Under GLPs Stormøte den 15. februar ble det diskutert hvorvidt ambisjonene om grønn omstilling av transportsektoren er i samsvar med virkeligheten. Veitransport er en viktig del av norsk næringsliv, men det er nødvendig å redusere klimautslippene fra denne sektoren. I dag står veitransport for hele 18% av de norske utslippene, og det er nødvendig å ta grep for å nå nullutslippsmålene i NTP.
Regjeringens nullutslippsmål for veitransporten er som følger:
- 100% av nye lette varebiler skal være nullutslipp innen 2025 (dagens status er 29%)
- 100% av nye tunge varebiler skal være nullutslipp innen 2030 (dagens status er 22%)
- 75% av nye langdistansebusser skal være nullutslipp innen 2030 (dagens status er 39%)
- 50% av nye lastebiler skal være nullutslipp innen 2030 (dagens status er 8%)
Selv om ambisjonen er oppnå disse målene, må flere hindringer overvinnes. En av de største hindringene er mangelen på nødvendig infrastruktur for lading og fylling av bærekraftig drivstoff. Eksempelvis er det per i dag kun én offentlig hurtigladestasjon tilgjengelig, og det er få fyllestasjoner for flytende biogass og hydrogen. Andre barrierer inkluderer lang saksbehandlingstid, mangel på areal, strømtilgang og manglende lønnsomhet for utbygging av ladeinfrastruktur. Det er også viktig å ta hensyn til det store fornybare kraftbehovet som vil være nødvendig for en grønn transportsektor i 2050.
Ambisiøst klimaregelverk i EU vil også påvirke Norge
Norges «miljøsjef» Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, fortalte om EU-målene og Norges forpliktelser – som skal oppnå et utslippskutt på 55 prosent i samarbeid med EU innen 2030. Det kjører et «grønt godstog» i EU - og med politikkpakker som «Green Deal» og «Fit for 55» jobbes det intenst med å kutte utslipp, og mange av disse kravene vil også bli gjeldende for Norge. Hambro fortalte at det er grunn til å regne med at transportsektoren må ta en større andel enn sitt representative bidrag.
-Norge har kuttet 4 prosent av sine miljøutslipp i løpet av de siste 30 årene, og nå skal vi halvere de på syv år, poengterte Hambro.
Manglende infrastruktur er en tydelig barriere, og nå ser man en intensivering i støtteeordninger til utbygging av ladestasjoner for tungtransport fra blant annet Enova og Oslo kommune. Miljødirektoratet anslår det er behov for 250 nye ladestasjoner før 2025 dersom man skal nå nullutslippsmålene i Nasjonal transportplan. «Elektrifiser så mye som mulig av transporten» er beskjeden fra Miljødirektoratet når det gjelder fordeling av fornybare energibærere.
«Avoid, shift, and improve» (unngå, skifte, og forbedre), er et hyppig brukt begrep i mange lands klimapolitikk:
-Mye av det jeg snakker om nå handler om ‘improve’: hva kan man gjøre for å forbedre kjøretøy og drivstoff. Men jeg tror at vi også må se på hva vi kan gjøre for å unngå transport, og for å skifte transport fra de utslippstunge til de utslippslave transportformene. Dette handler om å optimalisere logistikk, få til mer samarbeid mellom aktørene, mer samlasting og slutte å kjøre halvtomme biler, og i større grad flytte transport over på bane og sjø, sier Hambro.
Norge helt avhengig av veitransport i dag
Direktør for økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen Ove Myrvåg, presenterte to rammebetingelser; et Norge som befinner seg i Europas utkant og er avhengig av et fungerende næringsliv der en ikke kan ta sin konkurransedyktighet som en selvfølge; og hvordan Norges næringsliv er helt avhengig av veitransport.
-Vi ønsker å jobbe for å få mest mulig gods over på sjø og bane. Men slik situasjonen er i dag, og med den veksten vi ser, er 90 prosent av godstransporten på vei (målt i vekt), og 97 prosent målt i omsetning. Vi må gjøre noe med veitransporten for å nå de målene vi har satt oss, sier Myrvåg.
For å møte omstillings-utfordringene skal Statens vegvesen, Nye Veier og Enova utvikle en utrullingsplan for ladestasjoner langs riksvegnettet, med leveringsfrist 1. juli 2023. Videre skal det kartlegges egnede arealer, og etableres ladestasjoner. Statens vegvesen vil også kommunisere en tydelig utleiestrategi og utvikle en app for navigasjon, booking og betaling.
- Vi har klart hårete ting tidligere
Kommunene er viktige i denne sammenheng da de har ansvar for arealplanene i Norge, og sammen med fylkeskommunene utgjør nær 90 prosent av det norske veinettet. Kristin Weidemannn Wieland i kommunesektorens interesseorganisasjon KS, fortalte at selv om de deler klimamålene, vil hun stille spørsmålstegn til hvorvidt på er på rett vei:
-Det handler ikke om at vi skal gi opp, men at vi må samhandle og snu utviklingen slik at vi faktisk skal klare det. Vi har jo som felleskap vist at vi kan klare hårete ting tidligere, ikke minst under pandemien, hvis vi jobber sammen på tvers av privat og offentlig sektor, og på tvers av forvaltningsnivåer i offentlig sektor, sier Wieland.
Er det samsvar mellom amisjoner og virkelighet?
Programleder i Grønt landtransportprogram Ingelin Noresjø utfordret toppleder-panelet:
-Vi har fått høre mye om politiske mål. Men så er det virkeligheten her ute. Hvis jeg skal snakke på vegne av partnerbedriftene i Grønt landtransportprogram, får vi høre at det ikke er samsvar mellom de politiske målene og amisjonene og det som man opplever der ute, noe som spesielt går på infrastruktur (...)
Erling Sande roste NHO for å være tydelig på det enorme energibehovet som trengs for en grønn omstilling av transportsektoren:
- Hvis ikke vi bygger ut kraftproduksjonen får vi ikke dette til, sa Sande.
Nettkapasiteten er nok en utfordring: Sande rådet næringslivet til å tidlig gå i dialog med nettselskapene om deres behov. En debatt om hva Norge skal prioritere nett til forventes også å få økt betydning i årene som kommer. I dag gjelder et førstemann-til-mølla prinsipp, hvor de første aktørene som melder inn sitt behov for netttilgang får tilgangen og betaler for den. Sande mener dette skaper en ineffektivitet i infrastrukturbyggingen, og innrømte at det er et politisk ansvar.
Så hva gjør vi for å tette dette gapet?
Ole Erik Almlid (NHO) mener vi må bygge nett-infrastrukturen før vi har behov for den, og at vi trenger en helhetlig plan hvor alle sektorer er inkludert.
Almlid kom også med en oppfordring til myndighetene, til applaus fra salen:
- GLP bør være den staten velger som klimapartner innen landbasert transport, da får vi mye på plass.
- Vi er nødt til å samarbeide, vi er nødt til å utfordre hva vi tradisjonelt har gjort, og tørre å ta noen sjanser for å nå disse målene, var beskjeden fra Ove Myrvåg i Statens vegvesen.
Miljødirektoratet har ansvar for både klima og natur, og miljødirektør Ellen Hambro var klar i sin tale:
- Klimaendringene ødelegger naturen, så vi er ikke i mot all kraftutbygging. Tvert i mot, vi erkjenner behovet for kraftutbygging, så lenge det blir gjort på en klok måte på enkeltprosjekter. Vi har ikke sjangs i havet til å nå klimamålene hvis ikke vi får på plass mye ny fornybar energi fort, sa Hambro.
På bakgrunn av dette har Hambro sine tvil om Norge vil rekke 2030-målet da behovene er så store.
Ladeinfrastruktur - en gjenganger
Behovet for lade- og fylleinfrastruktur for fornybart drivstoff er om mulig det mest omtalte behovet for å få tungtransporten bærekraftig. Og bransjen er utålmodig:
- Lading er en nøkkel for å komme videre for å få nullutslipp i landtransporten. Det foregår nå en viktig jobb med utredning, sier Hambro.
EU stiller tøffe krav til medlemslandene i dette henseende, både når det gjelder tempo for utbygging av ladestasjoner for tungtransport og maks avstand mellom ladestasjonene.
Hvor lang tid har vi på å få til infrastruktur for utslippsfri transport i Norge?
- KS, NHO, og Naturvernforbundet la frem 13 tiltak for å øke hastigheten på konsesjonene for fornybar kraft. Det er mulig å utfordre egen praksis og gå sammen for å tenke nytt, sa Kristin Weidemmann Wieland (KS).
Hambro mener det er viktig å ikke kun tenke på hva vi kan gjøre med bilene og drivstoffet, men også hva vi kan gjøre med transportomfanget. Det er ikke så enkelt å løse politisk, men det handler om transporthuber, samarbeid, og løsninger bransjen selv kan jobbe med.
- Her syns jeg Statens vegvesens inngang var god - vi må bare begynne, sier Sande
Sande tror nettpolitikken, altså hvordan reguleringen av nettselskapene skjer, er svært viktig i denne sammenheng, og at en endring på dette feltet blir viktig fremover.
Les mer
Kontakt oss om Grønt landtransportprogram
Om Grønt landtransportprogram
Forside
