vei som regjeringen har sagt at de vil trekke de offentlige kontaktene i retningen av, for å smøre overgangen til nullutslippssamfunnet, sier Fredrik Tronhuus.

 

Mange har sett elektriske gravemaskiner i sving – de finnes, og det kommer stadig flere. Tronhuus betegner disse som en serie prototyper, da det er snakk om konvensjonelle dieselmaskiner som er elektrifisert.

- Det ble levert snaut 20 elektriske gravemaskiner i fjor, noe som utgjør 0,5% av det totale årlige gravemaskinsalget på om lag 4000 enheter, sier Tronhuus.

Tronhuus sier tilgjengelig kapasitet på leverandørsiden er en stor utfordring.

- Dersom man bestiller en elektrisk gravmaskin i normal størrelse, så vil det kunne ta cirka to år før du får den levert. Dette vil kunne endre seg dersom eller når de internasjonale leverandørene legger om produksjonen fra fabrikk til å være elektrisk, sier Tronhuus.

Av andre anleggsmaskiner trekker Tronhuus frem at elektriske minigravere, som typisk kan brukes av anleggsgartnere, nå er i serieproduksjon fra de internasjonale leverandørene. Det er også modeller for små hjullastere på vei fra fabrikk med elektrisk drift.

Når det kommer til hydrogen sier Tronhuus at dette er en spennende, men veldig krevende teknologi å "temme" for anleggsmaskiner.

- Arbeid i anleggsbransjene skjer ofte i ulent terreng, og det er preget av vibrasjoner og kraftige rykk. Skal man da sitte oppå en trykksatt gasstank, så har dette åpenbart spesielle HMS-utfordringer. I tillegg trengs infrastruktur for å kunne fylle ofte, sier Tronhuus.

Men det skjer en spennende utvikling innen hydrogen som drivstoff for anleggsmaskiner. Blant annet har britiske JCB har en prototype på 30 tonn i sving. Både EU og den norske regjeringen har lagt midler på bordet for utvikling av nettopp infrastruktur for hydrogen.

- Hydrogen kan være en teknologi for fremtiden i vår bransje, selv om man ikke har gjort seg så mange erfaringer enda, sier Tronhuus.

Hva om vi ser for oss en anleggsplass med ti store elektriske maskiner i sving, som alle skal lades på en noenlunde effektiv måte - hvilket effektuttak vil vi da være avhengige av?

- Det blir fort et behov for like mye kapasitet på strømnettet som en hurtigladestasjon langs motorveien. Våre prosjekter er derimot midlertidige i sin natur. Dette vil presse strømnettet lokalt og regionalt. Allerede i dag ser vi at det er krevende å få nok effekt ut for de få elektriske maskinene som er i sving, sier Tronhuus.

Tronhuus forteller at Norge er helt i front i verden når det gjelder elektrifisering av anleggsmaskiner.

- De internasjonale leverandørene snur seg mot oss, men det vil ta tid før vi får høyt volum. Pris er en utfordring for at omstillingen skal bli håndterbart for de små og mellomstore aktørene. Vi som næring skal gjennom en omstilling, men det skal også storsamfunnet, avslutter Tronhuus.

Teknologistatus for landbruksmaskiner

Elektrifisering på hver eneste gård er muligens litt vanskelig – en traktor trenger 15 Tesla-batterier bare for én dags hardt arbeid. Er det egentlig noe annet å satse på i landbruket enn litt mer bruk av biodiesel?

Vi tok en prat med Jogeir M. Agjeld som er ansvarlig for maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Organisasjonen har de fleste aktive norske bønder som medlemmer, og gir råd innen alle agronomiske fag, foruten slikt som HMS, økonomi, presisjonslandbruk og klima.

- Vi skal klare å få til omstilling innenfor landbruket også! Men å gå veien om strøm for landbruksmaskiner er svært utfordrende å få til, sier Jogeir Agjeld ved Norsk Landbruksrådgivning.

Foto: Jogeir Agjeld foran NLRs dekningsbil, som brukes til å sjekke signalkvaliteten for presisjonslandbruksutstyr, samt at den er en plattform for å formidle kunnskap om slikt. Presisjonslandbruk lar bonden drive mer effektivt og klimavennlig, for eksempel ved at det blir mindre overlapping og dermed mindre kjøring. Imidlertid kreves det både investeringer og mye ny kunnskap for å dra full nytte av mulighetene.

Agjeld peker på tre faser innen landbruket der man kan gjøre grønne grep.

  • Bruk: optimalisere driften og bruke utstyret smartere, hvor man sørger for rett utstyr til rett behov. Det er muligheter for å ta i bruk presisjonsteknologi i større grad.
  • Det andre som sannsynligvis kan ha en stor effekt er overgang til fornybar diesel. Omtrent alle maskinene vi har går på diesel, og dermed kan det meste av det også gå på fornybar diesel (biodiesel)
  • Den tredje fasen er å begynne å se på det som finnes av andre miljøløsninger. For lette maskiner finnes det alternativer. Selv om små gaffeltrucker bruker like mye diesel på et år som en traktor gjør på én dag er det viktig å ta tak også der. For tyngre maskiner er det per nå ingen nullutslippsalternativer som er tilgjengelige og vi ser ikke noe i nær fremtid.

Man kan imidlertid ikke endre gårdens eller gårdsveienes plassering.

- Dette er det som i stor grad styrer det vi kan få til innen landbrukssektoren, påpeker Agjeld.